Skipperferie til Kiel med nogo attåt

1-img_6040For et par uker siden var jeg ute på en lang båtreise. Helt til Kiel. Men ikke i min egen båt, men som passasjer på Color Fantasy. Invitert og spandert på. En enbent skipper kan godt være passasjer innimellom, nemlig!

Turen gikk sammen med rederinnen og familien hennes og ble en veldig koselig tur. Jeg hadde selvsagt planlagt å ta en avstikker innom en båtutstyrsbutikk som jeg hadde funnet fram på nettet, men det ble til slutt ikke tid til det.

Det viste seg at akkurat på det cruiset vi var havnet på, helt tilfeldig, var et temacruise. Et Amcar og rock’n’roll cruise! Med konserter med rockeband som spilte klassisk 50-tallsrock og med bilutstilling på dekk 5! Så jeg hadde det ganske så hyggelig! Jeg traff også et par kjente fra den gangen jeg holdt på med nærradio og fikk slått av en liten prat.

1-img_6051På kvelden nedover, etter at det vanlige showet som bruker å være om bord var ferdig, ble jeg sittende og høre på et norsk band, Danny & The Red Hots, som spilte gamle 50-tallslåter. Jeg har hørt om bandet før, de medvirket blant annet i filmen “1958” – hvis noen husker den? – men jeg ble faktisk litt skuffet. Syntes ikke det låt så bra, selv om det var mye bedre enn de bulgarske dansebandene som spiller på disse fergenes nattklubber… Jeg fikk ikke med meg band nummer to, som gikk på etter midnatt eller noe slikt, siden jeg var litt sliten etter en lang dag og derfor køyet.

På land i Kiel dagen etter fikk jeg gjennomført en liten handlerunde og kjøpt inn endel småting og årets første julegaver. Rederinnen gjorde sine innkjøp og jeg mine. Jeg har lært litt fra henne om hvilke ting jeg kan kjøpe i Kiel som jeg sparer masse penger på i forhold til hjemme. Og da snakker jeg ikke om tobakk (er ikke-røyker) eller sprit, men andre ting, alt fra tannkrem og shampoo til bandasjer og spesialplastre. Spesielt det siste er aktuelt for meg, og her er det virkelig mye å spare sammenlignet med det jeg må ut med på apotekene hjemme!

img_0815Som sagt ble det ikke noe av det planlagte besøket på båtutstyrsbutikken som faktisk ikke lå så veldig langt fra Kielferga, men jeg fikk satt meg nedpå litt like etter brua man går over og tatt en kikk på alle trebåtene og seilskutene som ligger like ved terminalen til Color Line. Mye fint å se på der!

Russisk yacht under bygging...

Russisk yacht under bygging…

Da ferga kastet loss og satte kursen hjemover, så jeg en merkelig farkost gjennom lugarvinduet. Den lå på verftet der og så ut som en slags futuristisk seilbåt – et merkelig skue. Måtte sjekke dette opp via båtforumet, og der fikk jeg en link som beskrev båten – en russisk milliardær som bygger den! Så litt rar ut!

1-img_6048På turen hjemover ble det også tid til å ta en kikk på bilutstillingen på dekk 5. Selv om jeg ikke har lappen selv, så er jeg interessert i biler, spesielt fra 40- og 50-tall. Dessverre var det lite av interesse for meg denne gangen på dekk 5, men noe eyecandy var det så absolutt!

På en liten scene i tilknytning til utstillingen var Danny & The Red Hots i gang igjen, og jeg ble stående for å høre om de låt litt bedre denne gangen. Det gjorde de forsåvidt rent lydmessig, jeg hørte ståbassen mye bedre enn i Show Loungen dagen før, men jeg syntes ikke de spilte noe særlig bedre denne gangen heller, så jeg gikk etter tre-fire låter.

Jeg liker jo stort sett alt av musikk, også 50-talls-rock, men dette bandet traff meg rett og slett ikke! Litt synd, ettersom jeg har hørt mye om dem. Kanksje det er jeg som er vanskelig eller de som hadde to dårlige dager? 🙂

img_0827Det gikk bedre på Show Loungen senere på kvelden, da jeg fikk mitt første møte med Fat Fred And The Possumhunters! Litt av et bandnavn – og litt av et band! Har var det trøkk så det suste – i en helt annen klasse enn nevnte Danny & Co – en energisk og salig blanding av rock, swing, blues med en dyktig vokalist og frontfigur som showet skikkelig. Dette bandet traff meg skikkelig i magan, og jeg er blitt en fan av dem! Den udiskutabelt beste musikkopplevelsen på dette cruiset!

img_0824Glemte nesten å skrive om det tyske bandet som spilte før dem, Sandy & the Wild Wombats. Også dette synes jeg låt bedre enn det norske bandet – sorry! – bedre samspilte og framsto som et typisk 50-tallsband. Litt usikker, men tror de spilte en blanding av covers og egne låter, fikk bare med meg 3-4 av de siste låtene. Men absolutt godkjent!

Senere rakk jeg også å kjøpe med meg en liten bærbar høytaler til båtbruk – i alle fall hovedsaklig det – som jeg allerede har skrevet om! Det var et godt tilbud, 30 prosent pluss ytterligere 10 prosent som Color Club-medlem.

Dere få ha meg unnskyldt om dette innlegget ikke handlet så mye om Bergtatt – men jeg kommer sterkere tilbake!1-img_6042

%d bloggere liker dette: