Riper i lakken og vannfylt kjøl

Jeg fikk noen ubehagelige overraskelser da jeg endelig kom meg ned i båten etter påske og gjennomført jobbuke. For mye hadde skjedd siden sist, og jeg kom meg ned i båten i siste liten.

Min forrige tur med Bergtatt fant sted 2. april, etter det var jeg et par ganger nede i båten for å pusse treverk og gjøre et par andre ting. Så var det meningen at jeg skulle nedom for å sjekke fortøyninger og slikt før jeg dro på påskeferie, men det rakk jeg ikke. Etter at jeg kom hjem fra ferien og deretter begynte å jobbe med en gang, så har jeg ikke fått anledning til å komme meg ned.

Men torsdag kveld, etter at jeg hadde hvilt ut litt etter tidligvakt og faktisk satt meg bak trommene en liten stund – bare for andre eller tredje gang på en måneds tid – så sjekket jeg webkamera og været og fant ut at det faktisk så mye bedre ut enn jeg hadde trodd. Klokka var allerede blitt sent på kvelden, men det var fortsatt lyst. Og jeg skulle uansett ut for å handle inn litt i butikken, så jeg bestemte meg raskt for å ta med meg båtnøklene og ta en titt på båten og kanskje en tur utpå. Det er jo mye lysere nå og sola går jo ikke ned før i 21-tiden.

Som sagt, så gjort, jeg dro avgårde. Og det var jeg sjeleglad for da jeg kom ned.

Det første jeg la merke til var at båten lå litt langt mot babord. Jeg hadde faktisk litt problemer først med å komme meg ombord. Da jeg hadde entret båten så jeg at noen hadde løsnet på fortøyningen akter på styrbord side, og strammet til samme frotøyning på babord side. Jeg fortøyer med vilje båten litt nærmere kaikanten for at jeg skal kunne komme meg på land så lett som mulig med krykke og benprotese.

Skader på båten

Men så forstod jeg fort hvorfor. For på siden på styrbord side var det kommet noen stygge merker og skader på gelcoaten. Båten har tydeligvis slått litt mot kaikanten selv om jeg har tre fendere på siden, og hadde fått stygge riper og kutt. Her må jeg nok trå til og reparere litt. Det er kanskje havnesjefen eller noen andre som har sett det og trådt til? Takknemlig er jeg jo, men jeg trodde at fendringen var god nok. Tydeligvis ikke…

Men det var langt mer alvorlig det jeg oppdaget da jeg åpnet luka til motorrommet for å ta opp varmekolben som jeg har plassert under motoren. For den var druknet av vann! Det stod vann opp nesten helt til motoren! Da var det ikke noe annet å gjøre enn å begynne å pumpe, og jeg holdt vel på i ti minutter før jeg hadde fått vekk alt! Da jeg sjekket kjølen etterpå oppdaget jeg at fettboksen på pakkboksen ikke var skrudd helt riktig på. Jeg hadde fylt den opp med litt mer fett etter siste tur, men hadde altså ikke skrudd den tett nok til, slik at det piplet vann inn! I tillegg skal det ha regnet ganske kraftig mens jeg var bortreist, så kombinasjonen litt uvær, mye regn og jeg bortreist var ingen innertier, for å si det slik. Og jeg må kjøpe ny varmekolbe til neste vinter…

Nok en påminnelse om at jeg få koblet til batteriladeren og deretter koblet til den automatiske vannpumpa – som ville slått inn og pumpet i vei i dette tilfellet. Samtidig er det også klart at jeg må få byttet talgpakningen på pakkboksen – for det drypper mer enn det skal uansett fra boksen. Det står på planen, og jeg har allerede nevnt det for havnesjefen, som skal hjelpe meg.

Heldigvis startet motoren uten problemer, og jeg valgte å kjøre en tur utpå. Det ble en liten tur mellom Osloøyene siden jeg jo skulle på butikken  og det uansett snart ville mørkne. Men jeg jeg putret ikke utpå før klokka var nærmere halv ni på kvelden! Men det var jo faktisk også hele 18 dager siden jeg hadde vært utpå tur, og hvis man ser bort ifra 2015 og sykehus- og rehabiliteringsoppholdene, så er vel det noe av det lengste det har gått mellom hver tur siden jeg fikk båten? Godt var det nå uansett å komme utpå!

Passerer Gressholmen. Stille og god plass en torsdag kveld.

Jeg hadde tenkt å bare kjøre over til Heggholmen og deretter til babord, passere Lindøya og kjøre hjem igjen via Nakkholmen, men jeg klarte selvsagt ikke å holde meg til den planen… Det var så godt å være utpå igjen, så da jeg hadde kommet inn i sundet mellom Heggholmen/Gressholmen og Lindøya så bare fortsatt jeg litt mer, tok til styrbord ved Gressholmen og passerte Bleikøya på babord side for deretter å kjøre mot Sjursøya.

Da jeg kom inn ved Sjursøya kastet jeg et blikk mot slippen til Oslo Havn, og da så jeg det som jeg allerede har skrevet et innlegg om, nemlig den gamle skuta Johanna liggende i sjøen igjen. Det var et flott syn, men jeg skriver ikke så mye mer om det ettersom jeg jo allerede har forfattet et eget innlegg! Skjønt, et nytt bilde kan jeg jo spandere… Siden kameraet mitt har tatt kvelden og er på service så er alle bildene tatt med iPhone i ganske dårlig lys, så kvaliteten er ikke så veldig bra.

Johanna ved brygga på Sjursøya.

Deretter gikk turen rundt Hovedøya og hjem igjen via Nakkholmen, som opprinnelig planlagt. Den lille omveien tok vel nærmere 40 minutter…

Deilig å være ute på tur igjen! Værmeldingene tyder på litt penere vær i slutten av denne uka, så kanskje blir det litt flere turer inn mot månedskiftet. April har så langt vært en båtturmessig katastrofe for meg ettersom jeg bare har fått med meg to turer! Så nå må jeg ta meg sammen hvis gjennomsnittet skal opp! 🙂

%d bloggere liker dette: