En skipper for sin caps

Jeg bruker sjelden hodeplagg, bortsett fra når det er skikkelig kaldt om vinteren, da hender det at det kommer en lue på. Men også det har vært en ganske sjelden forseelse. Noen somre, avhengig av lengden på hårveksten, har jeg dog brukt en caps innimellom. Etter at jeg fikk båten har dette endret seg noe.

For jaggu har jeg ikke etterhvert bygget opp en liten bunke med capser som jeg veksler litt med å bruke. Og omtrent samtlige av dem ligger i båten! Når jeg ikke har solbriller på, er en caps et bra alternativ på solfylte dager når jeg putrer avgårde i solens retning.

For øyeblikket har jeg fem capser og en skipperlue om bord. Og en sjette caps liggende et sted hjemme…

Jeg må ile til med å forklare med en gang at skipperlua jeg snakker om ikke er av den klassiske og klisjefylte hvite/marineblå med gullbånd og gjerne et anker eller en kompassrose i front. Det blir rett og slett for dumt, synes jeg. Jeg har friskt i minne et merksnodig syn fra en gjestehavn i sommer der skipperen kom spankulerende med marineblå shorts med anker, genser slengt over skuldrene og kapteinslua på hodet. Jeg følte meg hensatt til en Benny Hill-sketsj eller Göta Kanal-filmene og fyren så rett og slett idiotisk ut, som en KNBF-parodi! 

Så nei, en slik lue har jeg absolutt ikke. Ikke vil jeg ha den heller. Jeg har heller ikke noen capser eller luer hvor det står «Skipper», «Kaptein» eller «Crew» på, som også er populære, i alle fall er det mange båtbutikker som har dem, selv om jeg i farten ikke kan huske å ha sett så mange slike i bruk.

Skipperlua jeg har er av den franske typen. Ganske så mye stiligere, synes jeg. Den er helt svart og har et diskrè svart bånd langs siden. Eneste problemet er at jeg er for tjukk i hue til den, jeg skulle hatt et par størrelser større, så derfor får jeg ikke brukt den så mye som jeg egentlig kunne tenkt meg. Et innkjøp av en ny i mer passende størrelse står derfor på lista.

Derfor går det altså mer i capser om bord. Den jeg har brukt mest, i et par år, var en svart med logoen til cymbalmerket «Zildjian» i front. Jeg spiller jo trommer når jeg ikke jobber eller er utpå sjøen, og jeg likte den capsen. Jeg har aldri spilt på Zildjian-cymbaler dog – jeg vant capsen, et par stikker og en øvelsespad da et leserbrev jeg skrev til et engelsk trommemagasin ble valgt til «Letter of the month» – men jeg likte den altså veldig godt. Dessverre blåste den av hodet da jeg var på vei ut fra Oksenøya etter tanking i fjor sommer, og jeg snudde ikke for å plukke den opp. Det angrer jeg litt på.

En annen caps jeg har ombord er Vålerenga-capsen i blått og rødt. Jeg er jo ihuga Enga-fan, klansmedlem og greier, men den brukes ikke mye, det må jeg innrømme. Jeg synes rett og slett ikke at den er så veldig fin, VIF-logoen er det peneste på den, for å si det slik… Men den er om bord i tilfelle Vålerenga en gang skal spille bortekamp mot et lag i en havneby innenfor snekkerekkevidde. Da kan jeg putte den på mens jeg tøffer avgårde til kamp…

I fjor gikk jeg til anskaffelse av en musikkrelatert caps. Den er i favorittfargen svart, med en rød «Alchemy»-logo. «Alchemy» er en rockemusikal som ble oppført i Norge tidligere i år. Den kjøpte jeg på Buckleys i Oslo i fjor høst under en konsert der, og den brukte jeg når jeg dro til Låverocken i Holsmbu i mai i år, samt når jeg dro til Sætre for å se en av «Alchemy»-oppføringene der. Det er nemlig mange i den samme gjengen som arrangerer We Låve Rock som stod bak «Alchemy»-oppsetningen. Den har jeg derfor tenkt å bruke fast hver gang jeg skal på den årlige festivalen, til flere konserter på Sætre og til sammenkomster i regi av Hurum Progrock Society på Klokkarstua. Stilren og pen er den også.

De tre neste capsene er alle innkjøpt i sommer. Det vil si to av dem, den tredje fikk jeg i gave. Den ene kjøpte jeg fordi den har påskriften «Coast to coast» som jeg synes passet bra til en blivende sjøulk. Den er blå og passer også til en jakke jeg kjøpte tidligere i år. Men den har ikke blitt så veldig mye brukt.

For det er de to neste som har blitt mest brukt i år. Den ene fikk jeg i gave fra rederinnen. Den er blå uten noe skrift eller merke på, med andre ord helt nøytral. Og det liker jeg godt. Jeg er nemlig ikke tilhenger av klesplagg med masse skrift og logoer på, så capsen passet meg utmerket. Jeg har stort sett ensfargede t-skjorter som hovedplagg, unntaket er musikkrelaterte t-skjorter. Og capsen sitter godt på hodet også. 

Tjukk nok for hodet mitt er også capsen jeg kjøpte på øya Hållö i Sverige i august. Den ble kjøpt både fordi jeg synes den var fin, at motivet er pent og nok en gang sjørelatert, at den passet bra og fordi jeg da støttet driften til foreningen Hållö fyr.

Den sjette capsen som jeg nevnte i begynnelsen må jeg finne fram. Jeg vet den ligger et sted hjemme, jeg så den for et par år siden… Den er også ganske stilren og fin, og har logoen til ølmerket «Guinness» i front – mitt favorittøl.

Nå som høsten  er i full gang og vinteren i anmarsj vil det bli færre båtturer også for meg, av naturlige grunner, så da får jeg kanskje tid til å gå på capsjakt i heimen…

Og med tanke på temperaturer de kommende månedene blir det vel en ullue som trekkes over ørene når jeg er på sjøen framover!

 

Legg gjerne inn en kommentar!

%d bloggere liker dette: