Båtferien til Sverige – del 2

Etappe to av båtferien gikk egentlig veldig raskt unna, og jeg kom mye lenger enn jeg hadde trodd. Jeg hadde en hyggelig prat med havnevakta på Brattholmen, som viste seg å bo fast – i alle fall om sommeren – i ei hytte på øya. Han var ansatt av Halden båtforening, som har bygd opp anlegget på øya.

Jeg må vel likevel si at jeg synes 200 kroner kanskje var litt i overkant å betale for en overnatting på Brattholmen. Ja, det inkluderer strøm, men noen vannslange så jeg ikke der jeg lå, og toaletter måtte jeg gå over halve øya for å bruke hvis jeg måtte det. Noe dusjanlegg var det heller ikke. Bryggene er dog fine og velholdte, men når jeg betaler 260 svenske kroner for en gjestehavn i Sverige med dusjanlegg, toaletter, strøm og vann (og 220 for tilsvarende på Oscarsborg), så synes jeg 200 kroner var  i meste laget. 100-150 kroner ville jeg ikke reagert på.

IMG_5038

Idyllisk på Brattholmen

Uansett gikk natta fort og behagelig unna også denne gangen. Etter praten med havnevakta og en titt rundt på øya var det på tide å komme seg avgårde etter at en velsmakende varm frokost med egg, brød, ost og tomatbønner var inntatt. Det kom en båt til og la seg like ved da jeg satt og spiste. De hadde full kontroll på tilleggingen, så jeg spiste videre med god samvittighet.

IMG_5042

På tide å benytte meg av den gode været…

Denne dagen var været totalt forskjellig fra dagen før, da det pøste ned. Nå var det blå himmel med noen kritthvite bomullsdotter og speilblank sjø. T-skjorte og solbriller ble hentet fram, strømledningen rullet inn og jeg var klar til avgang. Fikk hjelp fra den nyss ankomne skipperen til å dytte båten ut fra brygga, ettersom han advarte mot et lite skjær rett foran kaia der jeg lå, og så var jeg i gang med etappen over til Sverige.

Gjesteflagget ble plassert på styrbord side denne gangen.

Det må vel ha vært en av de roligste overfartene jeg har hatt over Sekken noen gang! Riktignok var det ikke helt speilblankt utpå, men bølgene som kom var ingenting mot det jeg opplevde i fjor og i juni i år.

Jeg kjørte inn ved Ledsundholmen og stoppet båten litt mens jeg satte opp gjesteflagget. Tidligere har jeg byttet ut øverste vimpel i vimpelstanga og satt flagget der, men denne gangen flyttet jeg vimpelstanga på babord side til styrbord side og satte gjesteflagget der istedenfor. Da er det på riktig side og jeg slipper å bytte ut vimplene. Tror det skal være innafor selv om det egentlig heter at gjesteflagget skal være høyere enn skutas eget nasjonalflagg. Rent teknisk er det jo det, ettersom stanga er montert litt høyere enn stanga akter med det norske flagget – men det norske flagget er såpass stort og det svenske gjesteflagget såpass lite at det i praksis ikke blir slik.

Men til å være fritidsbåt (som vel strengt tatt ikke har noe krav om å føre gjesteflagg) så synes jeg det holder. Jeg synes det er hyggelig med slike tradisjoner, som også inkluderer å hilse på andre båter når det føles naturlig, selv om mange ikke hilser tilbake og bare ser dumt på meg eller ikke bryr seg i det hele tatt.

Nok om det. Flagget kom på plass og jeg tråklet meg videre innover i Sverige. Denne gangen stoppet jeg ikke i Strömstad, men fortsatte videre sørover. Jeg dro ikke ut i Kosterfjorden med en gang, men kjørte inn ved Styrsö og holdt meg deretter langs småøyene og holmene nedover mot Resö.

IMG_5077

Utenfor Strömstad, ved Likholmen.

Fikk en litt ubehagelig opplevelse da jeg kjørte inn mellom Lille og Store Arsklåvet før jeg dro over det siste strekket til Resö. Det er ikke stor avstand mellom disse to holmene, men jeg så en norsk cabincruiser som kjørte sakte mellom de to holmene på vei sørover. I det jeg var kommet over halveis gjennom så vender plutselig cabincruiseren i full fart og kjører tilbake som om den skulle hatt fanden i hælene, og bølgene som slår inn i det lille, trange sundet ble riktig så ubehagelige. Jeg rakk såvidt å snu baugen mot bølgene, men rakk det ikke helt, så det ble litt voldsomt. For meg synes det nesten som idioten gjorde det med vilje!

Velvel, etter å ha slengt opp fingeren til hilsen fortsatte jeg like ufortrødent mot Resö. Jeg hadde behov for å kjøpe noe å drikke og noe litt mer proviant, men tenkte jeg egentlig skulle fortsette. Hovedgrunnen til en stopp på Resö ville uansett ha vært bakeriet, men de hadde jeg fått vite stengte helgen før. Så derfor tenkte jeg egentlig bare å fortsette forbi. Jeg ombestemte meg likevel, fordi jeg ikke var helt sikker på hvor langt jeg kom denne dagen , og fordi butikken ved marinaen i Havstenssund ikke akkurat bugner av utvalg.

På vei til butikken på Resö

Ny butikkjede siden forrige sommer.

Så dermed ble det likevel et kort stopp på Resö. Jeg tuslet opp mot butikken og så at den hadde byttet kjede siden i fjor. Da tilhørte den Tempo-kjeden, men nå het kjeden Handlarn. Utvalget og prisene var imidlertid de samme… Finnes billigere steder å handle på, men det blir jo omtrent uansett billigere enn hjemme. Nesten ti kroners forskjell dog på en 1,5 liter med Pepsi-Max her og på ICA Skeppet i Kungshamn….i sistnevntes favør… Fikk med meg en flaske med lokalt brygget (nesten, brygget i Grebbestad litt lengre sør) øl som også het Resö. 

Resö er et sympatisk sted med tanke på en rask stopp, men også et lite sted med ikke så veldig mye å se, selv om det er litt kystidyll her og der. Jeg har ikke vært på serviceanlegget og restauranten som ligger innerst og forbi fiskehavna, men tatt rusleturen til butikken og bakeriet et par ganger.

Jeg var vel ikke på Resö mer enn toppen en times tid før jeg dro videre. Turen gikk rett til Havstensund og ut til Gula Humpen. Jeg hadde fått litt blod på tann nå i finværet og gikk rett over en ganske rolig «hump» denne gangen, dog med litt bølger like før jeg passerte Sadlen og kom inn i litt le for vinden etter Svartskär. Så etterhvert kirkespiret til Fjällbacka i det fjerne, men holdt stø kurs mot Hamburgssund. Hadde egentlig lurt på om jeg skulle ta overnattingen der, men klokka var bare blitt noen få minutter over halv sju på kvelden, så jeg turet på videre, hadde jo kanskje så mye som tre timer til med greit dagslys, og da synes jeg det ble for dumt å stoppe allerede der.

Inn Hamburgssund.

Dermed tøffet jeg gjennom idylliske Hamburgssund og noterte meg bak øret at jeg burde ta en stopp her ved en annen anledning og ta en nærmere titt på stedet. Jeg var jo på et lite landhugg der i fjor høst, men da så jeg stort sett bare innsiden av ICA-butikken og noen meter rundt butikken…

Like ved inngangen til det lille Hornösundet sør for Hamburgssund ligger det en liten holme. Jeg kjørte forbi den i høstferien ifjor idet jeg snudde baugen mot nord igjen og ble for sent oppmerksom på at det sto noen skilt på den. Jeg tok fram kikkerten og kunne til min fornøyelse konstatere at det var en slags gateskilt som viste retningen til flere kjente byer, blant annet Gøteborg og Oslo. Jeg fikk aldri rotet meg til å snu båten og knipse bilder av holmen i fjor, men i år kjørte jeg så nært opptil som jeg følte var sikkert, og knipset i vei. Dessverre har kameraet mitt tatt kvelden i løpet av sommeren, så bildene tatt med iPhone ble vel ikke så veldig bra. Men dog ble det bilder denne gangen!

IMG_5209

Vet ikke om holmen har noe navn, men skilt har den!

Kursen ble satt gjennom Hornörännan og i ly bak øya Dannemark, der det tydeligvis var populært for seilbåter å ligge på svai, for jeg så i alle fall et tosifra antall seilbåter ligge der, bak Dannemark. Da jeg kom ut fra lyet som øya ga, møtte jeg litt sintere sjø på et strekke opp mot Botnefjorden før jeg kom i le av Lyngö.

Jeg tenkte at jeg enten skulle ta kvelden i Bovallstrand eller Hunnebostrand. Sjekket de respektive websidene til gjestehavnene mens jeg lå i le av Lyngö, og ble litt i tvil om hva jeg skulle velge.  Det så nemlig ut for både på webkameraene og beskrivelsene på sidene at fortøyningene fortrinnsvis skulle skje med baug mot bryggekant og liner. Ettersom jeg aldri har prøvd linesystemet før og i tillegg helst vil ligge longside, eventuelt i bås, så endte det med at jeg tok en telefon til Hunnebostrand og spurte. Da fikk jeg som svar at det bare var å komme og legge seg til longside, det var ikke noe problem.

Drøye halvtimen senere tøffet jeg inn i havna og fant meg en fin plass. Valgte å kjøpe et dusjkort også slik at jeg kunne ta en dusj dagen etter. Så var det bare å slappe av i båten og få i seg litt kveldsmat før jeg tørnet inn. Ølen med navnet Resö ble åpnet og smakte bra den, selv om jeg foretrekker litt mørkere øl.

Framme i Hunnebostrand.

Det hadde vært en flott etappe hvor jeg kom mye lenger enn jeg hadde tenkt opprinnelig. At jeg var snart framme ved det som var målet allerede etter tre dager hadde jeg ikke regnet med. Men på første etappe fra Oksval til Strømtangen rundet jeg 47 nautiske mil. Så tok jeg det med ro på den korte etappen fra Strømtangen til Brattholmen (12 nm) og denne tredje dagen hadde jeg såvidt rundet 39 nautiske mil. Da gjenstod jo bare sjarmøretappen til Smögen dagen etterpå!

 

 

%d bloggere liker dette: