Båtferien til Sverige – del 6

Etter fem lange rapporter fra Sverigeferien min, regner jeg med at dere kanskje er i ferd med å gå lei, så dette blir siste rapport fra turen, hvor jeg tar for meg alle de siste etappene hjemover i en bolk! Dessuten har jeg mye annet å skrive om som har skjedd etterpå, så nå er det på tide å bli ferdig!

Jeg har hatt en ganske hektisk høst hittil, så det har hopet seg litt opp med saker og jeg har i tillegg publisert litt ujevnt, men nå roer det seg litt ned, så da blir det forhåpentligvis mer tid til å publisere noe mer jevnlig! For båtsesongen er ikke over for meg!

Som jeg skrev i forrige innlegg overnattet jeg på idylliske Hållö Ut på formiddagen etter å ha spist frokost og ryddet litt i båten samt prøvd å fikse topplanterna som slet med kontaktproblemer (lyset kom og gikk), så var jeg klar for å dra. Jeg fikk hjelp av noen ungdommer som satt på bryggekanten til å løsne baugfortøyningen, og deretter var det bare å sette kursen ut fra øya.

Neste gang har jeg lyst til å ha med meg enten døtrene mine eller rederinnen for å vise dem dette stedet, tilbake kommer jeg uansett!
IMG_5596
Turen gikk inn mot Smôgen ettersom jeg jo måtte ta en liten sveip innom der. Jeg hadde ikke tenkt å gå i land, men bare se hvordan det ser ut. Kjørte inn i den lille fjordtampen og tittet litt rundt før jeg snudde. Så koselig ut, men ikke mer koselig enn andre småsteder jeg har besøkt på svenskekysten.

IMG_5713

Deretter gikk turen innom Kungshamn, der jeg la til ved en omtrent tom gjestebrygge og gikk i land for å proviantere litt på ICA. På vei ut igjen av havna kjørte jeg forbi en brygge hvor det lå en storebror til min N24, en Nidelv 28.

Deretter dro jeg nok en gang inn den lille trange “Pinan” -for det måtte jeg jo bare! Og deretter var det Sotekanalen igjen. Målet for dagens etappe var Tanumsstrand, så jeg dro rett forbi Hunnebostrand denne gangen, selv om det var fristende å ta en ny stopp der. Selv om jeg lå der lenge rakk jeg egentlig ikke å se meg veldig mye rundt på stedet, og kom meg for eksempel ikke rundt promenaden langs sjøen som går rundt et berg og hvor det flere skulpturer og slikt langs veien. Det får dermed bli til neste sommer, kanskje jeg har med meg døtrene da? Eller rederinnen?

Det var endel vind denne dagen og da jeg hadde passert Hunnebostrand og etterhvert kom meg ut i Botnefjortden så ble det litt ubehagelig. Men da jeg var inne i le av de mange holmene og øyene som ligger der, ble det straks bedre. Et lite åpent strekke hadde jeg dog igjen, og det ble også ganske så ubehagelig, slik at jeg måtte kjøre litt sikksakk. Valgte deretter å gå inn i le på et annet sted enn der jeg dro ut på turen sørover, og da gikk det enkelt og greit på resten av turen.
IMG_5816
Passerte gjennom Hamburgssund og tok deretter inn Jorefjorden før jeg kom ut i den vanlige leia og passerte Fjällbacka. Var fristet til å legge til også her, men hadde lyst og som mål på denne turen og få besøkt så mange som mulig av steder og havner jeg ikke hadde vært i før, så da ble det strake kursen mot Tanumsstrand denne gangen.

Da jeg nærmet meg sistnevnte så jeg at det kom en større båt akterfra. Et rask sveip innom Marine Traffic avslørte at det dreide seg om en god, gammel dampbåt ved navn “Nya Skärgården” – et veteranskip fra 1915. Sjekken viste også at de skulle samme sted som meg, Tanumsstrand.

Selv med mine fem knop kom jeg først fram til gjestehavna! Til min store forundring sto det en kar ytterst på en flytebrygge og vinket til meg. Det viste seg å være en bruker på båtforumet – “Roger-jo” – som hadde fulgt med på tracket mit på AISen på MarineTraffic og sett at jeg nærmet meg. Treffer “kjentfolk fra forumet overalt! 🙂

IMG_5844Etter at jeg fikk fortøyd på en brygge litt nærmere land – ikke helt uten problemer på grunn av vinden, men det gikk – kom han syklende bort og hilste på meg. Vi pratet litt og jeg fikk tips om hvor ting var på anlegget. Og jeg ble selvsagt invitert om bord etterpå.

Gjestehavna var omtrent tom, vi var vel bare en fire-fem båter, og havnavgiften måtte betales i resepsjonen til hotellet som ligger der. Usikker på om det er hotellet som driver gjestehavna, eller om det var slik fordi hovedsesongen nå var over? Jeg betalte uansett et veldig hyggelig lavsesongpris! 

Jeg måtte vente litt før jeg fikk betalt ettersom dampskipet hadde lagt til og passasjerene tydeligvis skulle overnatte på hotellet, for her var det liv og røre med masse folk og kofferter.

Deretter tok jeg en tur på toalettet, og ble veldig positivt overrasket – for dette må vel uten tvil være det beste toalett- og dusjanlegget jeg har sett i noen av de gjestehavnene jeg har vært i hittil. Moderne, rent og pent!

Etter rundturen ble det tid til et besøk om bord hos “Roger-jo” og kona hans. De har en motorseiler som er langt større enn min, for å si det slik… Mye treverk og visstnok engelsk hvis jeg husker riktig i farta. Vi tok en øl sammen og pratet masse om båter og båtliv. Veldig hyggelig var det.

Deretter gikk jeg tilbake til båten for å kokkelimonke i det jeg kaller byssa… For uten mat og drikke duger ikke helten…eller hvordan det nå var… 😀

Dagen etter sov jeg såpass lenge at da jeg sto opp hadde også “Roger-jo” forlatt havna. Klokka var litt over ett på tidlig ettermiddag før jeg kastet loss, og jeg var litt irritert på meg selv for akkurat det. Det var nemlig meldt at det skulle blåse ytterligere opp i løpet av sen ettermiddag/kveld, så jeg hadde egen tid til å sløse med tiden, for å si det slik.

Turen over Gula Humpen gikk imidlertid ganske så smertefritt ettersom sjøen kom akterfra, og jeg var over og passerte Havstenssund på nærmest null komma null. Deretter tok jeg indre led inn til Strömstad, men denne gangen med en liten vri: Istedenfor å fortsette mot Dafter og Daftön tok jeg babord ved Tångenholmen og inn ved Brattbergssunden og forbi Styrsö på innsiden før jeg var inne i Strömstad. Tok et raskt stopp der for proviantering og dro deretter videre.

Jeg hadde vurdert å bli over i Strömstad, men ville prøve å komme meg så langt som mulig for mørket satte inn. Derfor ble det strak kurs over Sekken – som også var ganske snill – og gjennom Herfölrenna. Da hadde jeg jo valget mellom å legge til i Skjærhalden – men prisene de tar gjør at jeg holder meg unna der hvis jeg kan (synd, for det er jo et fint sted, men havneavgiften for ei snekka er jo til og med dyrere enn det jeg betaler i Sverige om sommeren!) – og siden det ennå var ganske bra med vindforholdene, så bestemte jeg meg for å kjøre ut forbi Homlungen, bort til Akerøya og inn Asmalsundet for å overnatte på Sand. Da ville det ha blitt såpass mørkt at jeg ikke burde fortsette.

Det gikk fint i begynnelsen. men etter at jeg hadde passert Homlungen med god margin, skiftet været raskt. Det blåste kraftig opp og bølgene snudde og kom inn fra feil retning. Jeg revuderte derfor hele planen og bestemte meg for å dra inn Løperen og komme inn ved Sand fra den kanten istedenfor.

Bølgene var såpass ubehagelige at jeg ble tvunget til å sette kursen ut mot havet på skrått, fordi de var såpass store at jeg ikke ville følt meg trygg hvis jeg hadde fått dem inn fra siden. Etter å ha kommet et stykke ut bråsnudde jeg og kjørte innover igjen, slik at bølgene kom akter. Da nærmest seilte jeg på bølgetoppene innover fjorden. 

Da var det samtidig begynte å bli veldig mørkt – siden jeg jo ble noe forsinket på grunn av kursendringen og bølgene mot – og resten av turen foregikk i mørke. Men jeg har etterhvert fått litt rutine på dette, kjører noe saktere og har alltid hodet opp over vinduene slik at jeg ser bedre. Men siden det begynte å hølje skikkelig i tillegg innimellom, så ble det til at jeg stalkk hodet opp av kalesjen med ujevne mellomrom. Ved å følge godt med på kart og fyrsignaler gikk det hele greit.

Men jeg var litt sliten da jeg kom inn på Sand, det skal innrømmes! Hadde jo vært på farten i nesten ti timer, og med svært krevende værforhold innimellom, så det var godt å kunne strekke på beina.

Og nå har jeg ombestemt meg – det blir et innlegg til fra Sverigeferien liikevel – dette er blitt langt nok nå!

%d bloggere liker dette: