Et uventet strømproblem

De siste par årene har jeg oppdaget at det største problemet om vinteren er å komme seg til og fra båten. Jeg bruker jo “Bippe”, men det skal ikke mange timer utpå sjøen før batteriet på den slokner før jeg er hjemme igjen!

Det skjedde en gang i fjor vinter, da stoppet den opp knappe 100 meter hjemmefra og jeg måtte ringe vaktmesteren til Nesodden kommune (som også er på vakt for Hjelpemiddelsentralen) for å få dem til å hente den.

Det samme skjedde (nesten) etter forrige båttur, da begynte den røde lampa å lyse da jeg fortsatt hadde rundt fem minutter igjen å kjøre. Jeg reddet meg hjem ved å kjøre på krabbegir – den laveste farten den er i stand til å bevege seg i) og kom såvidt på plass.

I kuldegrader lader nemlig batteriet seg mye fortere ut og rekkevidden til “Bippe” blir drastisk redusert. Jeg mener det har blitt verre det siste året, noe som også kan skyldes at batteriet begynner å bli gammelt og utbrukt.

Riktignok blir batteriene som sagt fortere utladet i minusgrader, men de to forrige vinterne har jeg kunnet kjøre dobbelt så langt i doble minusgrader mot de få minusgradene som har vært hittil.

I forrige uke skjedde det igjen, og da måtte jeg sette fra meg “Bippe” og ta bussen hjem. Det tok et par dager før jeg fikk den hjem igjen og kunne lade den på nytt. Etter kontortid og i helgen er det nemlig vanskelig å få noen til å hente dem. Heldigvis stilte en kjenning opp og hjalp meg!

Jeg bruker scooteren til to ting, nemlig fram og tilbake til båthavna – spesielt om vinteren. For jeg har en lang og tung bakke å forsere fra nærmeste busstopp. Og om vinteren blir det gjerne isete og glatt, og da er jeg som Bambi på isen. Jeg bruker den også til butikken hvis jeg skal handle mer enn en bærepose, ingen av de to nærmeste butikkene er i gåavstand. Jeg får plass til endel. For storhandel blir det drosje.

Ellers klarer jeg meg ganske greit uten den, men som sagt, spesielt om vinteren er den nyttig å ha. Og ellers de gangene jeg har problemer eller sår på amputasjonsstumpen eller det benet jeg har igjen. Da er det greit å slippe å gå mye og tungt. Selv om jeg fortsatt synes det er litt flaut, jeg føler meg jo egentlig ikke som funksjonshemmet i det daglige, kun når jeg setter meg i den. Har med andre ord en slags hat-kjærlighetsforhold til den.

Nå har jeg fått bestilt nye batterier til den, noe som ordnes via ergoterapeuten her på Nesodden. Det tar imidlertid mellom sju og ti dager å få dem levert, så jeg får smøre meg med tålmodighet. Men jeg er nå litt i tvil om jeg tør å bruke den mer opp og ned til båthavna…

Alternativet mitt er å ta med lader og ladekabel når jeg skal dra ut med båten (eller ut på tur til butikken), og lade “Bippe” ved brygga. Jeg har sett etter utvendige stikkontakter på huset til båtforeningen, men kunne ikke se noen. I verste fall må jeg da kjøre scooteren helt ut på brygga og lade den ved strømstolpen der mens jeg er utpå. 

Litt tungvint dog… Får høre med havnesjefen om han har noen forslag.

Related Images: