Retur til Bakke og Iddefjorden – del 3

Så har turen kommet til siste del av turrapporten fra september (ja, jeg ligger litt på etterskudd…). Det skulle blitt den siste turrapporten i 2017, men jeg klarte aldri å bli ferdig med den i romjula slik jeg hadde planlagt… Og enda har jeg en liten turrapport til på lager…

Som jeg skrev i forrige innlegg ble andre dag på Bakke noe mer dramatisk enn jeg hadde trodd. Etter å ha stått opp i båten og deretter spist frokost på Bakkesenteret sammen med rederinnen, så spurte hun om jeg hadde lyst til å bli med på bassengtreningen.

Det hadde jeg forsåvidt lyst til, men siden jeg fortsatt sliter med en tå på venstrefoten, den ene jeg har igjen, så trodde jeg ikke at det lot seg gjøre. Reglene er nemlig ganske åpenbare: Ingen åpne sår i bassenget.

Jeg fikk derfor beskjed om å melde meg på sykepleierkontoret for en sjekk av tåa og eventuell grønt lys for å bade som gjest.

Det endte som jeg regnet med: Et kontant nei. For det viste seg at såret hadde åpnet seg på turen nedover. Det så nemlig ikke så ille ut da jeg dro, men det skal veldig lite til før det snur igjen. Jeg fikk dermed beskjed om å bestille time på Ahus for kontroll så fort som mulig.

Men da jeg satt og spiste lunsj kom en av sykepleierne bort til meg og sa at hun hadde bestilt time til meg! Da går det jo mye raskere enn hvis jeg skulle ha gjort det selv – topp service med andre ord! Problemet var at timen var allerede dagen etter, på formiddagen!

Riktignok hadde jeg uansett planlagt å dra fra Bakke etter lunsj, men her måtte jeg tenke meg om. Skulle jeg ta båten, kanskje komme meg til Moss og deretter ta toget inn til Oslo, dra til sykehuset og deretter retur til Moss for å kjøre båten hjem – eller skulle jeg ta buss inn til Halden, tog til Oslo, sove hjemme, dra på Ahus og deretter tog og buss tilbake til Halden og Bakke for deretter å ta båten hjem?

Sistnevnte ville bety én dags forsinkelse på returen, noe som kunne ha vært greit hvis rederinnen fortsatt var på Bakke, men ettersom hun ville dra hjem på permisjon fredag, så ville hun ikke være på Bakke når jeg kom tilbake, og det ville vært litt merkelig.

Så derfor valgte jeg første alternativet. Kom meg uansett senere avgårde enn jeg burde, men været var flott med omtrent silkeføre, sol og blå himmel innimellom skyene, og ikke minst: doble plussgrader.

Jeg var jo klar over at jeg ikke ville komme meg til Moss før mørket falt på, men hummersesongen var ennå ikke startet og jeg kjenner etterhvert dette farvannet ganske godt, så her var det bare å peise på i “ekspressnekka!” 😀

Nesten ny fartsrekord her!

Ruta gikk først ut Bakke Camping og forbi Halden. Deretter ut under Svinesundsbroene hvor jeg fikk så mye medstrøm at jeg var oppe i 8,3 knop! Det er nest største fart som jeg har vært oppe i med båten. Rekorden er 8,6 knop, satt i Drøbaksundet.

Opprinnelig hadde jeg planlagt å ta en liten titt innom Fredrikstad, men det måtte jeg kutte ut nå. Så etter å ha passert Singlefjorden og Mefjorden, kjørt inn gjennom Kjøkøysundet og over Lera, så var det bare å fortsette nonstop.

Det var begynt å mørkne når jeg passerte Strømtangen, men derfra og inn til Moss er det jo greit og ukomplisert farvann. Valgte å kjøre “utaskjærs” og ikke ta innsiden denne gangen, nettopp fordi det var i ferd med å mørkne.

Så ikke mange båter på denne overfarten, den var jo sent i september, og flere hadde vel allerede begynt å ta opp båten. Været var fint, litt grått, men perioder med sol. Det blåste omtrent ikke i det hele tatt, til og med over Lera og rundt Strømtangen var det smult farvann.

Strømtangen

Dermed ble det “smooth sailing” helt til jeg kom fram til Moss. Nok en gang unngikk jeg å bli rent i senk av Bastø-fergene, og jeg la til ved den nordlige gjestebrygga fem minutter over klokka 23 – etter å ha kjørt i ett i åtte og en halv time. Det er langt fra ny rekord, men et godt strekke.

Dermed var jeg i rute! Tok et rask kveldsmåltid før jeg la meg – skulle tidlig opp!

Måtte nemlig ta et tog som gikk rett etter klokka åtte på morgenen fredag. Var ganske så groggy da jeg sto opp, men fordelen med gjestehavna i Moss er jo at den er knappe fem minutters gange fra togstasjonen.

For å gjøre en lang historie kort ble jeg tatt imot på sårpoliklinikken på Ahus der de undersøkte og renset såret og ga meg en ny antibiotikakur. Noe særlig mer var det ikke å gjøre. Det var nok ikke så ille som det så ut som, men siden jeg ikke var innlagt på Bakke så turde jo ikke sykepleierne der å begynne å rense eller rote i såret. De skal uansett ha takk for at de fikk meg til grundig kontroll raskt!

Dermed var det buss fra Ahus til Oslo og tog til Moss igjen, der båten lå og ventet på meg. Jeg var litt sliten og la meg derfor nedpå litt etter retur fra sykehuset.

Så begynte jeg med litt rydding og småfiksing på båten, kastet litt søppel. Gjorde noen innkjøp og tok meg en tur rundt i nærområdet. fant fram til Kiwi-butikken og tok en kikk på båthavna som ligger sør for kanalen.

I løpet av dagen var det kommet en annen båt som hadde lagt seg til foran meg, med et mannskap i godt humør. De skulle visst på en Elvis-forestilling senere på kvelden og varmet opp med en ankerdram eller to. Høylytte og i godt humør og absolutt ikke til bry på noen måte. Håper de hadde en hyggelig kveld.

Mens jeg gjorde meg klar i båten og ryddet unna litt, så kom det plutselig en Marex kjørende inn, med to venner om bord. De var på vei til Son og skulle overnatte der. De kjente igjen båten min da de kom kjørende gjennom kanalen og tok en liten u-sving for å hilse på. Selv hadde jeg tenkt å komme meg til Håøya eller kanskje Borgen.

Men siden jeg kom meg avgårde så sent fristet det mer med en hyggelig prat med venner jeg ikke hadde sett siden Holmsbu i mai, enn å fortsette, så jeg endte opp med å dra til Son jeg også. En kort etappe altså!

Mens jeg tøffet mot Son avtalte vi via telefonen å spise middag sammen og da jeg kom fram hadde de satt av plass til meg rett foran dem og fortøyde båten for meg før jeg rakk å gjøre noe selv!

På vei bort for å betale havneavgiften ble jeg praiet av en kjenning fra båtforumet, nemlig  Bonus og kona.  Har truffet og hilst på dem ved flere anledninger, veldig hyggelige folk ( og kona hans lager veldig gode boller med sylteøy inni!). Gikk rett forbi båten uten å registrere hvem som lå der!

Deretter gikk jeg i land sammen med de to vennene. Vi møttes for første gang i 2015 da jeg nylig var amputert og de tilbød seg å kjøre meg til rockefestivalen på Holmsbu. Etter det har vi holdt kontakten og de har fulgt mitt eksempel og har gjort det til en tradisjon å ta båten sin til gjestehavna i Holmsbu til festivalen, akkurat som jeg.

Vi endte opp på Solsiden der vi spiste krabbe til forrett og fish and chips til hovedrett. Smakte utmerket!

På tilbaketuren fikk jeg en omvisning om bord i redningsskøyta Elias da Marex-kapteinen jobber som frivillig i RS. Krøp til og med inn i maskinrommet. Imponerende skute! Glemte helt å ta bilder!

På plass i Son!

Deretter ble det en liten nightcap om bord i Marexen med progrock i høytalerne.

Resten av turen tok jeg det med ro. Kom meg sent avgårde fra Son dagen etter, kastet loss rett etter klokka 17 og tøffet bort til dieselbrygga for å toppe tanken. Kostet 9,61 – litt mer enn de 9,47 sist gang.

Dagen begynte forøvrig med sen frokost i nabobåten med mine musikervenner. Deretter ble det en tur på land før jeg ble traktert med kaffe om bord i Bonus V.

Med så mange hyggelige båtfolk rundt meg er det ikke rart det tar tid før man kommer seg av gårde!

Turen gikk i fint vær til Sætre, der jeg overnattet før jeg tok siste etappe hjem på søndag. Siste dagen regnet det, så da ble det bare strake veien hjem uten flere stopp. Først da jeg rundet Nesoddtangen kom vinden, og det blåste kraftig opp i Bunnefjorden mens jeg fortøyde og ryddet ut av båten.

Men da hadde jeg vært utpå i hele friuka mi, sju fine dager – så jeg kan ikke klage! God utnyttelse av avspasering! 

%d bloggere liker dette: