Årets første tur

Etter at den enbeinte skipper nå har skrevet om siste del av årsoppsummeringen for 2017, så er det på tide å registrere at båtsesongen 2018 ble innledet forrige helg. Da ble det drøye to timer utpå i nydelig vær, og tid til å toppe tanken med litt fersk diesel.

Helgen som nettopp var ble det ingen turer på grunn av jobb, men med en avspaseringsuke som jeg nå er inne i, håper jeg på en overnattingstur hvis været tillater det.

Men forrige helg altså, innledet jeg båtsesongen 2018 en lørdag formiddag, ganske nøyaktig én uke etter at jeg tøffet ut på den siste turen i 2017.

Opprinnelig hadde jeg planlagt å komme meg utpå noe tidligere enn uka før, da jeg tøffet ut av havna 14.05, men selvsagt klarte jeg ikke det…og startet faktisk fem minutter senere – til tross for bedre vær og at all snøen fra uka før hadde forsvunnet…treig ja…

Om bord i båten var alt i sin skjønneste orden, og med kaffe på termos (som vanlig) og noen punsjkuler som hadde overlevd jula fordi jeg var så forutseende å la en boks bli liggende i båten – så var alle forutsetninger til stede for en fin tur!

Tanken lå på litt under halv, så planen var å få fylt den opp på denne turen. Om vinteren har jeg blitt anbefalt å holde tanken så full som mulig, for å unngå kondens, men i år kom jeg meg aldri inn til Oksenøya før isen kom. Alternativene mine da er Oppegård båtforening (men der kommer jeg meg bare på land hvis det er springflo), Kongen, Lindøya og Kavringen. Og ikke minst Ullern båtforening, der jeg tanket to ganger i fjor. Men der er isen et problem.

Jeg endte med å dra til Kavringen, både fordi jeg da fikk en litt ny rute istedenfor å kjøre slalåm blant Oslo-øyene og fordi sjansene for at Kavringen – i motsetning til de andre to – fortsatt hadde en literpris under 12 kroner var større hos sistnevnte. Både Kongen og Lindøya er kronisk overpriset på drivstoff. Etter brannen på Lindøya har det kommet et nytt anlegg der, men de leverer en ny type diesel som jeg har hørt mye negativt om – noen båteiere har måtte pumpe ut all diselen og fylle på med vanlig fordi motorene ikke tålte den, eller at de merket en tydelig forverring i motoreffekten.

I utgangspunktet kunne jeg godt tenkt meg å prøve Lindøya-dieselen, som er en miljøvennlig, fornybar diesel som er produsert av biologiske råvarer. Det skal jo innrømmes at det over 30 år gamle motoren min ikke er den mest miljøvennlige, men også på grunn av alderen og årstiden er jeg litt i tvil. Jeg kan tenke meg å prøve (spørs på prisen også!) for å være litt mer miljøvennlig enn nå, men jeg har ikke lyst til å få motorproblemer midt på vinteren – så foreløpig avventer jeg.

Og Kongen har jeg vel aldri opplevd på mine fem sesonger som skipper har hatt en dieselpris på under 12 kroner – så der unngår jeg rett og slett å dra, hvis mulig. Heldigvis er det endel andre alternativer i Oslofjorden, selv om de er begrenset på denne tiden av året.

Kursen ble altså satt mot Nesoddtangen, og jeg så at ferga var på vei innover, men såpass langt unna ennå at til og med jeg kunne tøffe forbi fergekaiene og runde Tangen før ferga tutet på meg! Deretter var de strake veien mot Kavringen og Ildjernet. Jeg fikk sola rett imot meg og måtte finne fram solbrillene på grunn av det! Fikk nesten påskefølelese, bare Kvikk-Lunsjen og appelsinen som manglet! Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle sette kursen etter at jeg hadde tanket, det kunne jeg bestemme meg for når jeg var ferdig, men jeg ville ikke dra tilbake til Oksval med en gang.

I fjor ble det pusset endel opp på Sjøsenteret på Kavringen. Det er blant annet bygget en ordentlig voll/bølgebryter der det før la to gamle lektere. En klar forbedring, ikke minst estetisk og visuelt! La meg greit til ved drivstoffbrygga, men det ble litt “spennende” når jeg skulle manøvrere meg på selve brygga. Der var det nemlig et ganske så glatt isdekke. Så krykka med ispigg måtte fram! Klarte det greit og fylte opp tanken med 24 liter, så det var såvidt litt under halv tank.

Valgte å ikke fylle opp ekstrakanna denne gangen. Det kan se ut som om det blir en litt tøffere vinter nå enn de siste årene, så det er ikke sikkert at jeg kommer utpå så mye som jeg er vant til. Uansett blir det stort sett småturer innerst i Oslofjorden, og ikke lange, dieselkrevende turer. Så med en tank tett opp mot 40 liter skulle det holde til snøen smelter og plussgradene kommer.

Da jeg satte kursen ut fra Kavringen dro jeg sørover mens jeg funderte på om jeg skulle ta en tur til Steilene eller dra over fjorden. Det ble det siste. Ingen båter i sikte, hverken store eller små, så jeg kom meg greit over fjorden litt nord for Gåsøya. Deretter tøffet jeg inn mellom de to Vassholmene, og etter å ha fundert litt endte jeg på å dra over tilbake til Nesoddtangen og Oksval. Jeg vurderte litt om jeg skulle dra videre over til HUk/Dynafur og deretter hjem igjen via Lindøya eller Heggholmen eller Nakkholmen, men det ble altså rett over fjorden igjen.

Når jeg passerte Vassholmene så jeg forøvrig et litt trist skue. En seilbåt som lå fortøyd ved en av flytebryggene der hadde tydelig slagside. Jeg passerte nok ved lavvann, for det så rett og slett ut som om kjølen lå på bunnen.

Fortøyd litt for langt inn på flytebrygga med andre ord, slik at den blir liggende slik ved lavvann? Kan da umulig være særlig sunt for båten å ligge slik flere timer i døgnet?

En flott tur på litt over to timer i pent vær med blå himmel og sol (helt til den gikk ned) ble det da uansett, et nytt “blåtime”-øyeblikk og med bare 4-5 minusgrader.

I den kombinerte flyte/varmedressen hadde jeg som vanlig kalesjetaket rullet opp og koste meg med kaffe ved behov. Ingen grunn til å slå på Webastoen ennå.

En herlig kosetur utpå fjorden og en flott start på båtsesongen 2018!

 

%d bloggere liker dette: