Valgets kval: Skitur eller båttur?

Mens andre tar på seg skiene og går en fin søndagstur i marka, trer jeg på meg overlevelsesdrakten og tar meg en fin søndagstur i Oslofjorden. Men det frister litt å prøve seg på ski igjen…

Jeg har ikke hatt ski på bena på rundt ti år, skulle jeg tro. Men jeg har ski i boden et sted. Hvor skiskoene er aner jeg imidlertid ikke! Men jeg har blitt litt fristet i det siste, ikke minst fordi jeg trenger litt fysisk aktivitet.

Men foreløpig blir det altså båtturer på meg istedenfor. Nå om vinteren skjer dette først og fremst i helga – i de helgene jeg har jobbefri. På hverdager er det litt vanskeligere å få til, det avhenger av jobbetider og vær – og lys. Heldigvis blir det stadig lysere utover nå.

Denne helgen ble det en liten svipptur utpå søndag ettermiddag. Som vanlig kom jeg meg sent avgårde, men denne gangen hadde jeg en god unnskyldning ettersom jeg ikke var hjemme, men kom fra Sørum i Akershus, nærmere to timer med kollektivtransport for å komme meg hjem. Deretter kaffekoking og bytte til “overlevelsesdrakten” og så 19 minutters tur med “Bippe” ned til båthavna.

Alt var på stell når jeg kom ned i båthavna, men jeg måtte hakke løs litt is på dollbordet før jeg entret skuta. Fortøyningene hadde ikke frosset fast denne gangen, men jeg kjente at de begynte å bli litt stive. 

Motoren startet også uten problemer og jeg dro nok en gang fornøyd ut av havna. Var som sagt litt sent ute, men samtidig så går sola stadig senere ned, så jeg regnet med å ha rundt to og en halv time til disposisjon.

Værmeldingene de siste dagene hadde variert veldig, men jeg tok sjansen på at Yr som vanlig hadde meldt for mye vind. Og jeg fikk rett. Det vars ol og blå himmel og nydelig vær, men de 4-5 sekundmetrene med vind som Yr hevdet skulle komme, var redusert til 1-2, på det absolutt meste.

Jeg valgte å ta den sedvanlige vinterruta også denne gangen, men dro først i en annen retning, mot Hellvik, deretter dro jeg mellom de to Skjælholmene og mot Malmøykalven før jeg kjørte videre mot Bleikøya.

Deretter tok jeg turen mot Bleikøya og dro deretter innover mot Hovedøya og Bjørvika. På forrige tur for en uke siden fikk jeg ikke tatt denne veien fra Vippetangen – altså i motsatt retning – på grunn av is, men denne gangen var det fullstendig isfritt.

Da jeg rundet Hovedøya så jeg også at det så relativt isfritt ut ytterst i Bjørvika, men jeg valgte å ikke dra innover dit denne gangen, hovedsaklig fordi det ikke var så lenge til Københavnbåten skulle gå, og den vil jeg absolutt ikke komme i veien for!

Is ved Hovedøya

Da jeg deretter satte kursen rundt Hovedøya så jeg at det var litt is her likevel, men bare innerst mot Hovedøya og i bukta inn mot båtforeningene og Oslo sjøskole. Veldig tynn dog. Lå også litt på innsiden av Tingvallagrunnen, så jeg kjørte denne gangen på utsiden av fyrlykta, ikke innsiden som jeg gjorde for en uke siden.

Ved Nordre Akershuskai har det noen dager ligget et par marineskip av et noe mystisk utseende. Måtte søke på nett og fant ut at de var franske. Det største av disse er faktisk et tankskip som er laget for å fylle på andre marineskip under fart til sjøs. Det var innblandet i en episode utenfor Somalia i 2009, da noen somaliske pirater trodde det var et handelsskip og angrep det.

De angret nok raskt, for skipet er utstyrt både med Bofors og Oerlikon-kanoner, Browning maskinggevær og bakke-til-luft-raketter. Piratene endte med å bli puttet i kasjotten… Knegg! 😀

Nordre Akershuskai med fransk flåtebesøk.

Deretter tok jeg turen rett ut av fjorden, forbi Galteskjær og på utsiden av Nakkholmen. Da så jeg at Pearl Seaways kom sigende akterfra på vei utover og til København. Kom ikke så nær meg som for en drøy uke siden. Da var jeg på vei motsatt side og møtte dem på vei utover ved Hovedøya.

Pearl Seaways tar meg snart igjen…

Deretter gikk turen inn tilbake til Oksval. Bollene jeg hadde meg med (grove denne gangen) var fortært og opptil flere kaffekopper inntatt. Både sinnet og magen var altså fornøyd.

Rundt ti minutter før jeg var inne i båthavna spraket det i VHFen og Kystradio Sør meldte inn en Mayday Relay. Jeg kan ikke gå i detaljer på grunn av taushetsplikten, men det dreide seg om en fritidsbåt med problemer. Jeg regnet fort ut at det ville ta meg en halvtime med motorkraften min å komme til stedet, og ikke mange sekundene etter anropet kom det beskjed om at brannvesenets redningsbåt var på vei. De kunne være der om fem minutter.

Nakholmen – en gang skal jeg gå i land der og ta meg en titt!

Jeg har skrevet det i et innlegg eller to før – om du noen gang kommer i havsnød får du håpe at ikke jeg er den nærmeste….hvis jeg da ikke er rett rundt hjørnet…

En nyttig tankevekker som nok gjør at jeg sjekker båten litt grundigere neste gang jeg skal utpå. Jeg glemte jo å sjekke oljen før jeg dro ut denne gangen – det skal jeg ikke glemme neste gang! Ellers er jo båten i ganske så fin stand, jeg har aldri følt meg utrygg om bord – sommer eller vinter!

Legg gjerne inn en kommentar!

%d bloggere liker dette: