På tur med Sunniva

Ingenting gleder et pappahjerte mer enn å få en melding fra dattera si med spørsmål om å få være med på båttur! Spesielt ikke når meldinga kommer i februar! Denne gangen var det eldstedatter Sunniva som hadde lyst å være med utpå i vinterlige omgivelser.

Kald, men fornøyd! Det var varmere og lunere i båten… Sunniva i januar 2014.

Hun har riktignok ytret et ønske om en tur tidligere i år, etter å ha sett noen av mine bilder og videoer som jeg stadig legger ut både her og på Facebook.

Sunniva er forøvrig ikke ukjent med å bli med på tur i vinterlig landskap. Allerede i januar 2014, i min fjerde måned som båteier, var hun med ut på tur – der vi til og med tok et landhugg på Husbergøya i Oslofjorden!

Etter det har hun imidlertid hovedsaklig holdt seg til besøk om bord i båten i mer sommerlige omgivelser. I fjor sommer kolliderte planene våre, så det ble ingen felles båtferie, men året før var jentene med til Sverige.

Målet da var Fjällbacka, men vi måtte snu på grunn av været. Håpet i år er å kanskje få det til…

Men altså, i uka som gikk, onsdag etter jobb for å være nøyaktig, ble det altså endelig en tur utpå igjen. Det passet ikke å ta det til helga, så da ble det onsdag etter jobb.

Rita sist onsdag.

Siden jeg først måtte hjem for å hente fløytedrakt og nøkler til båten, så kom vi oss ikke utpå før klokka var godt over 17!

Vi fikk dermed en knapp time med dagslys før sola gikk ned. Det vil si, det var såpass overskyet at det egentlig ikke betød noe – det var friskt og grått utpå uansett! Men med speilblank sjø!

På de to forrige turene helga før observerte jeg en god del is på lørdagen, men mye mindre på søndag. Etter det har det blitt enda kjøligere på Østlandet, men på denne turen så vi omtrent ikke noe is i det hele tatt.

Ruta gikk første rett over fjorden fra Nesoddtangen og inn mellom de to Vassholmene, heller ikke der så vi noen is. Vi rundet Vassholmene og dro tilbake på innsiden av Indre Vassholmen med retning mot Hukodden.

Sunniva på tur i februar 2018!

Praten gikk løst mellom far og datter – som fikk litt kvalitetstid sammen – og vi koste oss med kaffe og sjokoladekjeks. Sunniva fikk låne Vålerenga-lua mi for å ikke fryse på ørene! 

Men før vi hadde kommet så langt ble vi stoppet av en annen båt som kom sigende inn fra babord rett etetr at vi hadde rundet Indre Vassholmen.

Den hadde kurs rett mot oss og blinket med lysene. med andre ord var det politibåten “Vekteren” som lå og lurte mellom småøyene. Vanligvis blir jeg stoppet i mars med spørsmål om hva jeg gjør utpå, og etter å ha forklart på en hyggelig måte at båter er laget for å være på sjøen, så blir jeg smilende og hoderystende vinket avgårde.

Dette skjedde også denne gangen… De lurte på hva jeg gjorde utpå og hvor jeg kom fra. En hyggelig liten prat om båtliv vinterstid og et smilende “ha det” på slutten. Tok ingen bilder av dette møtet ettersom det nå allerede var begynt å bli mørkt.

Turen gikk deretter over til Hukodden og forbi Dyna fyr og deretter over til Lindøya før vi satte baugen ut ved Heggholmen og hjem til Oksval. Det ble en tur på nesten to timer ut av det, og vi var begge godt fornøyde.

Det er noe eget med å være utpå om vinteren, det har sin absolutte sjarm! Og det var veldig hyggelig å ha besøk om bord også!

%d bloggere liker dette: