På tokt til Sørlandet – del 6

I dette innlegget har vi kommet fra til etappen mellom Grimstad og Kristiansand. Jeg opplevde enormt mye fint på forrige etappe, og denne etappen skulle gå blant annet gjennom indrefileten i den sørlandkse skjærgård: Blindleia.

Som jeg nok har skrevet mange ganger før: For meg er det mest fascinerende med båtlivet å være underveis og oppleve selve sjøreisen. Jeg er selvsagt også glad i å besøke nye steder og se meg rundt, men det skal ikke mer enn én overnatting til før det begynner å klø etter å starte opp motoren og komme avgårde.

Jeg var derfor glad for å kunne dra fra Grimstad fredag morgen -ikke byens skyld altså!

Jeg og båtnaboen i Solbris startet omtrent samtidig i et nydelig vær, med omtrent flatt vann, blå himmel og sol. Vi var begge enige om at Grimstad gjorde seg best i sollys!

Mannskapet på Solbris vinker farvel

Solbris fulgte rett etter meg, og holdt følge til fyret på Vassøyhauet, da vinket han farvel, blåste i hornet og dro ut Smørsundet ettersom de var på vei hjemover den andre veien.

Det var meldt pent vær med lite vind og bølger på morgenen, men noe vind skulle det være, for så å øke på igjen på ettermiddagen. Planen var derfor å holde meg mest innaskjærs der det var mulig, også i begynnelsen før jeg kom ut langs Homborside.

Men jeg syntes det blåste mye mindre enn meldt og valgte derfor bare å passere de små holmene og øyene på utsiden. Ute i åpent hav var det ikke særlig mer vind, så turen ned til Homborgsund og deretter en lang periode innaskjærs, gikk helt greit unna.

Først da jeg nærmet meg Homborøya merket jeg at bølgene/dønningene begynte å bli noe større, men fortsatt var det mest late og godmodige dønninger som møtte meg.

Etter å ha kommet meg inn i le tok jeg innersiden av Auesøya og deretter inn mot Lillesand via et trangt sund som betegnende nok het Grunnesund. Som du ser på bildet under var det absolutt grunt nok der! Lillesand skimtes i horisonten.

Denne indre leia ble fulgt også etter innspill fra medlemmer av båtforumet og seansen om bord i Solbris den kvelden jeg kom inn til Grimstad. Det å ha fått slike innspill både fra lokalkjente båtfolk og båtfolk som har gått denne ruta før meg, har vært veldig vikig. Da har jeg også fått noen naturopplevelser jeg ikke ille ha fått hvis jeg hadde lagt ruta alene kun med kartet som rettesnor. Siden jeg liker å ta noen omveier her og der kunne jeg nok klart å finne på noe lignende selv, men ingenting slår erfaringene og tipsene fra folk som vet om de små “smultronställen” her og der.

Jeg så kirkespiret i Lillesand da jeg hadde kommet meg gjennom Grunnesund, men tenkte at jeg fortsetter videre denne gangen og heller stikker innom på returen. Det er uansett planen ettersom jeg har en deadline på veien nedover – å møte yngstejenta i Kristiansand og bli med på åpningsarrangementet på folkehøgskolen hun begynner på.

Derfor er det flere steder jeg har tøffet rett forbi med vilje nå, som jeg har tenkt å prøve å gå i land eller overnatte på returen. 

Etter Lillesand sto et spennende område foran meg, nemlig turen gjennom det som kalles for Blindleia. Hvor og når Blindleia egentlig starter og slutter er jeg noe usikker på, men nå gikk turen gjennom den ene idyllen etter den andre i et rolig farvann innaskjærs med mange små og koselige og for den saks skyld store og koselige hus og hytter. Mye gammelt og godt vedlikeholdt, men også endel nytt. De mest moderne kreasjonene kan jeg spare meg for, men de nyere som er bygd i klassisk stil er godkjent!

Mange små holmer og øyer jeg måtte sno meg gjennom, et par trange sund og mye fint å se! Har virkelig sett mange flotte og idylliske steder, og kan slå fast at også Norge – og ikke minst Sørlandet – har en fantastisk skjærgård å tøffe rundt i med en snekke!

Da jeg kom til Gamle Hellesund måtte jeg stoppe opp litt og ta masse bilder, for dette var en idyllisk, gammel uthavn. Etter å ha kjørt gjennom her kom jeg ut i litt mer åpent farvann. Jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne vente meg endel tøff sjø når jeg skulle krysse Kvåsefjorden, og at jeg derfor burde gå ut i le av Ulvøysund.

Men allerede før jeg kom fram til sistnevnte fikk jeg ganske kraftig sjø, og den kom fra en retning som betød at jeg ville få en ganske røff overfart. Jeg iverksatte da plan B, som var å gå ut i Kvåsefjorden litt lenger opp, ved et sted som het Indresund. Da ville jeg få bølgene mer rett mot meg, noe som er langt å foretrekke framfor å få dem på skrå.

Det var noen lokalkjente som tipset meg om Indresund, og som forsikret meg om at jeg ville kunne gå gjennom der uten problemer med båten min. På kartet er ikke sundet ordentlig oppmålt, men jeg skulle krysse under en bro på to meter, så da jeg nærmet meg tok jeg ned vimpelstanga på 30 centimeter. Uten den rager båten 1,86 meter over havet, så jeg tok ikke sjansen på det! Jeg tar også ned vimpelstanga når jeg kjører gjennom Hortenkanalen.

Når jeg kom fram til Indresund ble jeg litt i tvil. Vinden tok tak her også, og jeg så at det var endel strøm under den broa jeg skulle passere under. I tillegg var det veldig trangt der. men jeg kom meg fint gjennom et lignende scenario da jeg krysset under broa ved Snaresund på vei til Arendal, så jeg lot det stå til og kom meg helskinnet gjennom!

Som forventet fikk jeg da bølgene rett mot meg da jeg krysset Kvåsefjorden. Litt større dønninger enn utenfor Homborgsund, blandet med litt krappe bølger innimellom, men alt i alt helt OK.

Morsom gjestehytte ved Kones!

Vel i le igjen var den planlagte enden på reisa å legge meg til ved folkehøgskolen til Victoria. De ligger nemlig i en bukt med flere brygger. Det blåste rett inn der og jeg så på kartet at det var flere grunner både i innkjørselen og lenger inn, så jeg var veldig forsiktig. Jeg kunne imidlertid ikke avgjøre hvor det var meningen at jeg kunne legge til, og alle bryggeplasser var opptatte. De få som var ledige lå for grunt til at jeg tok sjansen på å gå inn der med snekka.

Jeg bestemte meg derfor for å dra rett inn til Kristiansand og legge meg til i gjestehavna der. Victoria, storesøster Sunniva og mora deres var uansett på vei inn til Kristiansand og var ved Vennesla når jeg lå inne i bukta til folkehøgskolen.

Jeg la meg derfor til i gjestehavna, som lå veldig sentralt til. Det var bare ti minutter å gå til hotellet hvor jentene var innkvartert, og fem minutter til gågata Markens. Lå en times tid i gjestehavna og ordnet med lading og strøm, og gikk deretter opp til Markens for å møte jentene.

Nå på tampen av sesongen var servicekontoret i gjestehavna stengt, og i Kristiansand er det ikke mulig å betale havneleie hverken på automat, via app eller telefon etter at havnevakta har gått for dagen. Dermed fikk jeg ikke adgang til toalett eller dusj. WiFi-koden som var skrevet på en lapp i vinduet til havnekontoret virket i tillegg ikke, jeg fikk bare beskjeden “ugyldig passord” når jeg skrev det inn, så jeg ble litt grinete…

Senere på kvelden møttes vi på nytt og spiste middag i gågata. Dagen etter  ble vi kjørt ut til folkehøgskolen av en venninne til Kathrine – mora til ungene – og fikk tatt med oss kofferten og bagen som jeg hadde med meg om bord i Bergtatt.

Hyggelig liten bukt ved folkehøgskolen

Ble vist rundt på området av en veldig hyggelig internatleder som sammen med en av fjorårets elever, som jobbet som trainee på skolen dette året, sørget for å vise meg hvor jeg kunne legge til. De ble enige om å flytte en av skolens båter for at jeg lettere skulle kunne legge til der på søndagen.

Dermed kom alle jentene om bord i båten søndag morgen og jeg skysset dem over til skolen, fortøyde til brygga og deltok deretter på en velsmakende lunsj og deretter åpningsprogrammet. Deretter ble det kaffe og iskake og til slutt en varm avskjed med yngstejenta, som skal være på skolen til mai neste år, og jeg dro tilbake til Kristiansand med en passasjer mindre om bord! Litt rart.

Mens de andre to skulle rekke toget tilbake til Oslo, la jeg meg til på omtrent samme plass i gjestehavna som sist og tok en siste overnatting før avgang til neste mål.

Bergtatt på plass ved folkehøgskolens gjestebrygge

Her får jeg også skyte inn at havneverten som var til stede lørdag var veldig behjelpelig. Hun ga meg avslag på første natt ettersom jeg ikke hadde fått adgang til serviceanlegget, og jeg fikk koden til den dusjen og toalettet som var døgnåpent på utsiden av anlegget. I høysesongen stenger serviceanlegget 22, men nå stengte det 16. Denne helga var den siste anlegget var åpent.

I tillegg virket plutselig WiFi-koden igjen, så det må ha vært noe galt med nettet fredag kveld.

Neste etappe kan du lese om i neste innlegg. Den ble noe kortere enn de jeg har gjennomført hittil.

%d bloggere liker dette: