På tokt til Sørlandet – del 8

Som nevnt i forrige innlegg i denne reiseskildringen bestemte jeg meg for å fortsette samme dag fra Spangereid til Farsund. Den relativt nye Spangereidskanalen måtte jo prøves ut!

Vertskapet mitt, Wibecke og Bernt, kjørte meg tilbake til gjestehavna i Båly etter en skikkelig rundtur.

Siden det fortsatt var flere timer igjen til sola gikk ned ville jeg prøve å komme meg til Farsund før det ble mørkt.

Vi sa ha det til hverandre og ble enige om å holde kontakten angående returen i tilfelle vi skulle treffes igjen da.

De tok bilen til enden av kanalen for å vinke farvel til meg derfra, og jeg startet opp motoren og løste fortøyningene og sa farvel til Båly for denne gang.

Spangereidkanalen ble åpnet for bare 11 år siden, av dronning Sonja, og er laget for at småbåter som min skal slippe å gå rundt mer værharde Lindesnes.

Jeg ble møtt av en ganske sterk motstrøm da jeg kjørte inn i kanalen og siden jeg i tillegg kjørte litt sakte og brukte mobilen til både å filme og ta bilder så tok det en stund før jeg passerte avskjedskomiteen… 🙂

Selve kanalen var litt for ny og veltrimmet til at jeg kan si at den var direkte koselig, som for eksempel Hortenkanalen er, det var liksom veldig pent og striglet. Men idyllisk nok.

Jeg fikk vinket til Wibecke og Bernt, som satt på en benk ved kanalen og ventet på meg før jeg fortsatte etappen videre til Farsund.

Det første som tok pusten fra meg var synet som møtte meg da jeg kom ut fra kanalen.

Lenefjorden med sin klare blå farge omfavnet av høye fjell rett ned i sjøen og en klar himmel og sol på toppen var helt fantastisk!

For et majestetisk syn! Reneste postkortmotivet!

Deretter gikk turen litt innover i fjorden før jeg tok til babord og kjørte under en bro på vei inn i Grønsfjorden.

Her var det straks litt mer å se av koselige hus og små brygger. Noen gamle, men velholdte, og noen litt mer moderne. Både bryggene og husene!

En ny bru ble passert ved Revøy og deretter tok jeg til styrbord inn Håøysund. Den naturen som kom da var jeg ikke forberedt på å møte på Sørlandet.

Nå har jeg ikke vært med båten i Nord-Norge, men med de store, høye øyene og holmene følte jeg meg hensatt til nettopp Nord-Norge, det er slik jeg innbiller meg at det ser ut der. Et flott og imponerende skue.

Deretter gikk turen greit mellom flere skjær og holmer til jeg begynte å nærme meg målet. Sola hadde gått ned, men jeg hadde ennå en times tid på meg før det ble helt mørkt, så tidsrammen min hadde holdt.

Utenfor Farsund støtte jeg på et slep med to slepebåter og ei redningsskøyte som slepte et supplyskip eller noe lignende ut av fjorden. To av dem løsnet slepet og snudde i det jeg passerte. 

Da jeg nærmet meg Farsund begynte det å mørkne, og jeg konfererte med en annen Nidelv 24-eier på Facebook om hvor han brukte å ligge. Fikk beskjed om at de synest det var best å ligge ved brygga ved butikken.

Jeg var jo litt usikker på hvor den lå, og da jeg så en fyr som satt og fisket i båt utenfor Fisholmen (!), så kjørte jeg bort til ham og spurte.

Han ønsket meg velkommen til Farsund og forklarte hvor brygga lå. Så da la jeg til rett utenfor butikken, som også viste seg å ligge ved siden av serviceanlegget med toaletter, dusj og vaskemnaskiner.

Rakk å stikke innom butikken før den stengte og spanderte på meg en Firkløver som et klapp på skulderen til meg selv.

Jeg har dratt lengre enn jeg planla, stoppestedet før retur var jo ment å være Mandal, men jeg angret ikke det skvett!

Forøvrig litt morsomt at jeg måtte betale havneavgiften i kontanter og legge den i en konvolutt! Ikke ofte det er løsningen i norske gjestehavner, så langt jeg har erfart.

Det ble til at jeg tok et døgn ekstra i kaperbyen Farsund. Det skriver jeg om neste gang.

%d bloggere liker dette: