Hummersesongen i gang

Jeg har aldri spist hummer, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Den ser ut som et gigantisk insekt fra en eller annen B-skrekkfilm og det frister ikke å spise den.

Hvem vil spise dette??? Ikke jeg!

Det betyr ikke at jeg ikke spiser sjømat, reker og fisk går greit, men hummer? Nja. Det samme gjelder forsåvidt krabbe, det har jeg riktignok smakt, men det var ingen höjdare for min del. Kreps? Skeptisk!

Og når man omtrent må gå på kurs for å lære å spise maten, da tror jeg at jeg står over.

Kan godt hende at jeg går glipp av noe, men det får så være.

Men tiden for hummersesong er godt prentet inn i hodet mitt av en helt annen sak. For de av dere som har fulgt bloggen min de årene jeg har holdt på – det er faktisk over fem år siden jeg startet opp – så skriver jeg vel om dette hummerfisket hver høst…

Og jeg lurer litt på hvem de er, disse hummerfiskerne. Jeg tror de er to typer. Den ene typen er aldri i båt resten av året, men når hummersesongen er i gang kommer vedkommende seg ut på sjøen og kaster hummerteinene omtrent som når man har en neve full av klinkekuler og kaster dem over stuegulvet.

For vedkommende kan umulig ha sett på et sjøkart før, eller vært ute i båt utenom disse tre månedene, for disse teinene slippes over alt. På de mest utrolige steder, og selvsagt akkurat der vanlige båteiere gjerne kjører med båten sin.

Så fra 1. oktober og ut året er jeg aldri – hvis jeg kan unngå det – på sjøen etter at mørket har lagt seg. For å sette en line fra en hummerteine i propellen betyr for meg full bråstopp og telefon til Redningsselskapet for å bli tauet inn til hjemmehavna før båten ender opp i fjæresteinene…

Og mange av disse hummerteinene har også så dårlige blåser at det er vanskelig å få øye på dem før det er for sent, de er enten veldig små eller veldig mørke – jeg har sett mye rart!

Hummerteiner utenfor Søndre Kaholmen

Det finnes selvsagtflinke hummerfiskere også, de fleste har store lyse blåser som er lett å få øye på, knall gule eller oransje eller hvite, og de ser jeg på lang avstand, men det er de små, som gjerne har litt for kort line slik at de dupper like under overflaten konstant, og er umulige å se før man kjører på dem, eller så mørke og små at bare en liten bølge er nok til å skjule dem slik at man ikke ser dem før det er for sent.

Den andre typen hummerfisker er den som har båt, men som tar den opp i august og ut i mai, og tror alle andre båteiere gjør det samme, slik at det ikke er så veldig nøye hvor hummerteinene kastes ut.

Feil!

Jeg har heldigvis vært så heldig at jeg ikke har fått noen teiner i propellen, men det har vært nære på flere ganger. Så selv når jeg er ute på dagtid kjører jeg ekstra langt ut fra land selv i pent vær, for når jeg ligger tett opp til leia for yrkesfartøy er jeg ganske trygg.

Forøvrig observerte jeg kystvaktskipet Nornen i Oslofjorden nylig, de hadde ute en rib som kjørte inn mot land og sjekket flere hummerteiner. Teineblåsene skal nemlig merkes forskriftsmessig, hvis ikke blir de tatt opp og fjernet. Og selve teinene har også krav til størrelse og utforming.

Etter nyttår kan jeg tøffe rundt igjen litt mer avslappet og bare se meg rundt etter vanlige fiskeredskaper og blåser, som det i mitt kjerneområde om vinteren ikke er så mange av.

Jeg håper å snart være ferdig med neste rapport fra båtferien på Sørlandet, men de siste dagene har jeg hatt litt skrivesperre, så det går litt tregt for tiden. Jeg har mange fine opplevelser å fortelle om fra ferien, så jeg kommer til å fortsette med turrapportene utover høsten!

%d bloggere liker dette: