Fem år i fem knop

I dag kan jeg feire fem år som ordentlig båteier. På denne datoen i 2013 dro jeg til «Padda» på Bekkelaget, skrev under kontrakten og hentet båten. Deretter ble det en begivenhetsrik tur over fjorden til Oksval. Ikke alt gikk som planlagt, for å si det slik…

Foto: Vetle Børresen, Båtens Verden

Onsdag 9. oktober 2013 hadde jeg med meg yngstejenta Victoria om bord. Jeg var på jobb og møtte henne i byen før vi tok bussen ut på Mosseveien og hoppet av på holdeplassen ved bensinstasjonen.

Det var ikke den første turen jeg tok med båten, men den tredje. Fredagen uka før hadde jeg fått en prøvetur sammen med selgeren, rundt Ulvøya og tilbake til båtplassen. Da var jeg vel egentlig allerede solgt. Fikk til og med styre båten forsiktig inn i båsen også!

Dagen etter fikk jeg låne båten alene, for å ta med ungene på tur. Alle tre ble med og jeg kjørte samme turen, men utvidet den til å ta en runde rundt Malmøya,  i et feiende flott høstvær.

Båten på plass i båthavna på Oksval i 2013.

Søndag brukte jeg til å tenke meg om, mandag ga jeg et bud, tirsdag ble det akseptert og onsdag hentet jeg båten! Det gikk ganske fort i svingene…

Flaks hadde jeg også, for jeg hadde jo ikke tenkt på å ordne båtplass! For egentlig var planen å ikke kjøpe båt før over nyttår, litt nærmere våren. Men jeg fikk båten billig (måtte antakelig ha punget ut med mer hvis jeg hadde ventet til våren) og alt ordnet seg med en telefon til Oksval båthavn, som hadde ledig plass!

Bilde av fornøyd skipper. Tatt av Robin på første alenetur med ungene 5.10.2013

Selve turen over fra Padda til Oksval tok tre og en halv time… Årsaken var en motorstopp rett etter at jeg hadde kjørt ut fra Malmøysundet på vei mot Lindøya for å fylle tanken.

Dette har jeg skrevet om i dette innlegget…

Det har vært fem fantastiske år, det må jeg bare si! Jeg har både grunnstøtt, satt tau i propellen og nesten fått motorrommet oversvømt, men de gode minnene er i flertall!

I skrivende stund har jeg hatt 488 turer med båten, 91 av dem i år, og mye skal vel skje om ikke jeg klarer å runde henholdsvis 500 og 100 turer før nyttår! Jeg har skjønt at en slik turfrekvens som jeg har ikke er helt vanlig, men så bruker jeg jo båten året rundt også.

Båten har så absolutt beriket livet mitt, bedret livskvaliteten og skaffet meg en drøss nye bekjentskaper og venner. Jeg har hatt noen fantastiske reise- og naturopplevelser, og har fått dele noen av dem både med barna mine og kjæresten.

Hållö i Sverige i august 2017

Jeg har vært helt nede på Bohus-Malmön i Sverige og i Farsund i Norge, og jeg har vært utallige vakre steder som jeg neppe ville ha besøkt om jeg ikke hadde hatt båt.

På topp blant opplevelsene har naturlig nok årets Sørlandsferie havnet, sammen med fjorårets Sverigeferie.

Båten har fungert som mitt fristed og min ladebank, men også som viktig inspirasjon for å komme meg tilbake til livet for fullt etter flere amputasjoner – av både legg og tær. 

Og jeg har, i alle fall delvis, lært meg opp-ned på en motor…

I Spangereidkanalen august 2018

Opprinnelig hadde jeg tenkt å markere denne dagen med å ta den samme turen som jeg tok for nøyaktig fem år siden (minus motorstoppen!), men i skrivende stund kan det se ut som om været spiller meg et puss der siden Yr melder tildels kraftig vind etter jobb.

På den annen side, de meldte at det skulle blåse 5-6 meter i sekundet i går ettermiddag, men der jeg satt i båten på Oksval var det vindstille… Så vi får se hvordan det går…

Uansett skal ettermiddagen, kvelden og natten tilbringes om bord i båten, der det skal traktes kaffe og inntas kake i anledning den store dagen!

I Drøbakssundet mai 2018

Hva så med de neste fem år? Tja, tiden vil vise hva som skjer, men noen planer har jeg jo, som ny langferie neste år til Sverige der Dalslandskanalen står på programmet, og selvsagt den virkelig store turen som jeg planlegger i 2020, der snekka skal få oppleve kanalene i Tyskland og Nederland.

Planen er, som jeg har skrevet tidligere, å ta tre måneders permisjon og én måneds ferie for å riktig kunne kose meg på turen.

Noen umiddelbare planer om å kjøpe større båt har jeg ikke, selv om jeg har flørtet med tanken på å skaffe meg en Nidelv 26. Det skjer nok ikke ennå og neppe i løpet av de nærmeste fem årene. Men jeg utelukker ikke at det skjer en eller annen gang.

Første landkjenning i Sverige i august 2014. Bergtatt ligger i bakgrunnen foran seilbåten. Vettnet på Nord-Koster.

Jeg trives godt om bord i Bergtatt, den er stor nok for meg alene (mesteparten av turene tas jo alene) og liten nok til at en enbeint skipper klarer å manøvrere og fortøye den de fleste steder uten videre problemer.

Jeg fortsetter selvsagt også med bloggingen! Dette innlegget er nummer 908 i løpet av disse fem årene. Jeg begynte med bloggingen litt før jeg fikk båten, det første innlegget skrev jeg 14. september 2013, og jeg kommer nok til å fortsette med å blogge i uoverskuelig framtid.

Lesertallene mine er ikke akkurat rosablogg-tall, men jeg skriver da heller ikke for å tjene penger eller komme på noen bloggtoppliste! Noe oppmerksomhet har det da likevel kommet ut av dette, med intervju i Båtens Verden blant annet.

Jentene har vært mye om bord i båten, og favorittplassen har vært i baugen! Her fra 2014.

Og når jeg legger til i gjestehavner og uthavner hender det støtt og stadig at det kommer noen bort og spør om det er jeg som er “Pequod” – enten har de lest om meg på båtforumet, på Facebook eller her på bloggen. Særlig om sommeren er jeg jo lett gjenkjennelig…

For et par uker siden var det til og med en kar som kom bort til meg om bord på toget til Frogner i Sørum (der kjæresten bor) og lurte på om det var jeg som skrev om turene med Bergtatt. Han var fast leser av bloggen, sa han. Veldig hyggelig!

Ikke minst vil jeg rette en stor takk til dere som leser bloggen, til dere som kommenterer, både her og på Facebook-siden, og ikke minst til “kollegene” i Nidelvklubben på Facebook og til medlemmene av båtforumet på baatplassen.no – hva jeg skulle ha gjort uten det forumet vet jeg ikke! Takk for alle råd og tips!

Jeg må også sende en spesiell takk til Bettina i Drammen, som foreslo det aldeles perfekte navnet på båten. Jeg lovet deg en båttur til takk, men det har det ikke blitt noe av ennå. Men neste gang jeg er i Drammen med båten skal jeg si ifra, så skal du få den turen!

Victoria i passasjersetet sammen med Steinar i min aller første tur om bord i en Nidelv 24

Takk skal også Steinar ha, som leste om meg på båtforumet og tilbød seg å ta meg med på en tur i en Nidelv 24 etter å ha lest at jeg ble anbefalt den båttypen. Han kom helt fra Sætre hvis jeg husker riktig, og tok meg, Robin og Victoria på tur til Steilene.

Både jeg og Robin fikk prøve oss bak rattet. Så kjørte han oss tilbake og dro deretter selv tilbake til Sætre – uten å ville ha penger for diesel eller bryet! Senere fant jeg jo ut at den turen fram og tilbake måtte ha tatt ham rundt seks timer! Steinar skal nok ha mye av æren for at jeg bestemte meg for å kjøpe en Nidelv.

Takk også til båten og til motoren – som, bank i bordet, har holdt ut med meg fram til nå… Og til båtbygger Nils Nilsen, som startet Nidelv-eventyret.

Fortsatt godt båtår – årets sesong er jo ikke over før 31. desember!

Forresten: Jeg leker med tanken på å lage en liten fotobok med samme tittel som dette innlegget, med bilder og noen ord om turene og stedene jeg har hatt i disse fem årene. Hovedsaklig ment som en liten gavebok for venner og kjente, men hvis interesse kan jeg lage noen flere eksemplarer som kan fåes kjøpt til selvkost av andre intresserte, bare send med eg e-post via kontaktskjemaet hvis du skulle være interessert!

Som vinterbåt…

%d bloggere liker dette: