På tokt til Sørlandet – del 15

I forrige innlegg endte jeg opp i Lillesand gjestehavn. På grunn av været ble jeg liggende et døgn ekstra også her, slik som jeg gjorde på veien sørover i Grimstad. Været var ikke så aller verst, bortsett fra at det blåste for mye på utsiden. Men i det minste var det opphold.

Jeg forstod raskt at Lillesand var en mindre by enn Grimstad. Også Lillesand hadde sitt eget lille sjøfartsmuseum, men det var stengt for sesongen, helt stengt. Utestedene langs havna var imidlertid åpne ennå.

På kvelden da jeg kom tok jeg bare en rask liten tur i området før jeg tørnet inn, men dagen etter hadde jeg jo litt mer tid. Det regnet ikke så mye som i Grimstad, men det var ikke så mye å se egentlig, bortsett fra de sedvanlige hvite trehusene og en svær blå stol (ikke til å sitte i) på andre siden av gjestehavna.

Jeg lokaliserte stedets butikker, men sto for sent opp til en kaffe på kafeen, så det endte med at jeg etterhvert havnet på en liten pub som het Sjøbua. Om jeg må få lov til å si det uten å bli betraktet som en gammel gris var jenta bak disken nydelig, men dog ganske mutt og sur. Etterhvert så det ut som om smilet var forbeholdt de få faste gjestene.

Lillesand rådhus

For det var mildt sagt ganske så glissent mellom bordene, det var vel jeg og to-tre andre som satt der, jeg hovedsaklig fordi puben viste kampen mellom Vålerenga og Brann på TV-apparatene! Det eneste de hadde å bite i var nøtter og pommes frites, så det ble en par brune drikkevarer og en porsjon friterte poteter.

Etterpå provianterte jeg litt på den lokale Kiwi-butikken og returnerte til båten i gjestehavna. Her var det også utenom sesongen og jeg måtte betale på en automat hvis kode til serviceanlegget ikke fungerte, så det ble hverken klesvask eller dusj på meg. Måtte betale full pris også. En handicaptoalett som ikke fungerte for funksjonshemmede fungerte tydeligvis som en døgnåpent toalett for alle. Nettverket til gjestehavna var i det minste inkludert i prisen, men var svært dårlig.

Men inntrykket av Lillesand skulle bli enda dårligere dagen etter…noe jeg faktisk skal skrive om denne gangen!

For jeg tøffet ut av gjestehavna litt etter 12 på – eeh – morgenen 🙂 og tok først turen innom Lillesand Marina for å fylle opp tanken. Jeg skulle jo ut på en etappe denne dagen med noen krumspring, for å si det slik, og ville være på den sikre siden.

Men jeg fikk sjokk da jeg fylte tanken, for pumpa viste påståelig nok en literpris på hele 13,45!!! Det er vel den dyreste dieselen jeg har fylt siden 2014 da jeg forvirret meg inn på Husvikodden i Drøbak der Heitmann Marin tok hele 14,50! Har aldri styrt båten tilbake dit og kommer aldri til å gjøre det mer. Det samme gjelder heretter Lillesand Marina – jeg bruker heller årer enn å fylle diesel der igjen!

Vel, nok om det. Etter sjokket over dieselprisen hadde lagt seg fortsatte jeg på en etappe som kom til å bli en av de mest minneverdige på hele denne flotte båtferien. Arendal var vel tenkt som “endeholdeplass” denne gangen, men jaggu rakk jeg over en hel del før jeg kom fram dit!

Turen gikk først ut gjennom Grunnesund, et sund som jeg jo tok motsatt vei uka før. Her er det til dels veldig grunt, derav navnet, og kilingen i magen kom tilbake, selv om jeg jo visste at det ville gå greit! Deretter tok jeg mye av den samme ruta som nedover, men tok noen små avstikkere her og der, blant annet valgte jeg å gå på utsiden av Homborgsund og fyret der istedenfor innsiden. Det var noe bølger, men de kom jo stort sett fra akter, så det gikk ganske så prikkfritt.

Homborgsund fyr

Da jeg nærmet meg Grimstad dro jeg inn til fastlandet litt sør for Bjorøy, altså lenger sørvest enn da jeg var på vei sørover. Målet var å dra inn ved Nesvoll og inn i Strandfjorden. Ett av tipsene jeg hadde fått var nemlig å ta en avstikker til Reddalskanalen, og det var dit jeg skulle nå.

Kanalen er rundt tre kilometer lang når man regner mellom sjøen og Landvikvannet, og dette ble ett av de absolutte høydepunktene mine på denne turen! Her måtte jeg ta det rolig og forsiktig, noe jeg da også gjorde.

Kanalen er ekstremt trang noen steder, og andre steder romslig, men grunn. Her gikk kameraet mitt varmt av alle bildene og videoene jeg tok!

Vel inne i Landvikvannet tok jeg en liten pause og en matbit mens jeg drev der. Ifølge kartappen min var det ikke så mange andre steder å dra, og den øya jeg hadde ikke så langt fra meg så både kupert og ubebodd ut, neppe noen brygger jeg kunne legge til der for å se meg rundt.

Så etter en liten pause tok jeg returen samme vei og koste meg med det også. I ettertid har jeg imidlertid skjønt at jeg kunne ha dratt enda lenger inn, for kanalen fortsetter nemlig rundt 300 meter lenger, da inn til Reddalsvannet.

Men den ruta så jeg ikke på den kart-appen jeg brukte, og dermed ble det ingen tur dit. Det irriterer meg litt, men jeg får trøste meg med at jeg kan ta den turen neste gang jeg er på disse kanter! 

Jeg har ingen kartplotter om bord, men bruker nettbrett og mobil, og har papirkart i tillegg. Selv om jeg hadde kartplotter høyt på lista da jeg kjøpte båten, har jeg funnet ut at til mitt bruk så har en god kartapp vært like bra. Og det har fungert utmerket. Jeg har til slutt falt ned på Gule Siders På Sjøen – som har mye av det jeg vil ha – selv om AIS-funksjonen ikke er særlig god.

Men denne gangen var det appen som sviktet meg – jeg skulle ha tittet mer på papirkartene denne gangen! For som dere ser av bildet til venstre (underst) så vises det ikke på appen at det er vann/sjø der i det hele tatt, dermed dro jeg ikke til Reddalsvannet. Utsnittet øverst, der jeg har ringet rundt den 300 meter lange kanalen, er hentet fra Google Maps – som jeg ikke bruker til navigasjon! Men som altså i dette tilfellet er bedre!

Jaja, som sagt, da har jeg noe til gode til neste gang jeg skal til Sørlandet igjen!

Turen videre gikk da nesten til Grimstad, men jeg dro ikke tilbake dit, men på utsiden. Da jeg passerte Hesnesøya tok jeg en ny liten avstikker og kjørte gjennom sundet og mellom Hesnesøya og Kvaløya. Koselig lite sted det også. 

Deretter dro jeg videre langs mye den samme ruta som forrige gang. Jeg var fristet til å stikke innom lille Fevik, men var usikker på mulighetene for strøm og fortøyning der, så jeg fortsatte i retning Arendal.

Også denne gangen tok jeg ruta gjennom Nidelva, men med noen få endringer. Jeg dro inn via Lille Bryllupsholmen denne gangen, på sørvestsiden blir det vel av Gjervollsøya. Jeg kom ut på nordsiden av denne forrige gang. Dermed fikk jeg en litt annerledes tur, forbi Natvik, enn da jeg kom motsatt vei.

Når jeg nærmet meg selve Nidelva tog jeg til babord for å dra inn og titte på “fødestua” til Bergtatt – båtbyggeriet der skuta mi ble sjøsatt for 44 år siden! På kartet mitt var området inn til båtbyggeriet skravert, så jeg var litt usikker på om jeg kunne gå der. Sunn fornuft skulle jo tilsi at det ville gå bra, det var jo tross alt der båten ble bygd og sjøsatt! Og etter at jeg fikk gode råd og waypoints fra båtforumet så gikk det jo som en lek!

Jeg gikk ikke i land, men lå litt utenfor og tok bilde av lokalene. Nå begynte det å bli sent, så det var jo ingen der uansett. Jeg håper at jeg har fått pusset opp båten skikkelig neste gang jeg tøffer rundt i området, for da kan jeg vise den fram med stolthet! Akkurat nå er den vel nærmest som en ulv i fåreklær å betrakte…

Passerte også stedet der Windy brukte å bli produsert, nå ser det ut som om det er mer et båtopplagssted.

Deretter gikk turen inn til Arendal gjennom samme ruta som jeg tok sørover, og jeg fant meg en plass i gjestehavna der. Det ble en båsplass denne gangen ettersom longsideplassene ved den innerste flytebrygga var opptatt.

Kom såpass sent inn at det ikke ble noen rundtur på land denne kvelden, men kombinert middag/kveldsmat etter en fin og opplevelsesrik etappe.

 

 

 

 

%d bloggere liker dette: