På tokt til Sørlandet – del 17

Avslutningen på forrige etappe ble noe dramatisk med motortrøbbel og hvit eksos, så da morgenen opprant over idylliske Risør måtte jeg rulle opp ermene og ta av meg beinet for å sjekke motoren nærmere.

Ja, du leste rett! Jeg har nemlig forlengst funnet ut at når jeg må sette meg på kne og foreta operasjoner på motoren og i motorrommet, så er det så trangt at det blir mer komfortabelt for meg å ta av meg protesen når jeg først skal sitte der en stund…

På båtforumet kvelden før hadde vi kommet til at det antakelig var noe som hadde tettet til sjøvannsinntaket. Det kom vann ut sammen med eksosen da jeg startet opp igjen, men kanskje ikke nok?

God plass i Risør!

Og ganske riktig: Det gikk raskere å oppdage feilen i dagslys og med godt hvilt kropp og hode. For jeg oppdaget raskt årsaken til motortrøbbel og hvit eksos: Reima som var festet til sjøvannspumpa – som pumper inn sjøvann for å avkjøle motoren – var helt løs! Den skal være stram slik at pumpa får gjort jobben sin. Når den ikke er det blir det ikke pumpet inn nok vann, og motoren går varm.

Selve reima så helt fin ut, så jeg bare strammet den til, så var det gjort. Noen få dager før jeg startet på båtferien hadde jeg skiftet hovedreima på motoren (som var veldig sliten og hakkete), med meget god hjelp av samboeren til eldstedattera mi (det vil si, han gjorde 99 prosent av jobben mens jeg fortalte hvordan han skulle gjøre det… – det er jo det man har ungdommer til?) og da kan det hende at den lille reima løsnet.

Jeg hadde god tid denne dagen siden planen var å bare dra til Kragerø. Der skulle jeg endelig – forhåpentligvis – møte en annen Nidelv 24-eier som jeg bare hadde hatt kontakt med via Facebook fram til da. Han og kona var på vei hjem etter en meget lang sommerferie som hadde tatt dem fra Sørlandet og opp til Horten og deretter til Fjällbacka!

I motsetning til meg har de ikke noe imot å bli lenge på hver plass – jeg tror de var en uke i Fjällbacka – mens jeg klør etter å komme avgårde etter et par dager… Unntaket må ha vært oppholdet på Eigebrekk – der jeg glatt kunne tatt et par dager til – men det passet ikke helt med opplegget mitt ettersom jeg uansett var kraftig forsinket da jeg begynte på ferien.

Men Kragerø var altså målet, spesielt ettersom jeg droppet å dra innom der på starten av ferien – har jo vært der en gang før. I tillegg var planen å ta et lite landhugg i idylliske Portør hvis det var mulig. Så veldig mange andre plasser å legge til på denne relativt korte etappen var det egentlig ikke.

Det viste seg etterhvert at jeg fikk ligge gratis i Risør denne gangen. I motsetning til andre gjestehavner har ikke Risør automat eller app eller Vipps-opplegg for sine båtgjester, men man betaler manuelt om morgenen til hyggelige havneverter som sikkert har en flott sommerjobb. Men 30. august var nok sesongen over her – og jeg kunne ikke finne noe informasjon, hverken på oppslag eller på nett, om noen alternative betalingsmåter. Jeg skulle gjerne ha betalt noe – men det var altså ikke mulig!

På plass på Urene i Portør

Om serviceanlegget var i funksjon vet jeg ikke, for jeg gikk i den andre retningen med et par søppelposer som jeg skulle kaste. Det ble en lang tur, for jeg fant ingen søppelkasser! Måtte til slutt spørre noen, som pekte mot noen søppelkasser nesten helt inne ved torget, bak den gamle bensinstasjonen (ser i alle fall ut som om det var det det var) som nå er en pub/kafe. Der fikk jeg slengt søppelposene. Jeg håper virkelig at det i toppsesongen er litt flere søppelkasser for båtfolket plassert litt nærmere den ytterste gjestehavna også!

Jeg kastet ikke loss fra Risør før klokka var nærmere halv tre på ettermiddagen. Det blåste litt, men ikke veldig mye, men det varierte veldig utifra hvor jeg kjørte. Da jeg dro ut fra gjestehavna kom sjøen akterfra i relativt store bølger, men da jeg kom på i le i Østerfjorden ble det veldig rolig. 

Etterhvert som jeg nærmet meg Portør blåste det ganske mye opp. Innseilingen ved Styrmannsholmen er ikke direkte vanskelig, men noe kronglete med masse små skjær og merker. Nå hadde jeg jo tatt samme ruta på vei sørover, så jeg visste hva jeg gikk til, men måtte styre litt slalåm på grunn av bølgene. I det minste var det klart og fint med blå himmel, men jeg pustet litt lettet ut når jeg kom inn i smulere farvann.

Portør er jo en kjent idyll som anbefales av omtrent alle jeg har møtt, og i alle båtguider og havneoversikter, men jeg droppet å dra innom forrige gang. Men nå var jeg litt mer forberedt, og visste ganske nøyaktig hvor jeg skulle legge til, i en liten uthavn som kommunen har tilrettelagt for båter.

Der kan du legge til og fortøye langs trebrygger på begge sider av bukta, men det er ikke vann eller strøm. Til gjengjeld er det søppelkasser, bord og benker å sitte på og tilrettelagte grillsteder. Stedet het tydeligvis Urene, for et skilt på land forkynte nettopp det. Fra 15. mai til 15. august koster det 100 kroner å ligge der.

Portør

Når du kommer inn sørfra er det den første bukta på babord side, mellom Terningen og selve Portør. Ingen gjestehavn altså, men en uthavn som ligger ganske godt beskyttet. Jeg fortøyde enkelt og greit – som eneste båt – og tok meg en rusletur mot selve Portør og havna der, som ikke har noen brygger til gjestebåter.

Jeg måtte gå på en sti gjennom en frodig skog, og noterte meg at det tydeligvis er en viss aktivitet her om sommeren med restaurant og overnatting på Portør Pensjonat! En plakat jeg gikk forbi forkynte at de holdt åpent helt til 9. september, men bare i helgene de tre siste ukene.

Jeg kom opp til,en bilvei og fulgte veien ned til selve Portør og havna der. Mye flotte idylliske sørlandsmotiver å ta bilde av – selv om jeg nå strengt tatt befant meg i Telemark og dermed per definisjon ikke på Sørlandet!

Portør

På veien tilbake tok jeg en omvei via noe glatte bergknauser og en slags sti innimellom, og kom meg opp til et lite utsiktspunkt med en benk utenfor. Samme type bygning som på Brekkestø – men der var den åpen, her var det stengt. Prøvde å gå litt ut på bergknausene for å se om jeg fikk tatt et bilde av båten ovenfra, men trakk meg tilbake da det begynte å bli ulendt og bratt. Ville ikke risikere – med min litt dårlige balanse – å tryne og ramle nedi der!

Portør. Brygga jeg lå ved er på motsatt side av den du ser på bildet.

Vel tilbake ved båten tok jeg en liten matbit og kaffe mens jeg satt på land og planla neste etappe, som altså ville være til Kragerø. Ikke stort å planlegge egentlig, ettersom det er greit og ukomplisert farvann.

Jeg valgte å dra ut fra Portør en annen vei enn da jeg var innom på veien sørover, og kjørte ut innerst for Uerholmane og deretter på innsiden av Fengesholmen. På denne strekningen og fram til jeg rundet fyret ved Strømtangen var det endel sjø.

Utsikt fra toppen jeg sto på. Da jeg dro videre tok jeg ruta utenfor venstre bildekant.

På veien inn mor Kragerø ble jeg forbikjørt av ei redningsskøyte med ei snekke på slep. Så ut som en 27-foter. Antakeligvis motortrøbbel vil jeg anta, siden den måtte slepes. Eller tau i propellen for den saks skyld – det har jo jeg også opplevd, på lillejulaften 2014! Da måtte redningsskøyta komme og slepe meg inn fra Lindøya til Oksval. Ikke lange turen!

På Facebook hadde jeg holdt kontakten med den andre Nidelv-eieren som allerede lå i Kragerø, og da jeg nærmet meg så jeg den nydelige båten ligge ved flytebrygga mot Gunnarsholmen. Per og kona var raskt på plass og tok imot tampene, og vi fikk fortøyd båten trygt. Så der lå det to Nidelv 24-snekker ved siden av hverandre! Nå husker jeg ikke i farten årstallet, men hans er fra tidlig 80-tall og har rundsitter bak (altså en U-sofa mens jeg har rett sofa). 

To vakre Nidelv 24-snekker! Min til venstre, rundt ti år eldre enn Pers på høyre side.

Vi tok en hyggelig prat på bryggekanten og jeg fikk tatt en titt på båten hans også, der han hadde alt på stell og mye mer utstyr enn meg. Fikk et par ideer selv etter å ha sett hva han hadde fått til!

Vi ble enige om å finne et sted å spise og ta en øl sammen, og etter kort tid ruslet vi sammen langs bryggekanten og havnet til slutt på et sted som het Tollboden. Vi satte oss ute ved et bord rett ved bryggekanten og ble servert av en hyggelig svensk (selvsagt!) kelner. Både pizzaen og ølen smakte godt, så vi ble sittende der en stund før vi ruslet bryggelangs tilbake til båtene. Vi var vel slitne alle sammen og glemte begge å betale for bryggeplassen på automaten som vi gikk forbi. Vel tilbake i båten tenkte vi at det kunne vel utsettes til i morgen.

Vel, det viste seg å være en tabbe, men det skriver jeg om i neste turrapport!

Tre ihuga N24-entusiaster. Per, Bente og Per-Helge!

 

%d bloggere liker dette: