På tokt til Sørlandet – del 19

Starten på neste etappe fra Stavern ble noe mer dramatisk enn jeg hadde forespeilt meg. Faktisk trodde jeg er øyeblikk at det var slutten på både årets båtferie og årets båtsesong. Men det gikk bra til slutt!

Jeg kom tøffende inn til Stavern lenge etter at det hadde blitt mørkt dagen før, noe som gikk greit ettersom jeg har gjort det en gang før. Dagen etter hadde jeg tenkt å starte tidlig (hørt den før?) for å nå så langt som mulig og slippe å stresse med å rekke første jobbvakt mandag – som forøvrig heldigvis var en kveldsvakt.

Denne gangen klarte jeg faktisk å stå opp ganske tidlig, kokte kaffe, spiste frokost og var klar til avgang. Som den vanlige rutinen åpnet jeg dekksluka for å titte ned på motoren og sjekke drivreimene og oljen (det siste gjør jeg ikke hver eneste gang, men likevel minst én gang i uka).

Da fikk jeg sjokk! For motorrommet var fullt av vann og stod langt opp over motoren! Hjertet sank i meg da jeg løftet dekksluka akter og så at vannet faktisk sto over akselen og pakkboksen!

Jeg ble først litt matt og tenkte både at nå synker jeg snart hvis det fortsetter på denne måten – og at nå var den fantastiske båtferien brått slutt, og nå var det slutt på båtlivet for en stund. Nå måtte jeg vel ta bussen hjemover…

Faktisk var jeg så stresset over synet at jeg for en gangs skyld fullstendig glemte å ta bilder! Jeg kastet et blikk over til redningsskøyta som lå ved kai like bortenfor og vurderte å ringe dem for at de skulle komme med pumpe, men så tenkte jeg at det vel var best å klare brasene selv.

Det viste seg at det var så mye vann at jeg ikke klarte å få i gang den manuelle pumpa, så jeg begynte med å ta en sånn liten kjøkkenbolle og øse ut av båten! Jeg holdt vel på med det i nesten en time før jeg gikk over til pumpa og fikk renset ut omtrent alt som var av vannet.

Det var nå et åpent spørsmål om jeg ville få start på motoren? Før jeg prøvde meg postet jeg et innlegg på båtforumet – selvsagt – for å få tips. Responsen lot ikke vente på seg, det var jo mange der som hadde fulgt hele turen min nøye.

Fikk beskjed om at skylle motoren så godt som mulig med ferskvann og bruke spray som trekker ut vann og rust. Jeg fikk beskjed om at selve motoren nok ville tåle det, så lenge vannet ikke rakk til startmotoren eller de elektriske komponentene. Jeg fikk også beskjed om å teste oljen for å se om det var kommet vann i den.

Alt så bra ut, så jeg valgte å starte motoren og prøve! Lettelsen var stor da den startet umiddelbart uten noen (u)lyder! Jeg pustet lettet ut og dro ut av havna . men omtrent fire timer forsinket! Resten av etappen ( og resten av turen!) kvapp jeg til hver gang jeg trodde jeg hørte en ulyd – men det skyldtes enkle ting som at termosen klirret eller jeg hørte motorduren til en båt med påhengsmotor over min egen motordur! 🙂 Men den gamle Yanmaren min gikk prikkfritt!

Passerer Tønsberg Tønne

Planen denne gangen var å dra til Tønsberg. Opprinnelig hadde jeg lurt på om jeg skulle prøve å nå Oscarsborg der det var trommet sammen til et litt uhøytidelig Nidelvtreff. Jeg hadde jo tenkt å rekke det til lørdag morgen, men etter å ha mistet noen dager på grunn av været, samt fem dagers forsinket avgang på begynnelsen av turen, så viste jeg jo allerede midtveis i båtferien at jeg neppe ville rekke det.

Og med fire timers forsinket avgang var det klart som blekk at jeg ikke ville rekke treffet. Dermed valgte jeg å dra inn Tønsbergfjorden etter å ha forlatt Stavern. For å komme inn til Tønsberg på innsiden av Tjøme og øyene der, for å kunne oppdage noe nytt igjen.

Kjørte forbi «Hudøy» uten å tenke på at det var der feriekolonien for Oslobarn lå… og tøffet inn i fjorden. Det skal innrømmes at det kanskje ikke var den beste ideen jeg har hatt, jeg må nok innrømme at den ikke var så veldig spennende i forhold til idylliske Tjøme og farvannet der, men det var jo greit å ha prøvd denne ruta også, og jeg liker jo å prøve nye veier og se nye ting. Men turen inn til Tønsberg via Tønsbergfjorden var altså ikke noen “höjdare”…

Jeg tenkte at det kunne vært greit å legge meg i gjestehavna i Tønsberg og ligge der til neste dag. Jeg har vært der en gang, i april 2014, da jeg hentet yngstejenta som hadde vært på helgebesøk hos ei venninne. Det var aldeles nydelig aprilvær den gangen, og vi stoppet på Østre Bolærne og så oss rundt før vi krysset fjorden og jeg satte henne av i Moss der hun tok toget inn til Oslo og deretter hjem til Nesodden.

Men det begynner jo å bli en stund siden,så jeg tenkte at det kunne vært hyggelig å tittet innom en gang til, tatt meg en liten tur i byen og sett meg litt rundt, kanskje krabbet opp på Slottsfjell for den saks skyld?

Men da jeg nærmet meg kanalen ble jeg litt betenkt. Jeg så på webkameraet at det var ganske så fullt, og når jeg nærmet meg for alvor kunne jeg konstatere at dette kunne jeg bare glemme! Jeg hadde jo ikke tenkt på at det var lørdag, og kanskje en av de siste helgene mange hadde båtene ute før de tok den opp. Ja, det er faktisk folk som tar den opp allerede i begynnelsen av september! Strange, but true! 😀

Det var ganske så fullt i gjestehavna, så jeg dro forbi!

Så da ble båtforumet og havnebøkene jeg hadde liggende begge konferert. Fra forumet fikk jeg faktisk et tips fra svenske Claes – som jo tok imot meg med en fantastisk gjestfrihet da jeg var på båtferie i Sverige i fjor – og han foreslo et sted som het Vallø, som lå på andre siden av kanalen. Han skrev at det kanskje ikke var så hyggelig der, og litt øde, men at jeg sikkert ville få plass der.

Så da tøffet jeg gjennom kanalen i Tønsberg og kikket meg litt rundt før jeg begynte å nærme meg Vallø. Neste gang jeg er på disse kanter har jeg lyst til å ta en nærmere titt på kystlaget eller hva det nå er som ligger i kanalen med masse eldre båter ankret opp.

Og ganske riktig, her var det nok av plass. Jeg endte nok en gang, ganske typisk for meg, med å legge meg ytterst og absolutt lengst fra servicebygget… Men jeg la meg på den eneste flytebrygga som var der, de andre gjesteplassene, som lå helt innerst, så jeg etterpå var langsmed en altfor høy fast kai.

Jeg ble liggende bak et vrak av en gammel fiskeskøyte, som så så sliten ut at jeg ble overrasket over at den fremdeles fløt dagen etter – har har eieren en solid jobb å gjøre for å få den i stand igjen!

Flytebrygga var ganske så sliten, og jeg oppdaget at det ikke engang var noen ringer eller andre festeanordninger i det hele tatt på brygga! Jeg måtte lirke taustumpen mellom den ytterste bjelken og betongen for å få fortøyd! Dette virket ikke lovende…

Solnedgang over Tønsberg mens jeg er på vei inn på Vallø.

Det var strømstolper på brygga, men på hver kontakt var det en hengelås, så strøm fikk jeg ikke med en gang. Jeg slappet av litt i kabinen før jeg gikk på land og ruslet innover. Hele anlegget så noe uferdig ut og jeg måtte gå over en steinete grusbakke noen meter før jeg kom tilbake til treplattinger etter å ha kommet meg opp fra flytebrygga.

Det viste seg at jeg måtte inn på en restaurant som het “Redningen” for å få betalt havneavgift når jeg ankom stedet etter vanlig åpningstid. Her fikk jeg meg en liten overraskelse, for i alle fall pubdelen var veldig koselig. Av ei hyggelig eldre dame bak disken fikk jeg nøkkel til hengelåsen på strømstolpen og en nøkkel til dusj og toalett.

Mat for mons! Nam!

Det endte med at jeg bestilte en pizza som jeg tok med meg om bord, og den smakte faktisk helt utmerket! Veldig god, faktisk!

Det viste seg etterhvert at jeg hadde lagt til på Sjøsenteret Vallø. Litt lenger inn lå båtforeningen på Tolvsrød samt Vallø Marina, der man får kjøpt diesel. Også der var det visst noen gjesteplasser.

Men jeg var fornøyd der jeg lå noenlunde i le på innsiden av flytebrygga og jeg var heldig med vindretningen, så dette ble egentlig ganske så hyggelig likevel. Og stille og rolig var det også, sannsynligvis mye roligere enn i en fullstappet gjestehavn midt i tjukkeste sentrum av Tønsberg på en lørdagskveld…

Det hadde vært litt av en dag, som startet på omtrent verst tenkelige måte, men som endte med en skipper som var god og mett og ganske fornøyd utpå kvelden likevel!

 

%d bloggere liker dette: