Meg og noen forvirrede måker

bilde1Det ble nærmere halvannen times tur på fjorden etter jobb onsdag. Dagen før hadde jeg skjært tenner mens jeg vandret bryggelangs på vei hjem fra jobb og bort til Aker Brygge for å ta ferga hjem til Nesodden. Sjøen lå blank og fristende, og varmegradene varmet, bokstavelig talt.

Men innen jeg var hjemme var mørket begynt å komme, og klok av skade fant jeg ut at jeg dagen etter skulle ta med meg nøklene til bryggeporten og båten når jeg dro på jobb. Hvis været onsdag da viste seg å være like bra, eller i det minste akseptabelt, så kunne jeg ta en tur…

Og uansett hadde det regnet litt mandag og såvidt tirsdag morgen, så jeg var litt spent på om min lekkasjetetting hadde hjulpet.

Vel, når arbeidsdagen var omme må jeg innrømme at været ikke var like bra som dagen før, og jeg var litt i tvil når jeg satte meg på ferga til Nesodden. Tenkte som så at jeg skulle bestemme meg i løpet av overfarten.

Da jeg gikk av på brygga på Nesoddtangen syntes jeg det ikke så veldig bra ut, og idet jeg entret bussen bestemte jeg meg for å dra rett hjem også denne dagen. men i løpet av bussturen (totalt fem holdeplasser) ble jeg litt usikker igjen, og få sekunder før bussen stoppet på den holdeplassen som var nærmest båthavna, hoppet jeg opp fra setet og ble med ut…

Tatt gjennom kalesjevinduet og dermed ikke helt skarpt, men morsom effekt, synes jeg. Vi ser et lasteskip som passerer meg på styrbord siden på vei ut av fjorden.
Tatt gjennom kalesjevinduet og dermed ikke helt skarpt, men morsom effekt, synes jeg. Vi ser et lasteskip som passerer meg på styrbord siden på vei ut av fjorden.

Vel nede i båthavna kunne jeg konstatere at all snøen og antydningen til is på brygga nå var smeltet bort etter noen dagers varmegrader, og når jeg kom fram til båten så jeg at presenningen foran cockpiten var full av smeltet snøvann og ikke  snø, slik som forrige gang.

Alt så også bra ut inne i båten og til min overraskelse var det også tørt inne i kabinen. Jeg er fortsatt litt usikker på om det har regnet nok til at jeg kan konkludere med at jeg har klart å tette lekkasjen fra vinduet ved første forsøk, men foreløpig ser det faktisk veldig lovende ut!

Da var det bare å rive ut ledninger til landstrømmen og fjerne varmekolben under motoren, fjerne presenningen, slå på hovedstrømmen, starte motoren og fjerne fortøyningene.

Rundt fem minutter over fire kunne jeg dermed endelig kjøre ut av båthavna igjen! Halvannen uke siden sist!

Jeg har tidligere vært inne på at jeg foretrekker å være ute i båten når det er lyst nå om vinteren, tross alt er det mye mindre trafikk på sjøen nå, og kaldere i vannet, så skulle noe skje kan det få langt mer alvorlige følger enn en travel sommer.

Sett fra førerplass.
Sett fra førerplass.

Derfor regnet jeg med at jeg kunne være på sjøen rundt én time før mørket kom (og når det kommer skjer det raskt!). Bestemte meg derfor raskt for at jeg bare skulle ta en tur i retning Lindøya/Gressholmen og runde sistnevnte før jeg tok fatt på returen.

Det er rart hva det gjør med meg å stå i båten og kjøre ut av havna for så å sette kurs mot Lindøya. Det er en lise for sjelen, total avslapning, senkede skuldre og bare kose, bare kos! Noe småsurt, lite vind, og bare koselige bølger som kom mot meg. Ikke noe regn heller og god sikt mot Oslo. Frisk luft og bare kos. Selv om det var litt surt satte jeg ikke på varmeapparatet i det hele tatt, det holdt med tynn hettegenser og en fleecejakke.

Halveis over fjorden mot Lindøya kom det noen måker flyvende mot meg og kikket nærmere på denne underlige farkosten. De virket noe forvirret, er nok ikke vant til annet enn Nesoddferga, Kiel- og danskebåter og containerskip fra Sjursøya på denne årstiden.

Det er forøvrig ikke bare måkene som er forvirret og ikke skjønner hva jeg holder på med…

Et lasteskip på vei ut fra Sjursøya som kjørte gjennom sundet mellom Rambergøya og Langøyene virket også noe forvirret…

Men jeg og godeste Bergtatt koste oss der vi nok en gang fikk et gjensyn med Heggholmen fyr. Det blir nok ikke siste gang i år, for å si det slik…

Motoren tokket fornøyd og bølgene skvulpet velkomment mot den gamle glassfiberen og alt var egentlig bare helt ålreit, for å sitere en annen sjøens venn…

Rundet Gressholmen og Rambergøya uten problemer, og satte kursen hjemover. Det var begynt å mørkne når jeg begynte på returen, men da jeg nærmet meg båthavna så jeg fremdeles godt foran meg.

Heggholmen - mitt favorittfyr!
Heggholmen – mitt favorittfyr!

Klokket inn i havna drøyt halvannen time etter at jeg dro, og det var litt mer enn jeg hadde beregnet. Jeg lå på rundt 4.5 knop hele tiden, som vanlig, men tror det må ha vært ganske kraftig strøm mot meg deler av turen, jeg synes nemlig det gikk noe sakte, og det er jo ikke umulig. Gjør jeg 4,5 knop og har motstrøm på for eksempel et par knop, så vil jeg jo bare ha en effektiv fart på 2,5 knop.

Sånn er det med en snekkemotor….

Men både jeg og Bergtatt var fornøyd og enige om at det hadde vært en fin tur!

(Bildene i denne saken er bare tatt med iPhone, jeg har ikke laget noe eget album ettersom jeg ikke hadde med speilrefleksen).

Related Images: