Gjestehavner med handicap-plasser

Nå som jeg vel er å betegne som lettere funksjonshemmet med denne protesen min, så har jeg jo måttet innrette meg etter dette også i båtlivet. På sikt er selvsagt målet å kunne klare brasene med båten akkurat som før, og jeg er (jfr. forrige blogginnlkegg) godt i gang. Som en naturlig konsekvens av dette er jeg også blitt opptatt av hvordan gjestebrygger, gjestehavner og andre båtplasser er tilrettelagt for funksjonshemmede.

Dette er jo ikke noe jeg har tenkt på før. Det er vel slik at man ikke tenker på det heller hvis man ikke er funksjonshemmet selv, kjenner noen som er det eller kanskje jobber med funksjonshemmede.

På diskusjonsforumet på baatplassen.no dukket det i en tråd om gjestehavna i Oscarsborg opp et litt humoristisk ment forslag om at jeg burde skaffe meg et slikt handicapskilt for å putte i vinduet på båten. Inntil videre er jeg nemlig avhengig av å legge båten fortøyd med langsiden inn til brygga, såkalt longside på godt norsk. Det er for meg akkurat nå eneste muligheten til å komme meg ut av og inn i båten.

Riktignok har jeg nå klart å komme meg opp fra brygga og opp på baugen når jeg fortøyer i båsen i hjemmehavna, men det skyldes også at båten ligger i et hjørne og har fast brygge på to sider. Jeg er ikke moden for å prøve ut det på en gyngende utrigger ennå.

  Helt tilfeldig, da jeg satt og planla en langhelg i båten sist helg (noe som ble torpedert på grunn av været) så havnet jeg på et oversiktskart over Son gjestehavn. Jeg spekulerte på å overnatte der eller i Horten, og da jeg fant oversiktskartet på hjemmesidene til Son, ville jeg se litt nærmere på det for å finne ut om det var mange longsideplasser.

Da oppdaget jeg at en brygge (som var ledig også på oversiktsbildet på webkameraet) som var markert med et rullestolsymbol og sjekket nærmere hva dette kunne bety. Og da viste det seg at dette faktisk var en brygge som var reservert for handicappede/funksjonshemmede! 

Da ble jeg positivt overrasket (og sjansen for at det blir besøk/overnatting i Son neste gang jeg skal ut i båten er mer enn fordoblet!), og tenkte at nå skal jeg sette meg ned og se om det er flere gjestehavner som har en slik brygge. Et enkelt søk på nettet ga som resultat at flere gjestehavner faktisk også er tilrettelagt, noe jeg ikke trodde var tilfelle, Så nå har jeg tenkt å oppdatere oversikten min over gjestehavner og uthavner jeg har besøkt med slik informasjon.

I tillegg har jeg også fått vite at jeg faktisk kan søke om et slikt skilt som kan settes i bilruten, siden jeg er å regne som funksjonshemmet, og fordi jeg i perioder også må regne med at jeg må plassere meg i rullestol. Jeg kan ha et uhell og falle, protesen kan trenge reparasjon eller justering osv. Og da har jeg faktisk krav på et slikt skilt. 

Selv om jeg ikke har bil selv, så kan jeg få et som kan plasseres i vinduet til den kameraten eller venninnen som kjører meg. Og et slikt skilt kan jeg faktisk også plassere i vinduet på båten så lenge jeg er nødt til å fortøye longside for å komme meg inn og ut av båten. Eller kanskje jeg skal lage et selv, med bilde av Long John Silver og teksten “ADVARSEL – ENBENT SKIPPER OM BORD” ? 🙂

Det kan også fungere som en forklaring i tilfeller der jeg legger til longside i en havn der det begynner å bli trangt, og andre båteiere kan irritere seg over at jeg ligger og opptar en plass der kanskje to båter kunne ha fått plass med baugen eller akterenden mot brygga.

Det å være funksjonshemmet (og jeg må understreke at jeg ikke føler meg som det, selv om jeg er det på papiret!) er nemlig ingen hindring for å kunne nyte båtlivet! Den eneste hindringen er mentalt. Den sitter oppe i hodet. Jeg kan ikke, det går ikke, osv.

  Den tankegangen har ikke jeg. Det har vel dere som leser denne bloggen forlengst forstått. Og det har oppholdet på Bakke også fått meg til å forstå, selv om jeg allerede før jeg kom dit var fast bestemt på å klare dette.

Fredag for litt over en uke siden fikk jeg nok et bevis på det. Da dro fysioterapeutene på Bakke fire av oss i treningsgruppa ut på kanotur! Tre av oss hadde en legg amputert under kneet, den fjerde hadde begge beina amputert! Men vi kom oss ut på kanotur!!! Det tok litt ekstra tid å komme seg om bord, og litt ekstra tid og hjelp å komme seg ut – uten å velte – men det gikk.

Det var ikke lange turen, det tok vel ikke mer enn 5-6 minutter å padle bort fra der vi gikk ut i Iddefjorden og bort til Bakke brygge. De to fysioterapeutene plasserte seg midt i kanoen, vi pasienter foran og bak. Jeg satt foran i min kano, og hadde overblikket! Jeg hadde ikke sittet i kano siden 1981, i Numedalslågen, men husket det som en positiv opplevelse. Og opplevelsen var også positiv denne gangen!

  Vi padlet bort til Bakke brygge der to andre fysioterapeuter sammen med noen andre pasienter, satt og ventet på oss med kaffe. Vi ble sittende i kanoen mens vi drakk kaffe og koste oss, og deretter padlet vi dem fem minuttene tilbake til bukten vi kom fra.

Jeg måtte selv ta meg i å tenke at dette ikke ville gå, men ble irritert på meg selv da jeg oppdaget at jeg falt tilbake til en slik tankegang! Og selvsagt gikk det bra! Så bra at det ga mersmak og jeg allerede har kikket litt rundt på nettet for å se prisnivået på kanoer…. 🙂

%d bloggere liker dette: