Endelig på sjøen igjen!

Denne helgen havnet jeg endelig om bord i Bergtatt igjen! Rundturen i Oslofjorden varte i nærmere fire og en halv time, mer enn opprinnelig planlagt, men det var jo ikke jeg lei meg for…

Siste tur med båten ble gjennomført søndag 19. juli, da var jeg helt alene om bord og klarte å gjøre absolutt alt sammen alene. Men denne gangen hadde jeg med meg mannskap slik at jeg kunne vie meg til å for det meste sitte i førersetet og kommandere…

Men jeg holdt nesten på å ikke komme av gårde. Jeg var nemlig i villrede om hvor mye diesel det var igjen på tanken. Jeg mente å huske at det var langt under kvart tank og at jeg hadde sett bokstaven E ( for empty) på måleren på tanken, men jeg var ikke helt sikker. Problemet var at jeg også hadde tømt reservekanna på nest siste tur.

Vanligvis fyller jeg jo den opp så fort som mulig, men denne gangen hadde jeg glemt det sist gang jeg fylte opp tanken. Det var under den noe merkelige seansen der vi lå og ventet på en mindre yacht som fylte opp sine tanker for over dobbelt så mye som jeg betalte for hele båten min… Når de i tillegg somlet i alle fall 20 minutter med å komme avgårde etter at de hadde fylt, og visste at vi lå i kø og ventet,så var jeg så irritert at jeg rett og slett glemte å fylle opp tanken…

Noen kan kanskje kalle dette for dårlig sjømannskap, jeg kaller det for en lang rekke uheldige omstendigheter…og litt dårlige rutiner…

  
Uansett så var jeg veldig i tvil om jeg hadde nok diesel til å komme meg fram til Oksenøya. Jeg hadde nok til å komme meg til Lindøya, som er nærmeste alternativav. Der kunne jeg fylle opp nok til å komme meg fram til Oksenøya. Ville ikke fylle tanken der ettersom de er så mye dyrere, men dette alternativet brant bort for en drøy måned siden, og Lindøya er vel ikke tilbake på kartet slikt sett før til neste sommer, kan jeg tenke meg.

Via forumet på Båtplassen fikk jeg tilbud om å få noen liter med drivstoff fra en annen båteier, så derfor tok jeg sjansen og dro ned til båthavna. Jeg hadde med meg to gjester som ikke hadde vært ute på båttur siden midten av 80-tallet, så mannskap til å kommandere hadde jeg jo!

Det var flott vær på lørdag, men det blåste litt mye, men langt innenfor sikkerhetsmarginen!

Da vi kom oss om bord i båten sjekket jeg først tanken, og kunne til min glede konstatere at jeg hadde husket feil!  Jeg hadde rett under kvart tank, altså litt under 9 liter, noe som var mer enn nok til å få oss til Oksenøya. Så da hadde jeg ikke noe behov for noe ekstra! Pumpet ut et par liter med regnvann fra kjølen, og deretter var det bare å kaste loss. Praiet to unggutter på brygga som hoppet opp på baugen og løsnet fortøyningene der, så hjalp gjestene mine meg med resten. Motoren startet som vanlig på første forsøk!

Vi satte ikke kursen mot Oksenøya før klokken var nærmere 17.30, men jeg ble jo ikke hentet på Ahus før rundt 13.30, og slappet av litt hjemme først. Men sola var fortsatt oppe selv om den av og til forsvant mellom skyene. Noe behov for mer enn en t-skjorte under flytevesten hadde jeg ikke!

  
Sjøen var fin helt til vi passerte Nesoddtangen og kom ut i hovedleia, da var det noe større bølger som kom, og de kom litt på siden, så det ble endel rulling. Det var svært mange seilbåter å se, og halvveis over kunne vi også skimte Stena Saga på vei innover. Jeg la denne gangen kursen på utsiden av Vassholmene, forbi Vassholmflua, og rett inn Snarøysundet.

Straks vi var kommet inn i sundet roet selvsagt sjøen seg kraftig, og vi kunne kosetøffe videre mot Oksenøya. Passerte Storøystranda eller hva det nå heter -badeplassen og strandområdet som er anlagt på enden av den gamle rullebanen til Fornebu, og deretter inn til Oksenøya forbi sjøflyplassen.

Det var ingen kø denne gangen ved dieselbrygga, og mannskapet mitt sørget for å hente slange og starte pumpe mens jeg fylte tanken opp pluss reservekanna! I alt, med reservekanna, så fylte jeg litt over 38 liter, så det var nok mellom 6 og 7 liter diesel igjen på tanken. Jeg ville vel faktisk hatt nok til å komme meg til Oscarsborg med det jeg hadde på tanken! Men jeg liker ikke den usikkerheten det medfører å ikke ha reservekanna fylt opp og tilgjengelig, så nå kan jeg slappe av igjen.

Vi tok samme vei ut igjen fra Bærumsskjærgården og møtte bølgene igjen. Denne gangen kjørte jeg på innsiden av Vassholmene og i retning Huk. Halvveis over Lysakerfjorden satte vi opp kalesjen bak igjen, men beholdt kalesjen over førerplassen åpen. Stena Saga passerte oss på vei utover og deretter tok vi en titt på Dyna fyr før vi passerte Bygdøy og det karakteristiske Fram-museet. Omtrent da gikk også sola ned i vest.

  
Jeg kjørte deretter mot Tjuvholmen og Astrup-Fearnley-museet før jeg lot Nesoddferga passere og rundet Vippetangen for å vise reisefølget mitt jobben, Operaen og det nye sjøbadet på Sørenga. Nå var sola gått ned og det blåste fortsatt litt, så før det siste strekket forbi Hovedøya satte jeg på kalesjen over førerplassen og skrudde på dieselvarmeren.

Opprinnelig hadde jeg hatt lyst å bare ta en svingom innom Lindøya for å se branntomte og knipse noen bilder av den for nysgjerrighetens skyld (journalisten i meg!), men det var blitt litt for mørkt. Så da var det bare å passere Heggholmen fyr og sette kursen mot Oksval.

Vinden hadde nå løyet litt, men siden bølgene nå kom sidelengs, så ble det litt rulling. Men jeg synes nå Nidelven tar sjøen fint uansett jeg!

Da vi tuslet inn i båsen vår i båthavna kom Victoria ruslende ned ettersom hun skulle sitte på oss hjem. Hun sørget for å fortøye båten foran og deretter kom vi oss knirkefritt på land.

Selv med slanger koblet fast til venstrefoten og en pumpe som jeg må ha rundt skulderen, så gikk det knirkefritt å komme seg både inn og ut av båten, og å bevege seg det lille jeg gjorde mens jeg satt der. Så jeg er veldig optimistisk når det gjelder å bruke båten framover. Planen om min lille svensketur om rundt en måned, og det å ta båten til Bakke, lever fremdeles i aller beste velgående!

Og vitamininnsprøytningen som en båttur på drøye fire og en halv time gir, skal ikke undervurderes!

%d bloggere liker dette: