Landhugg på Langøyene

Selv om jeg har fartet rundt i Oslofjorden i fem år nå, så har jeg ikke vært i land på alle øyene ennå. Jeg mangler ennå å gå i land på Bleikøya og Nakkholmen, for nylig kom jeg meg endelig i land på Langøyene.

Jeg har ikke vært på Langøyene siden en sommer midt på 90-tallet, og da var det jo Oslofergene som fraktet meg dit.

Med egen båt har jeg ikke vært der. Ikke så rart egentlig, for det er ikke mange steder jeg kan legge til med egen båt der, spesielt ikke etter at jeg ble amputert og foretrekker det så enkelt som mulig.

Jeg leverte en gjeng med ungdommer der tidligere i sommer, de skulle telte og overnatte og kose seg, og da kjørte jeg til den ene brygga jeg vet er der, nettopp den hvor ferga legger til. Jeg lesset av ungdommene og pikkpakket deres og så da samtidig at det helt til venstre var et lite bryggehjørne der jeg kunne legge meg til.

Så da jeg fikk noen timer til overs en fin høstdag tidligere denne måneden, med både doble plussgrader og stille sjø, benyttet jeg sjansen til et lite landhugg etter jobb og før mørket satte inn.

Fordelen med å prøve seg på Langøyene i oktober er at jeg ikke risikerte å komme i veien for en Ruter-ferge ettersom de sluttet å gå til Langøyene måneden før. For Langøyene er jo først og fremst en sommerdestinasjon uten noe hytteområde slik som det er på de andre øyene som trafikkeres av fergene hele året.

Jeg var også litt spent på motoren som hadde lekket litt olje, så nå skulle det testes om den pakningen jeg hadde satt inn var årsaken.

Og for å ta det siste først: Null mer olje fra toppen av motoren! Da får vi håpe jeg ikke får flere overraskelser på en stund…

Da jeg rundet Nordre Langøya og satte kursen inn mot brygga så jeg at det lå en liten RIB-lignende sak fortøyd på kortsiden av der jeg skulle legge meg til. Jeg var altså ikke helt alene på øya!

Jeg la greit til ved brygga, måtte klatre litt, men ikke mer enn at jeg klarte det.

Etter at båten var fortøyd kom det en kar ruslende ned til brygga. Det viste seg å være mannen med RIB-en. Han ristet oppgitt på hodet og pekte mot midten av øya og det nordlige sundet og fortalte at det fløt på masse søppel der. Han skjønte ikke at det ikke ble gjort noe med det. og mente at hele øya burde vært stengt.

Langøyene og det flate partiet mellom de to øyene, søppelplassen.

Historien om Langøyene er vel kjent for de fleste. Langøyene består jo egentlig av to øyer, og plassen mellom de to øyene, badeplassen, er fylt opp av søppel, rett og slett. Den var søppeldynga til Oslo fra 1900 til 1948. Det er vel ikke mer enn et par år siden øya ble stengt en periode på grunn av utslipp av gasser, og det er bare stranda mot Nesodden som er åpen, den delen som vender mot Oslo er avstengt. Til neste høst skal Langøyene stenges for utbedring. Arbeidet blir ikke ferdig før i 2021.

Det var en nydelig dag for å ta seg en liten tur rundt på øya, men siden jeg slet litt med foten når jeg tok denne turen, og brukte krykke, så gikk jeg ikke lenger enn over til badestranda og tilbake. Hadde jo lyst til å ta en tur der RIB-fyren meldte om at søppel fløt opp, men det orket ikke foten, rett og slett.

Stengt og stille

Det ble uansett en koselig liten tur! Litt rart å gå rundt der når alt var stengt og stille, og tenke på hvor mye liv og røre det må ha vært denne sommeren med de fantastiske temperaturene vi har hatt! 

Etter runden ble en kaffe og noe å bite i om bord før jeg startet motoren og kom meg tilbake til hjemmehavna i tide før mørket falt på.

En fin tur på en flott høstdag, og nå er det bare to av Osloøyene jeg ikke har foretatt landhugg på, Bleikøya og Nakkholmen. Vi får se om jeg rekker å gå i land der også før snøen kommer. Jeg er nemlig litt mer forsiktig når det gjelder å gå i land slike steder om vinteren, med tanke om det skulle skje en ulykke på glatt føre på brygge eller i bås…

Related Images: