{"id":12067,"date":"2017-04-10T07:45:36","date_gmt":"2017-04-10T05:45:36","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=12067"},"modified":"2017-04-07T13:26:01","modified_gmt":"2017-04-07T11:26:01","slug":"to-ar-som-enbeint-skipper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=12067","title":{"rendered":"To \u00e5r som enbeint skipper!"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Det er i dag\u00a0to \u00e5r siden jeg ble amputert. I tiden f\u00f8r og etter amputasjonen gikk jo tankene p\u00e5 en skikkelig rundreise inne i hodet mitt. En berg- og-dalbane er kanskje riktig uttrykk. Og det jeg var mest opptatt av var selvsagt om jeg ville v\u00e6re i stand til \u00e5 fortsette b\u00e5tlivet og nyte det p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r. I dag vet vi vel alle svaret p\u00e5 det…<\/p>\n

10. april i 2015 ble jeg trillet ned til operasjonssalen for \u00e5 amputere bort beinet under h\u00f8yre kne. Dagene f\u00f8r hadde jeg brukt til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 mye som mulig p\u00e5 to bein. Fram til jeg fikk beskjeden om at jeg m\u00e5tte amputere\u00a0hadde jeg jo ikke f\u00e5tt g\u00e5tt s\u00e5 mye med det d\u00e5rlige beinet siden de pr\u00f8vde \u00e5 redde det, men etter at jeg forsto at det ikke var noen vei utenom, og de i tillegg hadde fjernet alt fikfakseri som jeg hadde hatt koblet til s\u00e5ret, s\u00e5 hadde jeg noen dager hvor jeg faktisk kunne g\u00e5 rundt uten problemer.<\/p>\n

Og siden jeg jo skulle miste foten uansett, s\u00e5 benyttet jeg anledningen til \u00e5 sprade rundt s\u00e5 ofte som mulig. Jeg beh\u00f8vde jo ikke \u00e5 v\u00e6re redd for at s\u00e5ret skulle bli d\u00e5rligere eller jeg f\u00e5 det vondere ettersom den uansett skulle under kniven! S\u00e5 jeg gikk vel mer de dagene etter at beslutningen var tatt og operasjonen ble bestemt, enn jeg hadde gjort i l\u00f8pet av de seks ukene jeg hadde v\u00e6rt innlagt. Jeg ville bruke foten og g\u00e5 p\u00e5 begge beina slik at jeg husket hvordan det var!<\/p>\n

\"\"<\/a>Operasjonen gikk jo greit. Jeg sov selvsagt d\u00e5rlig natt f\u00f8r, men jeg var rolig da jeg ble trillet ned og n\u00e5r jeg var p\u00e5 plass i operasjonssalen. Jeg ble l\u00f8ftet p\u00e5 plass p\u00e5 operasjonsbordet, og alle duppeditter og slanger ble satt p\u00e5 plass. S\u00e5 skulle jeg f\u00e5 den f\u00f8rste bed\u00f8velsen, og da m\u00e5tte jeg sette meg opp ettersom den skulle inn i ryggen. F\u00f8rst da kom reaksjonen. Jeg hikstet litt, gispet litt etter luft og begynte \u00e5 gr\u00e5te. Og det var F\u00d8R n\u00e5la ble satt inn! Det gikk fort over og jeg fikk litt tid til \u00e5 hente meg inn. Pustet dypt noen ganger og nikket at jeg var klar. Kjente klumpen i magen da jeg la meg ned igjen, og visste at n\u00e5r jeg v\u00e5knet opp igjen ville benet v\u00e6re borte.<\/p>\n

Jeg hadde en vag tanke om \u00e5 be om f\u00e5 beinet med meg hjem, men regnet med at de neppe hadde stort nok spritglass til \u00e5 putte det oppi, s\u00e5 det ble med tanken, og de bare ristet p\u00e5 hodet og lo n\u00e5r jeg nevnte det… \ud83d\ude00 Jeg tenkte jo at det kunne v\u00e6rt litt kult \u00e5 sette beinet i vinduet eller ved d\u00f8ra p\u00e5 Hallooween – tror de fleste ungene ville l\u00f8pt fra stedet og aldri kommet tilbake…<\/p>\n

Men nei, da jeg v\u00e5knet etter narkosen l\u00e5 det ikke noe avkuttet bein\u00a0ved siden av meg…<\/p>\n

Deretter gikk det en ukes tid med mange smerter, og jeg skj\u00f8nte etterhvert at alt ikke var som det skulle. Legen som hadde foretatt amputasjonen hadde antakelig sydd s\u00e5ret litt for trangt, slik at n\u00e5r jeg skulle reise meg opp av senga og man\u00f8vrere beinrestene ut over sengekanten slik at stumpen som var igjen ble b\u00f8yd ned mot gulvet i tiln\u00e6rmet loddrett stilling, s\u00e5 str\u00f8mmet smertene s\u00e5 kraftig p\u00e5 at det var umulig for meg \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 reise meg opp p\u00e5 krykker eller noe slikt. Og jeg m\u00e5tte ha sterkere smertestillende – og da snakker vi morfin – hele tiden.<\/p>\n

Etter hvert ble det klart at det hadde g\u00e5tt infeksjon i operasjonss\u00e5ret, og ti dager etter amputasjonen ble jeg trillet inn p\u00e5 nytt. Denne gangen gjorde kirurgen en mye bedre jobb. Han fjernet blant annet litt mer muskelvev, slik at amputasjonsstumpen fikk en bedre og penere fasong, og sydde sammen s\u00e5ret p\u00e5 riktig m\u00e5te. Det gikk ikke mange dagene f\u00f8r jeg klarte \u00e5 bevege p\u00e5 stumpen uten de samme smertene.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Mai 2015: F\u00f8rste b\u00e5ttur etter amputasjonen – uten protese. F\u00f8rste gang jeg var om bord i b\u00e5ten siden februar!<\/figcaption><\/figure>\n

Deretter gikk det ett-i-ett med utskriving, en uke hjemme, deretter nesten tre m\u00e5neder p\u00e5 opptrening og rehabilitering – som inkluderte et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme meg i b\u00e5ten, et par fall som gjorde at jeg m\u00e5tte inn p\u00e5 sykehus og syes p\u00e5 nytt, f\u00f8rste b\u00e5ttur etter amputasjonen (\u00e9n m\u00e5ned etter siste amputasjonsinngrep) uten protese, deretter f\u00f8rste b\u00e5ttur med protese (tre dager etter at jeg fikk protesen for f\u00f8rste gang) og ogs\u00e5 f\u00f8rste b\u00e5ttur helt alene uten hjelp (bortsett fra med \u00e5 l\u00f8sne fort\u00f8yningene da jeg dro, og hjelp til \u00e5 fort\u00f8ye n\u00e5r jeg kom tilbake).<\/p>\n

S\u00e5 fikk jeg et tilbakeslag da jeg m\u00e5tte amputere stort\u00e5a p\u00e5 venstrefoten bare en ukes tid f\u00f8r jeg var ferdig med rehabiliteringen – noe som f\u00f8rte til nye to m\u00e5neder p\u00e5 sykehus, etterfulgt av nye nesten tre m\u00e5neder p\u00e5 rehabilitering ettersom jeg m\u00e5tte starte helt p\u00e5 nytt! Da jeg dro ned til rehabilitering for andre gang tok jeg min egen b\u00e5t ned fra Nesodden og nesten innerst i Iddefjorden, og hadde den der en dr\u00f8y m\u00e5neds tid f\u00f8r den havnet i hjemmehavna igjen. Det ble mange fine turer ut i Iddefjorden, og en helgetur til Str\u00f6mstad. Ordentlig rehabilitering, med andre ord!<\/p>\n

\"\"<\/a>
Iddefjorden i november 2015<\/figcaption><\/figure>\n

\"\"<\/a>N\u00e5, p\u00e5 dagen to \u00e5r etter amputasjonen kan jeg konstatere at det har g\u00e5tt bedre enn det jeg fryktet. Jeg har klart alle m\u00e5lene jeg satte meg, jeg er tilbake i full jobb, b\u00e5tlivet er p\u00e5 stell igjen (over 100 turer utp\u00e5 i fjor) og selv om jeg er en d\u00e5rlig trommis, s\u00e5 spiller jeg fortsatt trommer – enn s\u00e5 lenge! Og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Halloweenfest uten bein p\u00e5 sprit – men utkledd som enbeint sj\u00f8r\u00f8ver!<\/p>\n

S\u00e5 i dag feires jubileet med noe godt \u00e5 spise! \ud83d\ude00<\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er i dag\u00a0to \u00e5r siden jeg ble amputert. I tiden f\u00f8r og etter amputasjonen gikk jo tankene p\u00e5 en skikkelig rundreise inne i hodet mitt. En berg- og-dalbane er kanskje riktig uttrykk. Og det jeg var mest opptatt av var selvsagt om jeg ville v\u00e6re i stand til \u00e5 fortsette b\u00e5tlivet og nyte det …
Les<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_crdt_document":"","ngg_post_thumbnail":0,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[3,1043,2423],"tags":[1275,2466,517,1392],"class_list":["post-12067","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg","category-diverse","category-helse","tag-amputasjon","tag-enbeint-skipper","tag-jubileum","tag-to-ar"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-38D","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12067","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12067"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12067\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12098,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12067\/revisions\/12098"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12067"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12067"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12067"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}