![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/939A0998-2.jpg?ssl=1\")
<\/a>En av \u00e5rsakene til den forsinkede avgangen var at da vi endelig var klare og jeg startet motoren, s\u00e5 kom det en h\u00f8y lyd som s\u00e5 absolutt ikke skulle v\u00e6re der. jeg stoppet motoren og \u00e5pnet lukene til motorrommet for \u00e5 se om det var noe galt, men kunne ikke se noe. Startet motoren p\u00e5 nytt og samme lyden kom igjen. Vi klarte \u00e5 identifisere at den kom fram Wallasen, og slo den av, og da sluttet ulyden. Etter en telefonsamtale med b\u00e5tkollega Erik som var med p\u00e5 henteturen og som hadde hatt n\u00f8yaktig samme b\u00e5t i mange \u00e5r, s\u00e5 kom vi til den konklusjonen at det sannsynligvis var vifta p\u00e5 varmeren som var kaputt. Vi hadde brukt varmeren veldig mye, s\u00e6rlig p\u00e5 kvelden, de to dagene vi hadde v\u00e6rt underveis. I skrivende stund har jeg ikke f\u00e5tt fikset den, men det skal bli gjort ved f\u00f8rste anledning. Den har heller ikke v\u00e6rt mye i bruk i ettertid. <\/p>\n Da vi endelig kom oss avg\u00e5rde kom b\u00f8lgene kom rett mot oss ettersom vi var s\u00e5 sent ute at den lille perioden med litt mindre vind hadde g\u00e5tt over, og de var s\u00e6rlig sinte da vi kom ut i Lera. Da vi n\u00e6rmet oss Str\u00f8mtangen hadde de imidlertid blitt mye mindre, og et vilt \u00f8yeblikk lurte jeg p\u00e5 om jeg bare skulle fortsette rett over Oslofjorden…<\/p>\n Men jeg hadde jo lovet \u00e5 gj\u00f8re overfarten p\u00e5 penest mulig m\u00e5te, og det bet\u00f8d rett og slett av vi dro tilbake samme veien som vi hadde kommet. Det bet\u00f8d at jeg la over og passerte Str\u00f8mtangen fyr i indre lei, og deretter inn igjen til Hank\u00f8. Denne gangen ble det ikke noen stopp for \u00e5 fylle diesel, men vi fortsatte videre gjennom Hank\u00f8sundet. En liten stopp ble det likevel, da vi plutselig oppdaget en stor flokk med r\u00e5dyr inne p\u00e5 selve Hank\u00f8. De vandret rundt i hagen til et sv\u00e6rt hus, og jeg tror vi telte n\u00e6rmere 15 stykker. Jeg kj\u00f8rte litt n\u00e6rmere land for at vi skulle f\u00e5 sett litt bedre. Jeg har aldri sett s\u00e5 mange r\u00e5dyr samlet p\u00e5 ett sted – p\u00e5 Nesodden ser jeg ganske ofte r\u00e5dyr, men da kun to-tre stykker samlet.<\/p>\n Jeg begynte imidlertid \u00e5 bli noe ut\u00e5lmodig og ville fortsette turen. Vi skulle jo over p\u00e5 andre siden av fjorden og siden vi var flere timer p\u00e5 etterskudd ut fra det som var planen ville jeg gjerne komme avg\u00e5rde. P\u00e5 grunn av sj\u00f8gangen hadde vi nemlig bestemt oss for \u00e5 dra tilbake til der Oslofjorden er omtrent p\u00e5 sitt smaleste, opp ved Moss, s\u00e5 jeg satte kursen ut av Hank\u00f8sundet og avg\u00e5rde. Hadde forventet noe stygg sj\u00f8 over Krogstadfjorden, men den nye b\u00e5ten tar b\u00f8lgene p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn den lette snekka jeg hadde f\u00f8r, s\u00e5 det gikk overraskende bra.<\/p>\n Da vi hadde passert Larkollen synes jeg det s\u00e5 s\u00e5pass bra ut at jeg vendte over fjorden med en gang vi hadde passert Kollen, og dro deretter p\u00e5 skr\u00e5 nedover mot Bol\u00e6rne. B\u00f8lgene kom rett p\u00e5, s\u00e5 det ble endel sj\u00f8 som slo mot, men s\u00e5 mye stamping som jeg er vant til fra snekka ble det ikke. Og det var jo nettopp for \u00e5 kunne m\u00f8te b\u00f8lgene med baugen at jeg dro s\u00e5 langt opp.<\/p>\n Jeg tok vel overfarten i 12-13 knop for \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 raskt og smertefritt som mulig for passasjerene. Og da vi kom i le blant sm\u00e5 \u00f8yene innenfor Bol\u00e6rne gikk alt s\u00e5 mye bedre. Jeg vurderte det slik at det var like greit \u00e5 dra rett til Stavern istedenfor \u00e5 ta en overnatting p\u00e5 \u00d8stre Bol\u00e6rne, og vi fortsatte derfor turen, men s\u00e5 mye innaskj\u00e6rs som mulig.<\/p>\n Det bet\u00f8d inn til Kj\u00f8pmannsskj\u00e6r og deretter p\u00e5 innsiden av Hui f\u00f8r siste strekk over i litt mer \u00e5pent lende fram til Stavern. Vi kom oss fint inn i havna der f\u00f8r det ble m\u00f8rkt. La til ved flytebrygga, ikke helt perfekt for \u00e5 si det slik, men vi klarte det uten riper og merker, bare nok et lite risp i skipperstoltheten. Det ville v\u00e6rt perfekt med en baugpropell som virket ved dette tilfellet, men jeg skulle utf\u00f8re verre man\u00f8vrer senere p\u00e5 denne turen…<\/p>\n Etter \u00e5 ha fort\u00f8yd satte vi kursen mot restauranten p\u00e5 bryggekanten, Smak, for \u00e5 bestille fiskesuppa som jeg har skrytt opp i skyene etter at jeg f\u00f8rste gang smakte den under H\u00f8stspretten i 2017. Det er vel omtrent den beste fiskesuppa jeg har smakt, og rederinnen hadde gledet seg til \u00e5 smake p\u00e5 den.<\/p>\n Stor var derfor skuffelsen da vi, n\u00e6rmest for moro skyld, spurte om det var paprika i den. Rederinnen er nemlig allergisk mot paprika. Vi hadde overhodet ikke tenkt over at ei fiskesuppe kunne inneholde paprika, s\u00e5 overraskelsen og skuffelsen over at den faktisk gjorde det var stor!<\/p>\n Og jeg som har snakket om den suppa i halvannet \u00e5r! En av grunnene til at rederinnen ble med helt til Stavern var jo \u00e5 smake p\u00e5 suppa, s\u00e5 ble det til at hun m\u00e5tte ta en kj\u00f8ttrett mens Sunniva og jeg spiste suppe… Den smakte like godt som den forrige gangene jeg har spist den.<\/p>\n Det viste seg at det heller ikke var mulig \u00e5 f\u00e5 laget suppa uten paprika ettersom de hadde en basis de hadde laget ferdig p\u00e5 forh\u00e5nd og deretter fylte p\u00e5 med ferske ingredienser. Senere traff vi p\u00e5 en av landets blideste og hyggeligste havneverten, Inger Kristine, som kunne fortelle at oppskriften var fra hennes oldemor. Det er jo et godt salgstriks – men det kan godt hende det er sant! \ud83d\ude42<\/p>\n Jeg tenker litt p\u00e5 at hvis jeg hadde spurt p\u00e5 forh\u00e5nd, s\u00e5 er serviceinnstillingen til Inger Kristine s\u00e5pass stor at det ikke er umulig at de kunne ha laget en versjon av suppa uten paprika i, og det har jeg i s\u00e5 fall tenkt \u00e5 sp\u00f8rre om ved neste anledning – jeg har jo lyst \u00e5 vise rederinnen litt av S\u00f8rlandet. Hun kan for eksempel ta tog til Larvik eller Arendal og bli med p\u00e5 en etappe over et par dager og deretter dra hjem igjen med tog. Av praktiske grunner har hun ikke anledning til \u00e5 ta lengre perioder med fri, s\u00e5 da er dette en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.<\/p>\n Hadde v\u00e6ret v\u00e6rt flott kunne hun ha blitt med lenger s\u00f8rover, b\u00e5de til Krager\u00f8, Lillesand, Grimstad og til og med Arendal., Men slik v\u00e6ret hadde v\u00e6rt de siste dagene og med to dagers forsinkelse s\u00e5 var jo ikke dette aktuelt lenger.<\/p>\n N\u00e5r jeg planla denne reisen var utgangspunktet farten til en Nidelv 24, og da skulle det ta tre dager til Stavern i ruslefart og med innlagte stopp og overnattinger i Horten og \u00d8stre Bol\u00e6rne\/T\u00f8nsberg, men med nyb\u00e5ten ville vi ha rukket \u00e5 komme helt ned til Stavern allerede f\u00f8rste dagen.<\/p>\n Det var mange \u00e5rsaker til at det ikke gikk, men vi fikk n\u00e5 en fin tur uansett.<\/p>\n Etter fiskesuppen gikk vi tilbake til b\u00e5ten og hentet sakene til rederinnen. Deretter fant vi busstoppet og tok bussen til togstasjonen i Larvik, der rederinnen tok toget hjem. <\/p>\n Jeg og Sunniva skulle fortsette turen alene. Planen var \u00e5 dra videre dagen etter, men da vi v\u00e5knet s\u00e5 \u00f8ste det ned s\u00e5 mye at vi raskt bestemte oss for \u00e5 slappe av og ta det med ro, og deretter heller dra dagen etter, da regnet skulle v\u00e6re over og det var meldt ganske s\u00e5 lite sj\u00f8 p\u00e5 morgenen.<\/p>\n Jeg tenkte at det kanskje kunne v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8kt Minnehallen denne gangen, men slikt det p\u00f8ste ned var hverken jeg eller Sunniva s\u00e6rlig gira p\u00e5 \u00e5 rusle fra gjestehavna og opp til Minnehallen.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>