{"id":16683,"date":"2019-12-17T09:00:17","date_gmt":"2019-12-17T08:00:17","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=16683"},"modified":"2023-04-15T01:22:22","modified_gmt":"2023-04-14T23:22:22","slug":"batferien-2019-del-8","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=16683","title":{"rendered":"B\u00e5tferien 2019 \u2013 del 8"},"content":{"rendered":"

Det begynner \u00e5 n\u00e6rme seg slutten av \u00e5ret, og det har v\u00e6rt lite b\u00e5tturer i det siste. Skrivelysten har heller ikke v\u00e6rt p\u00e5 topp, men n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 avslutte rapporten fra \u00e5rets b\u00e5tferie! Det er jo tross alt snart jul! S\u00e5 her kommer siste innlegg fra b\u00e5tferien i august\/september…<\/strong><\/p>\n

I forrige innlegg om b\u00e5tferien hadde jeg fort\u00f8yd i Tanumsstrand. Etter en overnatting der gikk turen videre hjemover. Jeg fulgte den vanlige ruta mot Grebbestad for deretter \u00e5 ta indre lei og passere Gr\u00f6nemad f\u00f8r jeg dro over det lille som var igjen av Sekken. Litt b\u00f8lger, men med nyb\u00e5ten kan jeg jo dra p\u00e5 litt, s\u00e5 jeg var ferdig med strekket og p\u00e5 vei inn mot Havstenssund p\u00e5 n\u00e6rmere 20 minutter.<\/p>\n

Jeg fortsatte langs kjent farvann forbi Res\u00f6 og over mot R\u00e5ss\u00f6hamn og indre lei der, hvor jeg valgte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 utsiden av Str\u00f6mstad gjennom Styrs\u00f6 og deretter gjennom Lang\u00e5rennan. Jeg stoppet imidlertid litt opp der da jeg s\u00e5 at den nye Color Hybrid l\u00e5 ved kai, og tok en omvei inn mot Str\u00f6mstad for \u00e5 ta bilder av den nye ferga.<\/p>\n

Det viste seg at den straks var klar for avgang, s\u00e5 jeg fikk tatt noen bilder av den b\u00e5de n\u00e5r den l\u00e5 langs kaia og p\u00e5 vei ut fra Str\u00f6mstad etterp\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/a>Deretter gikk turen over Sekken uten problemer, noe b\u00f8lger dog, men jeg valgte \u00e5 ta innerste lei og kj\u00f8rte langs S\u00f8ndre og Nordre Sand\u00f8y, forbi Brattholmen og inn Puttesund og over Lera der jeg fulgte indre lei inn til Hank\u00f8 for \u00e5 fylle opp tanken til en litt mer overkommelig pris enn p\u00e5 svenske Bratt\u00f6 uka f\u00f8r…<\/p>\n

P\u00e5 grunn av v\u00e6rmeldingen hadde jeg bestemt meg for \u00e5 komme meg s\u00e5 langt som overhodet mulig denne dagen. Det var meldt godt over 12 meter i sekundet i l\u00f8pet av dagen, opp mot 15 m\/s enkelte steder, s\u00e5 jeg var litt oppsatt p\u00e5 \u00e5 komme meg avg\u00e5rde – selv om jeg ikke klarte \u00e5 starte dagens etappe like tidlig som jeg hadde h\u00e5pet…<\/p>\n

Det var f\u00f8rst n\u00e5r jeg skulle krysse Lera at jeg fikk smake litt p\u00e5 uv\u00e6ret som var p\u00e5 vei, og dessverre fikk det konsekvenser i det jeg kom ut fra Stangeskj\u00e6r og skulle krysse over. Jeg kj\u00f8rte p\u00e5 kalesjetaket over f\u00f8rerplassen \u00e5pent, men det ble raskt ganske kj\u00f8lig, pluss at sj\u00f8en slo over og sprutet inn. S\u00e5 jeg saknet farten og begynte \u00e5 bakse med \u00e5 f\u00e5 kalesjetaket p\u00e5.<\/p>\n

Det var ingen lur ide, for vinden tok straks tak i kalesken og jeg m\u00e5tte virkelig slite for \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass og unng\u00e5 at det bl\u00e5ste p\u00e5 sj\u00f8en. Dessverre tenkte jeg ikke p\u00e5 at jeg hadde p\u00e5 meg «blankisen» som jeg kj\u00f8pte i Mandal p\u00e5 b\u00e5tferien \u00e5ret f\u00f8r, s\u00e5 plutselig tok et vindkast tak i den og den fl\u00f8y ut p\u00e5 sj\u00f8en…<\/p>\n

P\u00e5 grunn av vinden og b\u00f8lgene valgte jeg \u00e5 ikke snu for \u00e5 plukke den opp – noe som i den nye b\u00e5ten ogs\u00e5 er litt vanskelig fordi jeg befinner meg lenger opp fra sj\u00f8overflaten enn i snekka. Jeg mente Victoria nevnte det tidligere i sommer, at hun savnet litt \u00e5 kunne sitte i sofaen akter og faktisk rekke ned i sj\u00f8en med h\u00e5nda utenfor rekka. <\/p>\n

S\u00e5 dermed m\u00e5tte jeg bare se blankisen flyte avg\u00e5rde. Det var litt trist, men jeg rakk ikke \u00e5 tenke s\u00e5 veldig mer over det enn \u00e5 avlevere noen fyndige bannord, for jeg m\u00e5tte konsentrere meg om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 kalesjetaket ettersom det n\u00e5 ogs\u00e5 hadde begynt \u00e5 regne litt.<\/p>\n

Jeg klarte det etter et lite basketak og kunne sette meg ned og fortsette turen over Lera. Selv med st\u00f8rre og tyngre b\u00e5t m\u00e5tte jeg vende den litt opp mot b\u00f8lgene og kj\u00f8re litt utover for deretter \u00e5 vende innover og inn indre lei ved Str\u00f8mtangen. Med snekka er det fullt mulig at jeg ville vurdert \u00e5 komme meg tilbake eller vende nesa inn mot Fredrikstad. Med litt mer motorkraft kommer jeg jo litt raskere over slike strekk, selv om det ogs\u00e5 begrenser seg hvor fort jeg kan kj\u00f8re mot h\u00f8ye b\u00f8lger.<\/p>\n

Inne i Hank\u00f8 la jeg til p\u00e5 en heller klossete m\u00e5te ved dieselbrygga og ble bl\u00e5st ut fra der jeg skulle ligge og til brygga ved siden av… Men med hjelp av fjernkontrollen til baugpropellen og b\u00e5tshaken klarte jeg til slutt \u00e5 f\u00e5 fort\u00f8yd… S\u00e5 dog ikke ut til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mange andre der denne dagen, s\u00e5 jeg hadde heldigvis ikke noe stort publikum ved tilleggingen… \ud83d\ude42<\/p>\n

Etter \u00e5 ha toppet tanken var det bare \u00e5 komme meg avg\u00e5rde igjen, for \u00e5 komme meg over Krogstadfjorden f\u00f8r det ble for ille. M\u00e5let n\u00e5 var \u00e5 rekke Moss, kanskje Son. Turen p\u00e5 innsiden langs Hank\u00f8 gikk jo i stille og rolig farvann, men straks jeg kom ut ved Risholmen ble det langt t\u00f8ffere. Imidlertid ble jeg litt overrasket etter at jeg passerte Rauer og kom ut i Krogstadfjorden, for her var det mye roligere enn meldt, s\u00e5 det siste strekket fram til Moss gikk udramatisk for seg.<\/p>\n

\"\"<\/a>
P\u00e5 «fast» gjesteplass i Moss<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg fikk l\u00e5ne plassen til en b\u00e5tkollega som gjorde landkrabbe av seg i fjor, og ble invitert opp til han og kona til en matbit og en hyggelig b\u00e5tprat. Vi snakket litt om b\u00e5tferien og de utfordringene med v\u00e6ret som jeg hadde f\u00e5tt. Opprinnelig hadde jeg jo tenkt \u00e5 dra motsatt vei, alts\u00e5 ned langs svenskekysten og over til Danmark via L\u00e6s\u00f8 og deretter kanskje over til S\u00f8rlandet, men det ble motsatt av litt forskjellige grunner – og da ble det som det ble.<\/p>\n

Det ble en ganske s\u00e5 lang etappe dette, jeg unnagjorde ganske n\u00f8yaktig 60 nautiske mil i l\u00f8pet av \u00e5tte timer og ti minutter i effektiv motortid. Inkludert pauser og tankp\u00e5fylling kom etappen totalt p\u00e5 ni timer og 20 minutter.<\/p>\n

Dagen etter skulle det v\u00e6re en liten periode p\u00e5 formiddagen med b\u00e5de oppholdsv\u00e6r og litt rolig sj\u00f8, f\u00f8r det skulle b\u00e5de bl\u00e5se opp og p\u00f8se ned, og jaggu meg klarte jeg ikke \u00e5 komme meg opp i ganske rimelig tid og kastet loss f\u00f8r klokka hadde blitt halv ti! Andre dag p\u00e5 rad med ganske grei avgangstid!<\/p>\n

Etappen denne dagen ble mye kortere enn g\u00e5rsdagens, faktisk den korteste p\u00e5 hele b\u00e5tferien. Jeg skulle jo bare ut av Mossefjorden og krysse over Breiangen til Holmsbu. Der skulle jeg p\u00e5 konsert dagen etter, s\u00e5 n\u00e5 hadde jeg plutselig god tid. Men dagen etter skulle det ogs\u00e5 bl\u00e5se endel, s\u00e5 det var greit \u00e5 f\u00e5 unnagjort turen.<\/p>\n

Det hele gikk da ogs\u00e5 smertefritt unna p\u00e5 under to timer i pen ruslefart. I Holmsbu var det omtrent tomt i gjestehavna en torsdag i slutten av august med litt gr\u00e5v\u00e6r, s\u00e5 jeg la meg til p\u00e5 en plass som b\u00e5de var i grei avstand til land og hvor jeg ville slippe for mye buksering n\u00e5r jeg skulle ut av b\u00e5sen igjen. Forholdene i Holmsbu kan av og til v\u00e6re noe vanskelige med vinden fra gal side og str\u00f8m i tillegg, selv om jeg – med unntak fra f\u00f8rste gang – har klart meg bra under varierende forhold.<\/p>\n

Det tok for\u00f8vrig ikke mer enn et par timer etter ankomst f\u00f8r regnet b\u00f8tta ned og det begynte \u00e5 bl\u00e5se opp – s\u00e5 denne gangen traff Yr blink.<\/p>\n

\"\"<\/a>
God plass i Holmsbu<\/figcaption><\/figure>\n

Fredagen ble noe bedre rent v\u00e6rmessig. Faktisk ganske s\u00e5 pent v\u00e6r, og jeg knipset bilde av en gammel dampdrevet veteranb\u00e5t som kom seilende fra lenger inn i Drammensfjorden for \u00e5 hente noen  i Holmsbu. Mulig det var et bryllup p\u00e5 gang? Det stinket noe j\u00e6vlig av r\u00f8yken fra skorsteinen i alle fall, men det var n\u00e5 uansett et hyggelig skue.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Veteranb\u00e5t p\u00e5 bes\u00f8k i Holmsbu<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r kvelden kom var det avgang til Privaten Cafe p\u00e5 den andre siden av havna. Der var det underholdning fra to franskmenn – eller rettere sagt: en franskmann og en franskkvinne – som jeg kjenner f\u00f8rst og fremst fra det franske progrockbandet Franck Carducci.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Mary Renaud p\u00e5 Privaten<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r de drar rundt og spiller uten bandet kaller de seg for Frank & Mary og underholder p\u00e5 puber og mindre lokaler med det de kaller for en live jukebox.<\/p>\n

De har med seg en meny p\u00e5 popul\u00e6re sanger fra flere ti\u00e5r og publikum kan selv velge hvilke sanger de skal framf\u00f8re. Det er alt fra klassiske evergreens til country, pop og rock, fra Spice Girls til Metallica, fra Beatles og Stones til Radiohead, Seal og Dolly Parton!<\/p>\n

De to er veldig dyktige musikere og absolutt verdt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 i en akustisk setting ogs\u00e5. <\/p>\n

Det ble en suksessfull aften der jeg ogs\u00e5 m\u00f8tte flere lokale bekjentskaper og venner, men jeg t\u00f8rna inn like etter midnatt ettersom jeg skulle avg\u00e5rde tidlig l\u00f8rdag.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Franck Carducci p\u00e5 Privaten<\/figcaption><\/figure>\n

For avslutningen p\u00e5 b\u00e5tferien 2019 skulle v\u00e6re den tradisjonelle «gutteturen» med gode jobbkolleger. At jeg rakk konserten i<\/p>\n

Holmsbu var bare en bonus – hovedgrunnen til \u00e5 befinne meg innerst i Oslofjorden var \u00e5 rekke gutteturen.<\/p>\n

Den var nemlig i ferd med \u00e5 forvitre som tradisjon ettersom vi ikke fikk gjort det hverken i fjor eller i forfjor etter to suksessfulle turer p\u00e5 rad! S\u00e5 det var godt \u00e5 kunne f\u00e5 gjort det denne gangen – ikke minst siden jeg n\u00e5 hadde st\u00f8rre b\u00e5t!<\/p>\n

Avtalen var at jeg skulle plukke opp tre stykker i Sandvika, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta turen fra Holmsbu og inn til Sandvika f\u00f8rst, for deretter \u00e5 plukke opp fjerdemann p\u00e5 Nesodden.<\/p>\n

Vi skulle egentlig hatt med femtemann ogs\u00e5, men han hadde klart \u00e5 f\u00e5 seg jobbvakt denne helga, og m\u00e5tte vansmekte der istedenfor \u00e5 bli med p\u00e5 moroa.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Holmsbu l\u00f8rdag morgen<\/figcaption><\/figure>\n

Planen var \u00e5 dra ganske tidlig fra Holmsbu, men s\u00e5 ble det klart at «mannskapet» var noe forsinket, s\u00e5 da slappet jeg litt av og dro ikke avg\u00e5rde f\u00f8r litt over klokka ti.<\/p>\n

Hadde en litt morsom opplevelse p\u00e5 vei ut av Drammensfjorden. S\u00e5 mye som jeg er utp\u00e5 sj\u00f8en i l\u00f8pet av et \u00e5r treffer jeg jo stadig p\u00e5 de mange faste skipene som trafikkerer fjorden. Lasteb\u00e5ten «Zuzanna» har jeg truffet oftest, og det skipet har jeg til og med skrevet om<\/a>, men det som jeg vel har truffet nest mest (n\u00e5r vi glemmer Nesoddfergene, danskeb\u00e5tene, Kielferga og Ruter-b\u00e5tene), m\u00e5 v\u00e6re «Gullha». Og sistnevnte traff jeg da ganske riktig p\u00e5 vei ut av fjorden. Da jeg s\u00e5 at de t\u00f8ffet avg\u00e5rde i forsiktige ni knop, gikk det en liten faen i meg og jeg satte opp farten til 12 knop, slik at jeg faktisk passerte «Gullha». Jeg knegget forn\u00f8yd der jeg la skipet bak meg i Breiangen og krysset over og inn Dr\u00f8bakssundet. Ville ikke klart det med snekka nei… \ud83d\ude00<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Tilbake til dagens – og et av \u00e5rets – h\u00f8ydepunkter. Konseptet for gutteturen er veldig enkel: B\u00e5ten fylles opp med mat og \u00f8l og ankerdram, s\u00e5 drar vi ut til v\u00e5rt eget lille «smultronst\u00e4lle» i Oslofjorden, legger til land der, fort\u00f8yer og deretter spiser, drikker vi og snakker «skit» resten av kvelden og langt utp\u00e5 natta. Seansen avsluttes med en skikkelig «cowboyfrokost» p\u00e5 Havnekroa p\u00e5 Oscarsborg s\u00f8ndag morgen, f\u00f8r vi returnerer hjemover.<\/p>\n

Og for \u00e5 understreke det: Skipperen r\u00f8rer ikke en dr\u00e5pe f\u00f8r b\u00e5ten er fort\u00f8yd, og vi har funnet oss et sted der vi ikke er til sjenanse for andre. Vi har det rett og slett bare g\u00f8y sammen. Ingen av oss blir overstadig beruset, men vi merker det vel i varierende grad dagen derp\u00e5…Noen blir litt stillere enn andre etterhvert… \ud83d\ude00<\/p>\n

Av en eller annen grunn har vi v\u00e6rt velsignet med fantastisk v\u00e6r p\u00e5 alle turene, og \u00e5rets tur ble ikke noe unntak. Etter flere dager med mye vind og ustadig v\u00e6r med ren og regnbyger til stadighet, s\u00e5 opprant l\u00f8rdagen med blikkstille sj\u00f8, sol og bl\u00e5 himmel!<\/p>\n

Matrosene Ole Morten og Ketil ble plukket opp p\u00e5 Kadettangen, sammen med f\u00f8rstereisgutt Linus, og deretter dro vi over til Nesodden der matros Dag m\u00f8nstret p\u00e5. Deretter bar det utover fjorden med et mannskap i topp stemning.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Skipper og mannskap underveis – up\u00e5klagelig stemning!<\/figcaption><\/figure>\n

Men da vi skulle legge til ved det faste stedet v\u00e5rt oppstod et problem: Ankervinsjen virket nemlig ikke! Den var helt d\u00f8d! Det skal sies at den ikke har v\u00e6rt brukt i det hele tatt etter at jeg overtok b\u00e5ten, men samtidig har jeg ved et par anledninger testet at det var liv i den, men uten \u00e5 slippe ut ankeret. Men denne gangen var det ikke noe liv i det hele tatt.<\/p>\n

Enden p\u00e5 visa var at vi m\u00e5tte slippe ut ankeret manuelt – og matrosene m\u00e5tte deretter dra det opp manuelt ogs\u00e5 da vi dro dagen etter… Men det l\u00f8ste seg p\u00e5 et vis, s\u00e5 f\u00e5r vi ta en n\u00e6rmere feilsjekk etterhvert, det har sannsynligvis bare med sikringer eller noe slikt \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Skuta ble uansett fort\u00f8yd ganske s\u00e5 godt med langsiden til svaberget og fendret etter alle kunstens regler. Vi m\u00e5tte skj\u00f8te et par av fort\u00f8yningstauene, s\u00e5 til neste \u00e5r b\u00f8r vel skipperen oppgradere med et par skikkelig lange tau.<\/p>\n

\"\"<\/a>Resten av kvelden gikk med til festlighetene og grillmaten, og n\u00e5r mannskapet t\u00f8rnet inn for kvelden l\u00e5 tre av oss i b\u00e5ten og to i telt p\u00e5 land. De to forrige gangene sov jeg under \u00e5pen himmel, men de turene gikk av stabelen i juli m\u00e5ned, og n\u00e5 var vi sent i august, s\u00e5 jeg la meg i b\u00e5ten denne gangen, selv om det var varmt og behagelig.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Tre av mannskapet valgte \u00e5 ta seg en dukkert<\/figcaption><\/figure>\n

Dagen etter ryddet vi ordentlig etter oss – noe vi alltid gj\u00f8r – inntok store mengder med kaffe – og dro avg\u00e5rde til Oscarsborg, der vi – som vanlig – klarte \u00e5 rekke frokostserveringen like f\u00f8r de sluttet \u00e5 servere frokost… Heldigvis var det nok cowboyfrokost til alle! Skipperen dreit seg ut p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge til ettersom jeg b\u00e5de feilberegnet vinden og pr\u00f8vde \u00e5 legge meg til p\u00e5 en brygge for b\u00e5ter over 15 meter… Siden det kom nettopp en slik rett bak meg, lot vi den f\u00e5 plassen og la oss p\u00e5 yttersiden av den nordlige flytebrygga. Samme vindforhold, men denne gangen gikk det mye bedre, og mer fire matroser om bord fikk vi lagt til uten nevneverdige problemer.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Formen blir bedre med skikkelig frokost innabords!<\/figcaption><\/figure>\n

Vi rakk en liten kort tur p\u00e5 festningen med f\u00f8rstereisgutten ogs\u00e5 f\u00f8r det var p\u00e5 tide med avgang igjen. Mannskapet ble satt av p\u00e5 b\u00e5tplassen jeg leide p\u00e5 Lakseberget ettersom det var Sandvika Byfest denne helga og det var ganske s\u00e5 fullt p\u00e5 Kadettangen. Deretter tok jeg og matros Dag en liten rundtur blant Oslo\u00f8yene og inn ved Ormsund og Malm\u00f8ya f\u00f8r jeg slapp han av p\u00e5 Nesodden og dro tilbake til Lakseberget.<\/p>\n

Totalt ble det nesten en b\u00e5ttur p\u00e5 sju timer denne dagen (i effektiv motortid) – en passnede siste etappe og avslutning p\u00e5 en flott b\u00e5tferie.<\/p>\n

Riktignok \u00f8dela v\u00e6ret endel, og det at jeg m\u00e5tte omrokkere og dra andre ruter enn planlagt f\u00f8rte til sammen at hele ti dager egentlig gikk bort, ti dager jeg kunne ha brukt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, ved \u00e5 stoppe og g\u00e5 i land p\u00e5 flere steder, og ikke minst til \u00e5 komme meg over og t\u00f8ffe rundt i Danmark.<\/p>\n

Men misforn\u00f8yd? Absolutt ikke!<\/p>\n

Men jeg har allerede bestemt at b\u00e5tferien neste \u00e5r tas i mai-juni!<\/p>\n

 <\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det begynner \u00e5 n\u00e6rme seg slutten av \u00e5ret, og det har v\u00e6rt lite b\u00e5tturer i det siste. Skrivelysten har heller ikke v\u00e6rt p\u00e5 topp, men n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 avslutte rapporten fra \u00e5rets b\u00e5tferie! Det er jo tross alt snart jul! S\u00e5 her kommer siste innlegg fra b\u00e5tferien i august\/september… Related Images:<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16743,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_crdt_document":"","ngg_post_thumbnail":0,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[11,3,486,1043,147,1905,2221,4,8],"tags":[3157,3197,3196,157,934],"class_list":["post-16683","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pics","category-blogg","category-bysse","category-diverse","category-ferie","category-mat-og-drikke","category-musikk","category-tur","category-vaer","tag-batferien-2019","tag-frank-mary","tag-gutteturen-2019","tag-hurum","tag-sverige"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/IMG-1629.jpg?fit=800%2C600&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-4l5","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16683","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=16683"}],"version-history":[{"count":23,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16683\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26522,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16683\/revisions\/26522"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16743"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=16683"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=16683"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=16683"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}