{"id":18112,"date":"2020-04-10T10:04:42","date_gmt":"2020-04-10T08:04:42","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=18112"},"modified":"2020-09-30T11:40:35","modified_gmt":"2020-09-30T09:40:35","slug":"fem-ar-som-enbeint-skipper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=18112","title":{"rendered":"Fem \u00e5r som enbeint skipper"},"content":{"rendered":"

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt \u00e5 skrive noe innlegg i bloggen, siden jeg jo skrev ett i g\u00e5r og ikke vil overr\u00f8se dere med innlegg heller. Men s\u00e5 inns\u00e5 jeg hvilken dag det var, og da forstod jeg at jeg m\u00e5tte skrive et nytt f\u00f8r jeg tar p\u00e5skeferie fra bloggskrivingen. I dag er det nemlig n\u00f8yaktig fem \u00e5r siden jeg ble amputert p\u00e5 Ahus og ble en enbeint skipper.<\/strong><\/p>\n

Det er kanskje i utgangspunktet noe man kanskje ikke har s\u00e5 lyst \u00e5 minnes p\u00e5, men for meg er det helt greit. Jeg hadde ligget p\u00e5 sykehus siden 4. mars og blitt proppet full av antibiotika intraven\u00f8st fire ganger daglig, dratt i skytteltrafikk ned til operasjonsstua s\u00e5nn rundt hver femte-sjette dag (av og til gikk det lenger tid p\u00e5 grunn av at andre kom foran meg i k\u00f8en) for \u00e5 bytte vakumpumpa som de hadde lagt p\u00e5 s\u00e5ret for \u00e5 hjelpe til med helbredelsen.<\/p>\n

Jeg hadde fastet utallige ganger og hadde opplevd litt av hvert, s\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00f8rst fikk beskjed om at de ga opp og at jeg m\u00e5tte amputere (en beskjed jeg hadde f\u00e5tt to ganger f\u00f8r, f\u00f8r en annen lege dagen etter sa det motsatte…) s\u00e5 var det egentlig bare en lettelse. Beskjeden kom bare tre dager f\u00f8r, 7. april. N\u00e5r du venter p\u00e5 legerunden og legen kommer alene inn, tar med seg en stol og setter seg ved siden av deg, da vet du at det ikke er godt nytt… For vanligvis har de jo nesten ikke tid til \u00e5 se opp fra papirene der de haster til neste pasient…<\/p>\n

Jeg hadde jo en viss f\u00f8lelse av at det kom til \u00e5 skje, det var jo over en m\u00e5ned siden jeg var lagt inn og jeg hadde hatt god tid til \u00e5 forberede meg til det verste. Kvelden f\u00f8r hadde jeg v\u00e6rt nede p\u00e5 operasjonssalen for at de skulle bytte til ny vakuumpumpe p\u00e5 s\u00e5ret. Da fikk jeg narkose og sovnet, men da jeg v\u00e5knet var det ikke satt p\u00e5 noen ny pumpe. Og jeg grublet litt p\u00e5 hvorfor, men ingen av sykepleierne visste noe eller ville si noe.<\/p>\n

\"\"<\/a>N\u00e5r jeg f\u00f8rst fikk beskjeden s\u00e5 kom det alts\u00e5 derfor ikke som noe stort sjokk.<\/p>\n

Det var verre f\u00f8rste gangen, for det kom helt uforberedt. Jeg hadde senest samme dag hatt en samtale med en lege som fortalte meg at de ville pr\u00f8ve en stund til, men da jeg ble tatt ned for \u00e5 bytte pumpe, s\u00e5 sa legen som satte ny p\u00e5 til meg at det nok ikke var noen vei utenom amputasjon. Det kom overraskende og som et slag i beltestedet og jeg husket at drittsekken (skammer meg ikke for \u00e5 benytte det ordet) sa det p\u00e5 en helt f\u00f8lelseskald m\u00e5te. De s\u00e5 imidlertid at jeg reagerte kraftig p\u00e5 det han sa og da husker jeg veldig godt det en av sykepleierne hvisket til legen: «Han HAR f\u00e5tt beskjed».<\/em> Men det var alts\u00e5 feil! Jeg hadde jo nettopp f\u00e5tt vite at de skulle pr\u00f8ve en stund til.<\/p>\n

Riktignok hadde jeg for flere uker siden f\u00e5tt beskjed om at de i verste fall m\u00e5tte amputere, men da var det snakk om noen t\u00e6r eller deler av foten, ikke fra under kneet og ned. Og det l\u00e5 enda langt fram i tid. S\u00e5 om det var en misforst\u00e5else, at de s\u00e5 feil i journalen min eller hva det var, det vet jeg ikke, men jeg fikk en reaksjon der og da.<\/p>\n

Da jeg kom opp p\u00e5 rommet mitt (l\u00e5 p\u00e5 alenerom omtrent hele tiden p\u00e5 Ahus p\u00e5 grunn av infeksjonsfare) ble jeg n\u00e6rmest tvunget til \u00e5 ta en valium, selv om jeg egentlig ikke ville. S\u00e5 kom et fantastisk menneske, en sykepleier som jeg hadde f\u00e5tt god kontakt med, og satte seg ned ved siden av meg, holdt meg i h\u00e5nden og snakket med meg i en halvtime. Det hjalp helt utrolig mye, mye mer enn all verdens piller, og roet meg ned p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Senere fikk jeg vite at hun hadde f\u00e5tt kjeft for \u00e5 bruke for mye tid p\u00e5 meg! Ahus i et n\u00f8tteskall. Hun er den eneste som er verdt \u00e5 huske fra Ahus.<\/p>\n

Men det jeg nesten reagerte mest p\u00e5 var at n\u00e5r jeg fikk den endelige beskjeden, flere uker etterp\u00e5, s\u00e5 kom det INGEN<\/strong> inn p\u00e5 rommet mitt etter at legen hadde g\u00e5tt og den endelige beslutningen var tatt! Dette var i ti-tiden p\u00e5 formiddagen, og neste gang jeg s\u00e5 noen var da en pleier stakk i hodet nesten fire timer senere for \u00e5 sp\u00f8rre hva jeg skulle ha til middag… Det kom jo ingen antibiotika klokken 12 som vanlig, ettersom det ikke lenger var noen vits. Jeg har bare forakt til overs for et system og et sykehus som lot meg ligge der i fire timer etter en slik beskjed uten \u00e5 ta seg av meg p\u00e5 noen m\u00e5te! N\u00e5 taklet jeg det greit, men jeg ble mer og mer forbannet mens jeg l\u00e5 der og det ikke kom noen, for det mener jeg det burde ha gjort. Og jeg skal innr\u00f8mme at det gikk en liten faen i meg, slik at jeg ikke ringte p\u00e5 noen heller, men ble liggende der for \u00e5 se om det ikke kom noen til slutt…noe det alts\u00e5 ikke gjorde.<\/p>\n

Vel, nok om det. N\u00e5r avgj\u00f8relsen f\u00f8rst var tatt gikk det alts\u00e5 bare tre dager f\u00f8r amputasjonen fant sted, Jeg mener det ogs\u00e5 denne gangen ble en utsettelse, at jeg egentlig skulle v\u00e6rt amputert 9. april, men at det ikke gikk. Jeg husker at jeg ogs\u00e5 begynte \u00e5 g\u00e5 de siste dagene, med krykker selvsagt, ettersom jeg var ganske svak i muskulaturen etter \u00e5 ha ligget i en seng i en m\u00e5neds tid med forbud mot \u00e5 bruke benet, s\u00e5 jeg satt jo i rullestol hele tiden.<\/p>\n

Men n\u00e5 som jeg jo visste at benet skulle tas, s\u00e5 begynte jeg \u00e5 g\u00e5 igjen. Det var noen sykepleiere som kom og kjeftet p\u00e5 meg og sa at jeg m\u00e5tte bruke rullestolen, men da bare s\u00e5 jeg p\u00e5 dem og sa at jeg ville bruke beinet de f\u00e5 dagene jeg fremdeles hadde det, og da ble de litt lange i maska og protesterte ikke…<\/p>\n

Jeg var ganske \u00e5pen om hva som skjedde p\u00e5 Facebook, som jeg vel aldri har brukt s\u00e5 mye som den tiden jeg l\u00e5 p\u00e5 sykehuset! Spilte til og med spill som Farmville og et-eller-annet- cafespill…<\/p>\n

Teksten under er hentet fra et innlegg jeg skrev om morgenen den dagen jeg skulle amputeres:<\/p>\n

\"\"<\/a>Jeg har pr\u00f8vd s\u00e5 godt jeg kan \u00e5 holde motet og hum\u00f8ret oppe, men i g\u00e5r kveld m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, her p\u00e5 perfekte Facebook, at det ble litt for t\u00f8ft for meg. Den siste timen av g\u00e5rsdagen og den f\u00f8rste timen i dag ble en berg- og dalbane i hum\u00f8rsvingninger. T\u00e5rene spratt bare jeg s\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yre bein, og til slutt ba jeg, for f\u00f8rste gang p\u00e5 minst 20 \u00e5r, om en sovepille. Den hjalp. Og selv om jeg fortsatt f\u00f8ler meg litt shaky, s\u00e5 g\u00e5r det rimelig bra selv om klumpen i halsen fortsatt er der. I g\u00e5r gikk jeg mye, rett og slett fordi jeg ville huske den f\u00f8lelsen av \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 to bein. Vil gj\u00f8re det i dag ogs\u00e5, inntil jeg rulles ned til operasjon. P\u00e5 bildet vil dere se et lite kryss:\/tusjmerke p\u00e5 leggen. Alt fra ca 5 cm under dette merket vil v\u00e6re borte n\u00e5r jeg v\u00e5kner etter amputasjonen… Og jeg regner med at n\u00e5r jeg ser fysisk det som mangler, s\u00e5 vil vel t\u00e5rene sprette igjen. N\u00e5r det er unnagjort er det bare \u00e5 hente krykkene, komme seg opp og begynne p\u00e5 mitt nye liv… Ha en fin dag alle sammen, og vit at selv om jeg ikke orker \u00e5 svare p\u00e5 alle kommentarer eller likes, s\u00e5 varmer det langt mer enn dere kanskje tror, og jeg leser alle.<\/span><\/p><\/blockquote>\n

 <\/p>\n

Faktisk gikk det ikke s\u00e5 verst…<\/p>\n

Jeg husker at jeg fikk beskjed \u00e5 sette meg opp p\u00e5 operasjonsbordet fordi jeg skulle f\u00e5 noe bed\u00f8velse i ryggen, og da jeg satt der og s\u00e5 benet mitt og fikk bed\u00f8velse og visste at n\u00e5 var det «slutt», s\u00e5 fikk jeg en ny reaksjon og begynte \u00e5 hikste litt. S\u00e5 ble jeg lagt ned, og sovnet.<\/p>\n

Da jeg v\u00e5knet etter amputasjonen fikk jeg ingen s\u00e6rlig reaksjon. Jeg bare s\u00e5 p\u00e5 stumpen som var der og trakk p\u00e5 skuldrene. Jeg kan ikke huske at jeg var noe spesielt trist eller noe slikt, jeg hadde vel f\u00e5tt bearbeidet f\u00f8lelsene nok mens jeg hadde ligget p\u00e5 Ahus… Og jeg har egentlig ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 det etterp\u00e5 heller, jeg har bare g\u00e5tt videre.<\/p>\n

\"\"<\/a>Ti dager senere m\u00e5tte jeg ned p\u00e5 operasjonsbordet en gang til p\u00e5 grunn av b\u00e5de sykehusinfeksjon og for at de i utgangspunktet hadde sydd igjen s\u00e5ret for stramt, slik at jeg hadde mye mer smerter enn n\u00f8dvendig, 20. april ble alts\u00e5 en ny operasjon gjennomf\u00f8rt. Senere samme \u00e5r ble det ved et par anledninger fjernet en stort\u00e5 p\u00e5 venstrefoten og ytterste ledd av t\u00e5 ved siden av, f\u00f8r de endelig hadde f\u00e5tt nok av meg.<\/p>\n

Vel, det var den historien. Men det er jo mer! Jeg var jo innstilt p\u00e5 \u00e5 komme meg tilbake i b\u00e5ten s\u00e5 fort som mulig, for jeg var hele tiden innstilt p\u00e5 at jeg skulle tilbake p\u00e5 jobb – g\u00e5ende – ikke i rullestol, og fortsette \u00e5 spille trommer, og alts\u00e5 tilbake i b\u00e5ten.<\/p>\n

I ukene som fulgte var nettopp det \u00e5 returnere til b\u00e5tlivet det som ga meg inspirasjon og motivasjon til all trening og all smerte jeg m\u00e5tte gjennom p\u00e5 veien. Det var overhodet ikke p\u00e5 tale med noen plan B – den fantes aldri – plan A var \u00e5 komme tilbake til et normalt liv s\u00e5 fort som mulig.<\/p>\n

Jeg dreit meg ut p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k… Jeg ble skrevet ut fra Ahus 30. april, og hadde ei uke hjemme f\u00f8r jeg skulle p\u00e5 rehabilitering og opptrening p\u00e5 Bakke utenfor Halden. Selvsagt tenkte jeg at jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 meg en b\u00e5ttur f\u00f8r jeg skulle dit, for gudene m\u00e5tte vite n\u00e5r jeg ville f\u00e5 gjort det neste gang!<\/p>\n

S\u00e5 jeg ordnet meg med venner og unger som skulle bli med p\u00e5 turen, og ble kj\u00f8rt ned til b\u00e5thavna allerede 3. mai. Av en eller annen grunn sa jeg nei til \u00e5 ta med meg rullestolen, jeg kunne jo g\u00e5 p\u00e5 krykker… Ja, s\u00e6rlig… Etter \u00e5tte uker i seng og rullestol p\u00e5 sykehus s\u00e5 var det ikke akkurat s\u00e6rlig mye muskler igjen p\u00e5 denne lange kroppen, og jeg tenkte jo ikke p\u00e5 at b\u00e5ten min da l\u00e5 p\u00e5 nest ytterste brygge… Allerede f\u00f8r vi var halvveis til b\u00e5ten begynte jeg \u00e5 kjenne at armene begynte \u00e5 skjelve der jeg humpet saktere og saktere av g\u00e5rde. Jeg bet tenna sammen og fortsatte selv om jeg begynte \u00e5 kjenne meg svimmel, men fram til b\u00e5ten skulle jeg! Og jeg klarte fors\u00e5vidt det, p\u00e5 sett og vis. Jeg var vel nesten helt framme ved baugen da armene sviktet og jeg tryna i betongen p\u00e5 brygga. Slo meg p\u00e5 armene, og ikke minst p\u00e5 den bandasjerte stumpen…<\/p>\n

\"\"<\/a>
S\u00e5 langt, men ikke lenger skrev jeg p\u00e5 Facebook under dette bildet. M\u00e5tte bare innse at det ikke ble b\u00e5ttur denne gangen!<\/figcaption><\/figure>\n

En fyr fra en seilb\u00e5t som l\u00e5 like ved s\u00e5 hva som skjedde og kom l\u00f8pende for \u00e5 hjelpe, Av han fikk jeg l\u00e5ne en slik sittepute med stiv rygg – som jeg n\u00e5 har to av selv i b\u00e5ten – og jeg ble sittende p\u00e5 den mens jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 hvilt litt. S\u00e5 da satt jeg der da, og s\u00e5 baugen p\u00e5 b\u00e5ten rett foran meg og lurte p\u00e5 hva faen var det jeg hadde gjort n\u00e5! At det var mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 dum! Men likevel, mens jeg satt der og s\u00e5 p\u00e5 b\u00e5ten, s\u00e5 vurderte jeg fortsatt muligheten for \u00e5 komme meg om bord! Jeg satt og tenkte p\u00e5 hvordan jeg skulle komme meg opp igjen, og hvordan jeg skulle kunne bruke krykkene p\u00e5 den gyngende utriggeren ved siden av b\u00e5ten for \u00e5 komme om bord.<\/p>\n

Det tok noen minutter f\u00f8r jeg inns\u00e5 at med den flytende gelemassen jeg n\u00e5 hadde som armer, s\u00e5 ville jeg ikke klare \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 utriggeren – og om jeg klarte det var sjansen for at jeg havnet i sj\u00f8en mye st\u00f8rre enn at jeg havnet i b\u00e5ten. Men jaggu pr\u00f8vde jeg \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning likevel: Jeg lurte p\u00e5 om jeg kanskje kunne krype ut p\u00e5 utriggeren, og deretter heise meg, eller bli l\u00f8ftet opp, slik at jeg fikk rumpa p\u00e5 rekka og svingt meg over og om bord…<\/p>\n

Det tok vel noen minutter ekstra f\u00f8r jeg m\u00e5tte innse at begge deler var umulig – jeg ville ikke klare det. Og jeg hadde noe j\u00e6vlig vondt i den stumpen – hadde vel allerede tatt en Nobligan for \u00e5 d\u00f8yve smerten – og det er sterke saker!<\/p>\n

Faktisk var det s\u00e5 ille at mine gode hjelpere m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 land og hente en slik utstyrskjerre som b\u00e5thavner har, l\u00f8fte meg opp i den og deretter trille meg tilbake i bilen, for jeg var fortsatt gele i armene og skalv i venstrefoten, s\u00e5 begynne \u00e5 stavre meg tilbake p\u00e5 krykkene var fullstendig form\u00e5lsl\u00f8st…<\/p>\n

S\u00e5 det ble bomtur, for \u00e5 si det slik.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Mai 2015: F\u00f8rste b\u00e5ttur etter amputasjonen – uten protese. F\u00f8rste gang jeg var om bord i b\u00e5ten siden februar!<\/figcaption><\/figure>\n

Men tre uker senere var det en helt annen sak. Da var jeg hjemme fra Bakke p\u00e5 perm, i litt bedre form og med rullestol med i bilen. I tillegg hadde havnesjefen flyttet b\u00e5ten min slik at den l\u00e5 f\u00e5 meter fra inngangen til havna, og attp\u00e5til i et hj\u00f8rne slik at jeg kunne komme meg ombord fra selve bryggekanten og slapp \u00e5 balansere p\u00e5 en utrigger. Da fikk jeg min f\u00f8rste b\u00e5ttur til slutt!<\/p>\n

Datoen var 25. mai – \u00e9n m\u00e5ned og 15 dager etter den ordentlige amputasjonen, og \u00e9n m\u00e5ned og fem dager etter reoperasjonen. Vi kj\u00f8rte rullestolen fram til rekka, jeg stod opp, satte rumpa p\u00e5 rekka og svingte meg rundt, fikk krykkene om bord og var endelig i b\u00e5ten igjen! Deretter var det bare \u00e5 karre seg opp i f\u00f8rersetet og gi mannskapet ordre om hva de skulle gj\u00f8re, s\u00e5 ble det endelig b\u00e5ttur! V\u00e6ret var ikke all verdens, men turen gikk over til Vassholmene og tilbake og jeg var selvsagt i himmelen igjen! Jeg hadde klart det f\u00f8rste av mange m\u00e5l.<\/p>\n

S\u00e5 gikk det jo i slag etter slag. P\u00e5 min f\u00f8rste tur i mai hadde jeg enn\u00e5 ikke f\u00e5tt protese, men p\u00e5 en ny permisjon 20. juni, under \u00e9n m\u00e5ned etterp\u00e5, hadde jeg min f\u00f8rste tur med protese og med mannskap. Dermed gikk det knappe \u00e9n m\u00e5ned til f\u00f8r jeg 19. juli gjennomf\u00f8rte min f\u00f8rste b\u00e5ttur helt alene siden februar samme \u00e5r. Det var ogs\u00e5 en utrolig f\u00f8lelse – \u00e5 endelig kunne dra p\u00e5 tur alene og ikke v\u00e6re avhengig av hjelp (bortsett fra at jeg tok drosje til og fra b\u00e5thavna. men de kronene betalte jeg gladelig!).<\/p>\n

\"\"<\/a>
Dette er fra min f\u00f8rste alenetur<\/figcaption><\/figure>\n

Selv er jeg overbevist at tanken p\u00e5 \u00e5 fortsette b\u00e5tlivet p\u00e5 en s\u00e5 fullverdig m\u00e5te som mulig har v\u00e6rt en helt uvurderlig faktor i det at jeg har klart meg s\u00e5 bra etter amputasjonen. Jeg s\u00e5 jo folk p\u00e5 Bakke, b\u00e5de yngre og eldre enn meg, som ikke klarte \u00e5 bruke protese, som enten ikke ville eller orket, som ikke fikset teknikken, eller som rett og slett var for svake i muskulaturen til \u00e5 klare det.<\/p>\n

Selv fikk jeg min f\u00f8rste protese p\u00e5 en onsdag, da fikk jeg bare lov \u00e5 g\u00e5 med den i f\u00e5 minutter av gangen – fordi beinstumpen m\u00e5tte gradvis tilvennes den – og fredag spurte jeg om permisjon, fikk den innvilget og ble kj\u00f8rt fra Bakke og til togstasjonen i Halden av hun som noen m\u00e5neder senere ble min kj\u00e6reste og min f\u00f8rste rederinne (og etterhvert ogs\u00e5 min f\u00f8rste eks-rederinne…) – og l\u00f8rdag var jeg p\u00e5 b\u00e5ttur igjen. N\u00e5r jeg sitter n\u00e5 og skriver dette f\u00f8ler jeg nesten et behov for \u00e5 sl\u00e5 meg selv p\u00e5 skulderen og tenke at det var godt jobba…<\/p>\n

Etter dette har det g\u00e5tt b\u00e5de opp og ned b\u00e5de med b\u00e5tliv, helse og kj\u00e6rligheten ogs\u00e5, men jeg kan ikke si noe annet enn at jeg likevel synes det har g\u00e5tt bra og at disse fem \u00e5rene har g\u00e5tt fort!<\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 bare dette korinaviruset forsvinne, s\u00e5nn at jeg kan komme meg ut p\u00e5 sj\u00f8en igjen ogs\u00e5 p\u00e5 lange turer!<\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt \u00e5 skrive noe innlegg i bloggen, siden jeg jo skrev ett i g\u00e5r og ikke vil overr\u00f8se dere med innlegg heller. Men s\u00e5 inns\u00e5 jeg hvilken dag det var, og da forstod jeg at jeg m\u00e5tte skrive et nytt f\u00f8r jeg tar p\u00e5skeferie fra bloggskrivingen. I dag er …
Les<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":17957,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_crdt_document":"","ngg_post_thumbnail":0,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[3,1043,2423,10,3263],"tags":[1345,1275,3023,1463,1356,1271],"class_list":["post-18112","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-diverse","category-helse","category-history","category-sykdom-og-helse","tag-ahus","tag-amputasjon","tag-fem-ar","tag-inspirasjon","tag-motivasjon","tag-sykehus"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/22116_10152692941757032_5222556176022516043_n.jpg?fit=960%2C720&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-4I8","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18112","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=18112"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18112\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19973,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18112\/revisions\/19973"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/17957"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=18112"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=18112"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=18112"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}