{"id":20544,"date":"2020-11-02T09:01:30","date_gmt":"2020-11-02T08:01:30","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=20544"},"modified":"2020-11-02T05:38:06","modified_gmt":"2020-11-02T04:38:06","slug":"endelig-landhugg-pa-steilene-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=20544","title":{"rendered":"Endelig landhugg p\u00e5 Steilene igjen!"},"content":{"rendered":"

Det er nesten skammelig at jeg som bor p\u00e5 Nesodden ikke har bes\u00f8kt Steilene mer enn det jeg har gjort etter at jeg fikk b\u00e5t. Jeg har v\u00e6rt der noen f\u00e5 ganger med snekka, men det er flere \u00e5r siden sist. Jeg drar jo forbi \u00f8ygruppa omtrent hver eneste gang jeg drar utover eller innover Oslofjorden, enten p\u00e5 utsiden eller p\u00e5 innsiden, men sjelden jeg har g\u00e5tt i land.<\/strong><\/p>\n

Og det er egentlig veldig synd ettersom Steilene utvilsomt kan kalles for Nesoddens perle. Her er ligger det en helt unik historie bak, og et idyllisk sted \u00e5 bes\u00f8ke. <\/p>\n

Egentlig dreier det seg om fem \u00f8yer, hvorav Landsteilene ligger n\u00e6rmest land. S\u00e5 er det Persteilene, som er forbundet med Landsteilene med en slags molo – jeg er usikker, men tror den er kunstig og anlagt for \u00e5 ha en lettere adkomst til Persteilene enn via en bro. S\u00e5 har vi Storsteilene der den eneste eksisterende oljetanken kan sees p\u00e5 stor avstand, og utenfor der holmen som heter Knerten og som er et fredet fuglereservat. Helt ytterst ligger Fyrsteilene – der det selvsagt er plassert et fyr… Det er for lengst automatisert, og boligen til den tidligere fyrvokteren kan n\u00e5 leies som hytte via Oslofjordens Friluftsr\u00e5d. Ved landsiden p\u00e5 Alv\u00e6rn skal det ligge to rob\u00e5ter som man kan benytte hvis man har leid hytte der og ikke har egen b\u00e5t \u00e5 bruke for \u00e5 komme ut der.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fyrsteilene i dag<\/figcaption><\/figure>\n

Fyret p\u00e5 Fyrsteilene ble satt opp i 1837 av noen skipsredere i Christiania etter at det siden 1827 bare hadde v\u00e6rt hengt opp en lykt der!  Fyret ble tent 9. januar 1837 og overtatt av Christiania havnevesen. Hans Olsen ble i 1839 den f\u00f8rste av en lang rekke fyrvoktere p\u00e5 \u00f8ya. For \u00f8vrig litt morsomt, med tanke p\u00e5 navnet, at fyrvokteren som overtok 99 \u00e5r senere, i 1936, het Fyrbu til etternavn! Under andre verdenskrig satte tyskerne opp kanoner og brakker p\u00e5 \u00f8ya – og noen av fundamentene til disse skal fortsatt st\u00e5 igjen. Fram til 1986 bodde voktere to uker p\u00e5 og to uker av for \u00e5 stelle med fyret. S\u00e5 ble fyret helautomatisert og \u00f8ya folketom. Fra 1997 har det v\u00e6rt mulig \u00e5 leie hytte der.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Den sannsynligvis kunstige moloen over fra Landsteilene til Persteilene. P\u00e5 riktig gamle bilder fra 30-tallet kan det se ut som om det gikk en bro her.<\/figcaption><\/figure>\n

En gang var Steilene faktisk landets viktigste importhavn for petroleum, f\u00f8rst og fremst til hovedstaden og \u00f8stlandsomr\u00e5det. Steilene ble brukt som tankanlegg fra slutten av 1800-tallet og fram til 60-tallet, da virksomheten ble nedlagt. Det bodde eller jobbet opp mot 200 personer p\u00e5 \u00f8yene p\u00e5 det meste, som hadde egen skole – med 10 prosent av Nesoddens barn, her var postkontor og ruteb\u00e5t, ungdomsforening, teatergruppe, helselag, skytterlag og til og med misjonsforening!<\/p>\n

Etter at anlegget ble lagt ned l\u00e5 bygningene brakk i mange \u00e5r, f\u00f8r stedet ble overtatt og utviklet til det det er i dag.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Steilene i 1936. Foto hentet fra Digitalt Museum.<\/figcaption><\/figure>\n

Esso, eller \u00d8stlandske Petroleumskompani, det f\u00f8rste oljeselskapet i Norge, ble faktisk etablert p\u00e5 Steilene. I 1890 ble A\/S Vestlandske Petroleumscompagni (VPC) stiftet; to \u00e5r senere fulgte A\/S \u00d8stlandske Petroleumscompagni (\u00d8PC). Bak stod norske forretningsinteresser fra henholdsvis Bergen og Kristiania sammen med amerikanske Standard Oil gjennom sitt datterselskap, Det Danske Petroleums Aktieselskab.<\/p>\n

De to selskapene samarbeidet, med \u00d8PC som den dominerende part. Fra dette selskapet g\u00e5r det en direkte linje til dagens Esso Norge AS. Eierinteressene i VPC ble overtatt av \u00d8PC i 1934, og det opph\u00f8rte som eget selskap i 1953 samtidig med at \u00d8PC skiftet navn til Norske Esso AS. Selskapets viktigste tankanlegg l\u00e5 alts\u00e5 p\u00e5 Steilene p\u00e5 Nesodden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Landemerket p\u00e5 Storsteilene<\/figcaption><\/figure>\n

Da oljeselskapet Esso nedla virksomheten p\u00e5 60-tallet (anlegget p\u00e5 Slagentangen overtok), ble omr\u00e5det kj\u00f8pt for \u00e5 legges ut som friomr\u00e5de. Alle oljetankene og r\u00f8ranleggene ble fjernet. Bare noen steinfundamenter er tilbake, men p\u00e5 Storsteilene st\u00e5r fortsatt den tjukke ringmuren i betong. Den ble satt opp under krigen av tyskerne rundt en av tankene som beskyttelse, og er et slags landemerke som du ser p\u00e5 god avstand n\u00e5r du kommer med b\u00e5t. Under krigen ble alle som bodde og jobbet p\u00e5 Steilene fordrevet fra \u00f8yene og tyske soldater overtok stedet. Denne tanken er den eneste av de i alt 23 tankene p\u00e5 Steilene som st\u00e5r igjen etter oljevirksomheten. Tanken som st\u00e5r igjen i dag var nummer 14 og rommet rundt 4 millioner liter olje. \u00c9n centimeter dybde i denne tanken tilsvarte 3.298 liter.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Storsteilene p\u00e5 30-tallet. Foto hentet fra Digitalt Museum.<\/figcaption><\/figure>\n

Fra \u00e5rhundreskiftet og seks ti\u00e5r framover hadde mellom 80 og 100 personer sitt daglige arbeid p\u00e5 Steilene. De fleste bodde p\u00e5 Steilene sammen med familiene. Klubbhuset til Nesodden Seilforening huset seks familier. Etter at tankanlegget p\u00e5 Steilene ble lagt ned p\u00e5 60-tallet, forfalt hus og utstyr. I 1985 fikk dagens brukere tillatelse til \u00e5 disponere husene, og det ble satt i gang et omfattende restaureringsarbeide. Dette arbeidet var nesten ferdig da huset brant ned til grunnen 28.desember 2001.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Slik ser hovedbygningen ut i dag, 19 \u00e5r etter brannen. S\u00e5 vidt jeg vet brukte man de gamle tegningene\/fotografier ved gjenoppbyggingen.<\/figcaption><\/figure>\n

Den \u00f8vrige bygningsmassen p\u00e5 \u00f8ya er bevart, og ogs\u00e5 listet som bevaringsverdige hus. Bestyrerboligen – et hus i sveitserstil som ble bebodd av bestyreren for \u00d8stlandske Petroleumskompani – p\u00e5 bildet under ble restaurert utvendig sommeren 2005 ved hjelp av tilskudd fra Norsk Kulturminnefond. Ogs\u00e5 seilforeningen har v\u00e6rt med p\u00e5 restaureringen og hadde tilhold der fram til det nye hovedhuset var bygget opp og klar til bruk igjen.. Og da jeg var p\u00e5 bes\u00f8k forrige uke var det tydeligvis en ny restaureringssjau p\u00e5 gang. <\/p>\n

\"\"<\/a>
Restaurering p\u00e5 gang.<\/figcaption><\/figure>\n

Fabrikkbygningen, lett gjenkjennelig p\u00e5 den h\u00f8ye pipa, er oppf\u00f8rt i teglstein og rommer flere mindre og st\u00f8rre rom. Blant annet verksted med gamle maskiner og verkt\u00f8y, som kommunen \u00f8nsker \u00e5 sette i stand for bruk. Den st\u00f8rste salen leies ut og har plass til rundt 120 gjester. I den ene enden av fabrikkbygningen er det laget toalettanlegg med dusjer og vaskemuligheter for b\u00e5tfolk og andre bes\u00f8kende. Inne i salen finnes ogs\u00e5 en utstilling av bilder fra oljevirksomheten p\u00e5 \u00f8yene. <\/p>\n

De f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 Steilene kom mesteparten av oljen p\u00e5 trefat. Men snart overtok tankskipene. Det ble bygget mange store tanker \u2013 cisterner, og petroleum kunne dermed pumpes direkte fra skipene. Men behovet for arbeidskraft ble ikke borte. N\u00e5 m\u00e5tte det i stedet produseres trefat, og t\u00f8nnefabrikken ble derfor bygget. Her arbeidet b\u00f8kkerne. Trefatene ble satt sammen og tettet med lim og naturgummi i \u201dlimeriet\u201d. Her var ogs\u00e5 smie, snekkerverksted og dampvaskeri for t\u00f8nner og fat.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

I fabrikkbygningen sto ogs\u00e5 dampmaskinen som via remmer drev maskineriet i verkstedene, og som forsynte \u00f8yene med elektrisk kraft. P\u00e5 fastlandet kom elektrisiteten nemlig f\u00f8rst i 1917. I nordenden av bygget er den gamle elektriske tavla bevart, og den h\u00f8ye pipa er et karakteristisk landemerke. P\u00e5 s\u00f8rsiden er det n\u00e5 dusj og toaletter.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Steilene i 1971. Foto hentet fra Digitalt Museum.<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg har ligget i gjestehavna p\u00e5 Persteilene kun et par ganger, og begge gangene var det korte bes\u00f8k. Jeg la meg imidlertid ikke til der gjesteplassene er, men p\u00e5 en ledig plass ved en flytebrygge, som jeg etter at jeg hadde g\u00e5tt i land fant ut var septikbrygga… Men det passet s\u00e5 godt \u00e5 ligge akkurat der! \ud83d\ude42<\/p>\n

\"\"<\/a>
Her ligger gamleb\u00e5ten ved mitt f\u00f8rste bes\u00f8k i 2014.<\/figcaption><\/figure>\n

Etter det har jeg v\u00e6rt noen ganger p\u00e5 Landsteilene, ved Tapperiet der Nesodden Kystlag har holdt til. Jeg var medlem der en kort tid og var vel der et par ganger p\u00e5 arrangementer, men f\u00f8lte meg vel ikke helt velkommen – hadde inntrykk av at det var en gjeng som kjente hverandre veldig godt og som var der mye, og slet vel litt med \u00e5 f\u00e5 innpass i milj\u00f8et der. I tillegg fikk jeg inntrykk av at her var det treb\u00e5ter som gjaldt og at plastb\u00e5ter ble sett ned p\u00e5 – selv om snekka mi tross alt var fra 1974 og absolutt kunne kalles en veteranb\u00e5t. N\u00e5 er jeg medlem av Viken Kystlag i Oslo – der jeg f\u00f8ler meg mer velkommen – de eier til og med flere plastb\u00e5ter! Har ikke f\u00e5tt v\u00e6rt med p\u00e5 noen arrangementer der enn\u00e5, men det er bare sp\u00f8rsm\u00e5l om tid.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Slik s\u00e5 det ut p\u00e5 Landsteilene for noen \u00e5r siden – med flytebryggene. Full dugnad i gang – og snekka mi i bakgrunnen.<\/figcaption><\/figure>\n

Uansett, s\u00e5 har Nesodden Kystlag holdt til p\u00e5 Tapperiet i flere \u00e5r, og p\u00e5 dugnad gjort de de kunne for \u00e5 holde stedet ved like og pusse opp. Det er et verksted der som ogs\u00e5 kan brukes til forsamlingslokale ved arrangementer, og det er flere rom med soveplasser som kan leies. I tillegg har de jobbet for \u00e5 f\u00e5 i stand bryggene p\u00e5 utsiden. Jeg har lagt meg til der ved flytebryggene som var der flere ganger, men under en h\u00f8st\/vinterstorm for noen \u00e5r siden sank den ene av flytebryggene, og kystlaget hadde ikke midler til \u00e5 reparere den.<\/p>\n

Nylig har jeg lest at Nesodden kommune – av en eller annen uforst\u00e5elig og vanvittig grunn – har tenkt \u00e5 si opp leieavtalen med kystlaget – som f\u00f8rer til at de blir kastet ut fra lokalene! Enda en grunn til min forakt overfor denne halv\u00f8yas politikere. I tillegg har de ogs\u00e5 kuttet i budsjettet til b\u00e5ten «Undine» som har v\u00e6rt en b\u00e5t som har fraktet folk uten egen b\u00e5t over til Steilene, s\u00e5 om det tilbudet eksisterer fra neste \u00e5r vet jeg ikke.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ny brygge p\u00e5 plass!<\/figcaption><\/figure>\n

Men samtidig har det skjedd mye p\u00e5 Landsteilene de siste \u00e5rene. I fjor ble den gamle dypvannsbrygga satt i stand ordentlig – og dermed begynte hurtigb\u00e5ten fra Ruter – den som g\u00e5r helt til Son i sommerhalv\u00e5ret – ogs\u00e5 \u00e5 anl\u00f8pe Steilene (kun p\u00e5 signal, tror jeg). Og i \u00e5r, i l\u00f8pet av sensommeren\/tidlig h\u00f8st – har resten av brygga p\u00e5 Landsteilene blitt satt i stand. Akkurat denne brygga vet jeg at kystlaget har hatt flere dugnader p\u00e5 – og jobbet mye med \u00e5 skifte p\u00e5ler til fundamentet – men hvor mye kystlaget har v\u00e6rt involvert i \u00e5 ferdiggj\u00f8re den vet jeg ikke. <\/p>\n

Men det var jo det faktum at denne brygga n\u00e5 var p\u00e5 plass som gjorde at jeg valgte \u00e5 bruke noen formiddagstimer i nydelig v\u00e6r torsdag i forrige uke p\u00e5 nettopp et nytt bes\u00f8k p\u00e5 Steilene!<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Den nye trebrygga kommer garantert til \u00e5 bli en slager blant b\u00e5tfolket. Selv h\u00e5per jeg det kommer b\u00e5de str\u00f8m og vann der etter hvert, slik det var f\u00f8r. P\u00e5 travle sommerdager tenker jeg nok at det er mest aktuelt at man legger til med baug mot brygge og akter bak, men jeg kjenner ikke til bunnforholdene der og om det er noe i veien for \u00e5 benytte anker. Dybden der jeg l\u00e5 var i alle fall helt kurant, dybdem\u00e5leren viste 2 meter. S\u00e5 vidt jeg kunne se var det heller ikke noen steiner som stakk fram under brygga, slik som det gjerne er andre steder.<\/p>\n

P\u00e5 land var det ogs\u00e5 ryddet opp pent i omr\u00e5det, i alle fall sammenlignet med sist jeg var der, som vel er tre-fire \u00e5r siden. Ikke lagt fra brygga er det b\u00e5de sittebenker med bord og grillbenker i metall. Selve nybrygga er jo s\u00e5pass bred at det vel er mulig at det blir plassert benker og bord der ogs\u00e5 til sommeren.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Kanskje ikke de peneste grillene, men ganske brannsikkert i det minste. Flere av disse p\u00e5 Steilene.<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg tok meg ogs\u00e5 en rusletur bort til Persteilene (som du allerede har sett p\u00e5 bildene lenger opp). Der ligger jo Nesodden Seilforening og havna deres, som ogs\u00e5 har en god del gjesteplasser, b\u00e5de i b\u00e5ser og langsides p\u00e5 egen gjestebrygge, samt om sommeren ogs\u00e5 p\u00e5 ledige plasser blant foreningens medlemmer. Jeg har faktisk aldri lagt meg til p\u00e5 noen av de ordentlige gjesteplassene n\u00e5r jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Steilene, og jeg vet ikke om jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re det heller, Steilene er liksom s\u00e5 kort vei fra hjemmehavna at jeg liksom ikke har v\u00e6rt s\u00e5 innstilt p\u00e5 \u00e5 legge meg til her og betaler 250 kroner n\u00e5r det er en under en halvtime til hjemmehavna…<\/p>\n

\"\"<\/a>
Gjestebrygga til seilforeningen. Det er ogs\u00e5 gjesteplasser longside ved en brygge innenfor, til h\u00f8yre for der jeg st\u00e5r.<\/figcaption><\/figure>\n

Men anlegget ser jo fint ut da! Seilforeningen kom til Steilene i 1985 og utf\u00f8rte en fantastisk jobb p\u00e5 \u00e5 rehabilitere og pusse opp det over 100 \u00e5r gamle hovedhuset som dessverre brant ned i romjula 2001. N\u00e5 er alts\u00e5 det bygget opp igjen. <\/p>\n

\"\"<\/a>
Tapperiet er den store hvite bygningen som dus er p\u00e5 venstre h\u00e5nd.<\/figcaption><\/figure>\n

Tapperiet, som ligger p\u00e5 Landsteilene, er s\u00e5 vidt jeg vet fra slutten av 1800-tallet. Den f\u00f8rste tiden ble de 5 liters store kannene med olje som skulle transporteres videre inn til Kristiania, fylt direkte fra fatene, inntil kannetapperiet ble bygget. Det gikk r\u00f8r fra alle tankene, og kannene kunne fylles p\u00e5 en langt mer effektiv m\u00e5te. De ble samlet i enkle trekasser med en jernb\u00f8yle over, som igjen ble plassert i store trillevogner.<\/p>\n

P\u00e5 brygga ble kassene lastet over i lektere med en h\u00e5nddrevet kran. Lekterne, gjerne gamle avriggede seilskip, ble slept av dampb\u00e5ter inn til Kranbrygga i Kristiania (i Bj\u00f8rvika), senere til Bispebrua – ei bru som gikk over Akerselva ved utl\u00f8pet i Bj\u00f8rvika i Oslo sentrum. Brua var ei jernbru oppf\u00f8rt 1887 i Bispegata. Den ble ombygd 1938-39, og fjernet p\u00e5 slutten av 1960-\u00e5rene, da Akerselva ble lagt i kulvert og Bispelokket ble anlagt.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bispebrua et sted mellom 1925 og 1930. Bilde hentet fra oslobilder.no<\/figcaption><\/figure>\n

Tapperiet har, som jeg tidligere har nevnt, blitt vedlikeholdt og pusset opp hovedsakelig av medlemmene i Nesodden Kystlag i en \u00e5rrekke. De som overtok ansvaret for bygningen og kaiene var opprinnelig Stiftelsen Landsteilene, som ble etablert av Nesodden kystlag, Kystlaget Viken, Kystlaget Vestsiden, N\u00e6rsnes Kystlag og Seilsk\u00f8yteklubben Colin Archer. De siste \u00e5rene er det Nesodden Kystlag, slik jeg har forst\u00e5tt det, som har hatt bruksavtale og ansvaret for stedet. Om Stiftelsen Landsteilene fortsatt eksisterer vet jeg ikke. Og som sagt, etter at kommunen sa opp avtalen i fjor, s\u00e5 er vel framtiden og hvordan driften av stedet skal gj\u00f8res fullstendig i det bl\u00e5?<\/p>\n

Det blir spennende \u00e5 se hva som skjer framover. Jeg s\u00e5 at det ogs\u00e5 er bygget en slags platting like ved Tapperiet – hva den er tenkt brukt til vet jeg ikke, men det var i det minste fint \u00e5 se at den gamle jolla som i sin tid tilh\u00f8rte Erik Bye, i alle fall ikke er kastet. Men n\u00e5 som h\u00f8sten er i full gang og vinteren etter hvert kommer, s\u00e5 burde den vel tas bedre vare p\u00e5 og i det minste f\u00e5 tak over hodet?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Jolla til Erik Bye trenger litt TLC…<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 vei til Tapperiet kan man ogs\u00e5 se en rekke mursteiner som er lagt i sirkler p\u00e5 bakken. Det er nok ikke rester av en av de 23 oljetankene som stod der, men det jeg tror de er lagt slik for \u00e5 vise st\u00f8rrelsen p\u00e5 de tankene som stod der i sin tid, og som alts\u00e5, if\u00f8lge det jeg har lest meg til, kunne inneholde flere millioner liter olje. Det h\u00f8res voldsomt ut, og jeg har ikke satt meg ned for \u00e5 regne p\u00e5 det, men i for eksempel Store Norske Leksikon blir anlegget til \u00d8PC omtalt slik: «\u00d8PC hadde hovedkontor i Christiania, men hoveddelen av virksomheten ble drevet fra store anlegg p\u00e5 Steilene utenfor Nesodden.» – og mer 23 sv\u00e6re oljetanker p\u00e5 de sm\u00e5 \u00f8yene, s\u00e5 er det nok snakk om solide mengder olje uansett.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Disse gamle mursteinene er sannsynligvis lagt slik for \u00e5 illudere omfanget til oljetankene.<\/figcaption><\/figure>\n

Ved s\u00f8rsiden av selve Tapperiet er det anlagt en lang fin solbenk der jeg flere ganger har sett folk sitte for \u00e5 sole seg n\u00e5r jeg har kj\u00f8rt forbi p\u00e5 vei innover fjorden. Jeg synes det er litt koselig \u00e5 dra forbi disse \u00f8yene, der det virkelig er snakk om levende lokalhistorie. Det er et sted som ogs\u00e5 blir hyppig brukt av skolene p\u00e5 Nesodden, og alle mine unger har v\u00e6rt p\u00e5 klassetur til Steilene. Yngstejenta hadde ogs\u00e5 for et par \u00e5r siden sommerjobb i kommunen der hun blant annet jobbet nettopp i den gamle fabrikkhallen p\u00e5 Persteilene. Jeg tok snekka dit en gang hun var p\u00e5 jobb der og hilste p\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Solveggen p\u00e5 Tapperiet<\/figcaption><\/figure>\n

Det f\u00e5r vel v\u00e6re slutten p\u00e5 denne lille turrapporten, som utviklet seg til \u00e5 bli en liten historieleksjon i tillegg! H\u00e5per ikke det har v\u00e6rt altfor kjedelig. Det skinner vel litt igjennom at jeg har en viss interesse for lokalhistorie…<\/p>\n

Som jeg forh\u00e5pentligvis har klart \u00e5 formidle, s\u00e5 er Steilene et sted med en lang og rik historie, der mange av de gamle minnene fra over 100 \u00e5r tilbake er godt bevart. Ta deg absolutt en tur dit n\u00e5r du har anledning!<\/p>\n

Historiske kildemateriale hentet fra Nesodden kommune, Nesodden Seilforening, Wikipedia, Lokalhistoriewiki, Oslofjorden Friluftsr\u00e5d, Store Norske Leksikon, Esso, oslobilder.no, Digitalt Museum, og «Steilenes historie» av Ann-Turi Ford..<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er nesten skammelig at jeg som bor p\u00e5 Nesodden ikke har bes\u00f8kt Steilene mer enn det jeg har gjort etter at jeg fikk b\u00e5t. Jeg har v\u00e6rt der noen f\u00e5 ganger med snekka, men det er flere \u00e5r siden sist. Jeg drar jo forbi \u00f8ygruppa omtrent hver eneste gang jeg drar utover eller innover …
Les<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":20562,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[11,3,10,1587,4],"tags":[3482,3479,710,3477,3481,2400,1588,140,3480,439,3478,116,3476,2748],"class_list":["post-20544","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pics","category-blogg","category-history","category-kystkultur","category-tur","tag-christiania","tag-esso","tag-fyrsteilene","tag-knerten","tag-kristiania","tag-landsteilene","tag-nesodden-kystlag","tag-olje","tag-ostlandske-petroleumscompagnie","tag-persteilene","tag-petroleum","tag-steilene","tag-storsteilene","tag-turrapport"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/last-ned-3.png?fit=1286%2C863&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-5lm","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/20544","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=20544"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/20544\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":20592,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/20544\/revisions\/20592"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/20562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=20544"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=20544"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=20544"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}