{"id":24620,"date":"2022-07-26T10:01:16","date_gmt":"2022-07-26T08:01:16","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=24620"},"modified":"2022-07-25T22:23:48","modified_gmt":"2022-07-25T20:23:48","slug":"dramatisk-avslutning-pa-batferien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=24620","title":{"rendered":"Dramatisk avslutning p\u00e5 b\u00e5tferien"},"content":{"rendered":"

Som jeg skrev i forrige innlegg begynte jeg \u00e5 f\u00e5 problemer med en infeksjon i en t\u00e5 i venstre bein. Jeg prioriterte derfor \u00e5 kj\u00f8re ganske lange etapper for \u00e5 komme meg fort hjem og f\u00e5 fastlegen til \u00e5 ta en titt. Men i Str\u00f6mstad ble det raskt verre.<\/strong><\/p>\n

Jeg ble liggende i Str\u00f6mstad mye lenger enn jeg hadde planlagt ettersom v\u00e6ret gjorde det umulig \u00e5 fortsette over til Norge. Jeg kunne kanskje ha utnyttet noen korte v\u00e6rvinduer til \u00e5 fortsette, men jeg valgte \u00e5 ikke gj\u00f8re det ettersom formen ikke var bra. Hadde jeg v\u00e6rt frisk og i form kunne jeg ha gjort det.<\/p>\n

Men saken var den at jeg ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere mens jeg l\u00e5 der.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Nam!<\/figcaption><\/figure>\n

Det gikk litt opp og ned med formen i begynnelsen, og de f\u00f8rste dagene fikk jeg tatt meg b\u00e5de en tur til ICA for \u00e5 handle og spist den glimrende fish & chipsen de serverer ute p\u00e5 The Cod.<\/p>\n

Det er etter hvert blitt en liten tradisjon \u00e5 f\u00e5 med seg denne n\u00e5r jeg er i Str\u00f6mstad, og er vel omtrent den beste fish & chips-en jeg har smakt! Kan trygt anbefales!<\/p>\n

Jeg rakk ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te en gammel venn som var p\u00e5 Sverige-tur med foreldrene sine med bil, og som jeg fikk tatt en kaffe og en bolle med p\u00e5 Kaffedoppet like ved havna.<\/p>\n

B\u00e5tkollega og venn Erik og hans rederinne l\u00e5 ogs\u00e5 i ytre havn der jeg l\u00e5, og det ble et par hyggelige bes\u00f8k om bord der ogs\u00e5.<\/p>\n

Jeg ankom Str\u00f6mstad p\u00e5 fredag og p\u00e5 onsdag ble jeg s\u00e5pass d\u00e5rlig at jeg ikke protesterte da Erik insisterte p\u00e5 \u00e5 ringe etter ambulanse. Ambulansen kom, og etter \u00e5 ha sjekket meg bestemte de seg for \u00e5 kj\u00f8re meg til sykehus.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Sjekkes av ambulansefolkene. Foto: Erik Dahle<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg hadde ikke noe feber da de kom (37,5), men b\u00e5de s\u00e5ret mitt og allmenntilstanden gjorde at de tok meg med. Det sier vel sitt at jeg ikke var i stand til \u00e5 g\u00e5 selv fra b\u00e5ten og opp til land, s\u00e5 de m\u00e5tte hente b\u00e5re og frakte meg til land p\u00e5 den.<\/p>\n

Under turen til sykehuset steg feberen min til 39,5… og jeg husker ikke s\u00e5 veldig mye av turen.<\/p>\n

De to i ambulansen diskuterte seg litt imellom hvor de skulle kj\u00f8re meg. Str\u00f6mstad har ikke noe sykehus for akuttpasienter, men det var en legevakt i Tanumshede. De valgte imidlertid \u00e5 kj\u00f8re meg helt til Nordre \u00c4lvsborg L\u00e4nssjukehus i Trollh\u00e4ttan – en kj\u00f8retur p\u00e5 godt over \u00e9n time. Grunnen til det var at det var det n\u00e6rmeste sykehuset som kunne ta bakteriepr\u00f8ver fra s\u00e5ret mitt, noe de ans\u00e5 som n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Om det hadde v\u00e6rt fare for liv, s\u00e5 ville de hatt mulighet til \u00e5 kj\u00f8re meg over grensa til Norge, men s\u00e5 ille var det jo ikke med meg.<\/p>\n

\"\"<\/a>Jeg ble tatt vel i mot p\u00e5 det svenske sykehuset, som var s\u00e5 fullt at jeg ble liggende ei natt p\u00e5 eget rom p\u00e5 akuttmottaket siden de ikke hadde plass til meg p\u00e5 noen sengepost. Det oppstod noen misforst\u00e5elser i begynnelsen siden de skriver personnumre annerledes i Sverige, s\u00e5 et halvt d\u00f8gn hadde jeg bursdag 12. juni og ikke 6. desember… Det endte med at jeg fikk et midlertidig svensk personnummer for at de skulle f\u00e5 registrert meg skikkelig i sine systemer…<\/p>\n

Allerede torsdag formiddag ble jeg sendt til operasjon der de fjernet en del av den infiserte t\u00e5a, noe infisert ben inne i t\u00e5a og en byll med puss og verk som jeg hadde f\u00e5tt under foten. De m\u00e5 ha v\u00e6rt spandable p\u00e5 medisineringen da de sa at jeg ville f\u00e5 f\u00f8lelsen tilbake i underlivet og bena etter tre-fire timer. Det tok n\u00e6rmere sju, og det var amputasjonsstumpen jeg f\u00f8rst kunne r\u00f8re p\u00e5…<\/p>\n

Deretter ble jeg lagt inn p\u00e5 en sengepost med hyggelige sykepleiere og opplevde for f\u00f8rste gang i mitt liv sykehusmat som faktisk b\u00e5de var god og variert! Etter til sammen fire m\u00e5neder p\u00e5 Ahus i 2015 med mat som minner meg om den guffa som blir servert i fengslet i amerikanske actionfilmer (riktignok uten sigarettstumper og spytt), s\u00e5 var jeg ikke forberedt p\u00e5 det jeg fikk servert i Sverige! Maten var kjempegod, med varm mat b\u00e5de til lunsj og middag, og man fikk mat fire ganger istedenfor tre som p\u00e5 Ahus i 2015!<\/p>\n

\"\"<\/a>
Svensk sykehuslunsj…<\/figcaption><\/figure>\n

I tillegg var b\u00e5de truser, bukser og skjorter av en helt annen kvalitet enn det man f\u00e5r i Norge. Da jeg etter hvert ble overf\u00f8rt til Ahus trodde sykepleierne der at det var mine private kl\u00e6r! De ble overrasket over at det var svenske sykehuskl\u00e6r! Og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg beholdt den komfortable joggebuksa som et lite souvenir…<\/p>\n

Jeg ble liggende i Trollh\u00e4ttan til over helga, og hadde kun positive opplevelser, bortsett fra en «undersjuksk\u00f6terska». Det f\u00f8rste hun gjorde da hun kom og hilste p\u00e5 meg for f\u00f8rste gang var \u00e5 peke p\u00e5 den bandasjerte foten og utbryte «Oj, det der s\u00e5 ikke bra ut!». Det er vel ikke akkurat velvalgte ord til en pasient? Og hun s\u00e5 jo kun bandasjen, ikke hvordan det s\u00e5 ut under!<\/p>\n

Men toppen p\u00e5 kransekaka var da hun skulle vekke meg etter at jeg hadde duppet av litt senere. Hun prikket meg ikke i armen eller noe slikt, neida, hun prikket meg selvsagt rett p\u00e5 bandasjen der jeg hadde blitt operert kort tid f\u00f8r, med det resultatet at jeg ikke bare v\u00e5knet, men hylte s\u00e5pass at hun rygget bakover! Jeg var jo \u00f8m og fikk smertestillende, s\u00e5 hvordan hun i det hele tatt kunne tro at det var et velegnet sted \u00e5 prikke meg p\u00e5 for \u00e5 vekke meg er over min fatteevne! H\u00e5per jeg aldri i mitt liv treffer den idioten flere ganger!<\/p>\n

Men bortsett fra disse to episodene var det flott stell og service p\u00e5 N\u00c4L som sykehuset ble omtalt som av ambulansefolkene. <\/p>\n

\"\"<\/a>
Norsk sykehuslunsj…<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg l\u00e5 p\u00e5 firemannsrom og ble noe overrasket da det ble lagt inn kvinnelige pasienter ogs\u00e5 i l\u00f8pet av helgen. Det har jeg aldri opplevd i Norge. Om det var p\u00e5 grunn av plassmangel eller at det bare er andre rutiner i Sverige vet jeg ikke.<\/p>\n

Av og til blir ting s\u00e5 absurde at det blir hysterisk morsomt. Det kom en eldre kar ved siden av meg som var ganske s\u00e5 omt\u00e5ket. Tvers overfor meg l\u00e5 ogs\u00e5 en eldre fyr som nok ikke var helt til stede han heller. Jeg er sikker p\u00e5 at ringelyden p\u00e5 telefonen hans var s\u00e5 h\u00f8y at den kunne h\u00f8res til gjestehavna i Str\u00f6mstad\u2026<\/p>\n

I tillegg brukte han stort sett \u00e5 ha h\u00f8ytaleren p\u00e5 – like h\u00f8yt – s\u00e5 jeg manglet ikke underholdning n\u00e5r han fikk telefon eller ringte selv\u2026<\/p>\n

Men en dag n\u00e5dde det toppen! Han fikk to telefonoppringninger ganske rett etter hverandre og svarte p\u00e5 dem – da uten \u00e5 ha h\u00f8ytaleren p\u00e5. Da begynte karen ved siden av meg \u00e5 svare p\u00e5 samtalene fordi han trodde at han andre snakket til ham\u2026<\/p>\n

Det ble en helt absurd opplevelse der jeg fikk store problemer med \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 le h\u00f8yt!<\/p>\n

\"\"<\/a>
Svensk sykehusmiddag…<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Klar for avgang til Ahus<\/figcaption><\/figure>\n

Nuvel, p\u00e5f\u00f8lgende mandag ble jeg overf\u00f8rt til Ahus, liggende p\u00e5 b\u00e5re i en ambulanse merket med «Sjuktransport». Turen fra Trollh\u00e4ttan til Ahus tok over tre timer. Sj\u00e5f\u00f8ren var en veldig hyggelig kar, men antakelig den svensken jeg har m\u00f8tt som forstod norsk d\u00e5rligst. Det var s\u00e5 ille at vi m\u00e5tte snakke engelsk til slutt, og det toppet seg virkelig da han skulle pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt b\u00e5de p\u00e5 Aker og p\u00e5 Ahus. Men han var veldig lettet over at nordmenn forstod svensk…<\/p>\n

Ja, jeg skrev Aker med vilje. Selv om jeg gjennomf\u00f8rte turen liggende p\u00e5 en b\u00e5re, s\u00e5 fikk jeg jo med meg hvor han kj\u00f8rte. Fikk s\u00e5vidt et lite glimt av fjorden under Svinesundbrua og reagerte da han ikke tok av der jeg forventet at han skulle ta av p\u00e5 veien til Ahus. Men han sa at han fulgte GPS-en, s\u00e5 da tenkte jeg at GPS-er jo ikke alltid er \u00e5 stole p\u00e5 og at han antakelig hadde hadde f\u00e5tt beskjed om \u00e5 kj\u00f8re en omvei.<\/p>\n

Da han passerte \u00d8kern begynte jeg \u00e5 lure litt mer, og da han triumferende kj\u00f8rte inn til Aker sykehus skj\u00f8nte jeg at han hadde kj\u00f8rt feil. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 forklare ham at sykehuset var nedlagt og under ombygging og at jeg skulle til Ahus, men han fant fram til det stengte akuttmottaket. Der fikk han med selvsyn se at det ikke var s\u00e6rlig aktivitet… En vakt der kunne bekrefte dette, og h\u00f8rte at jeg fra b\u00e5ra ropte at det var Ahus jeg skulle til. Han hjalp da den noe forvirrede sj\u00e5f\u00f8ren til \u00e5 lete opp Ahus p\u00e5 GPS-en, og s\u00e5 dro vi videre…<\/p>\n

Han hadde f\u00e5tt feil beskjed fra sykehuset i Trollh\u00e4ttan, s\u00e5 det var ikke hans feil.<\/p>\n

Vi kom oss til slutt til akuttmottaket p\u00e5 Ahus, der han slo over til engelsk igjen. Heldigvis var det et par andre ambulanser der ogs\u00e5, og i en av dem var det faktisk en svenske – som faktisk hadde jobbet i Trollh\u00e4ttan tidligere – og som hjalp den noe forvirrede sj\u00e5f\u00f8ren med \u00e5 finne fram!<\/p>\n

P\u00e5 Ahus ble jeg liggende i nesten to uker, og m\u00e5tte gjennom en ny operasjon der de fjernet resten av t\u00e5a. B\u00e5de f\u00f8r og etter operasjonen oppdaget de forh\u00f8yde leververdier og etter en ultralydunders\u00f8kelse mente de at jeg kanskje hadde samlet opp litt gallestein, men etter en ny og grundigere MR-unders\u00f8kelse viste det seg at det ikke stemte, og at det nok var antibiotikaen som jeg hadde blitt proppet full med i nesten tre uker som nok hadde f\u00f8rt til utslaget p\u00e5 blodpr\u00f8vene.<\/p>\n

\"\"<\/a>Jeg rakk ogs\u00e5 \u00e5 konstatere at selv om Ahus ogs\u00e5 har begynt med fire daglige m\u00e5ltider siden 2015, s\u00e5 har ikke kvaliteten blitt noe bedre. Stort sett smakl\u00f8st – de gangene maten ikke var oversaltet – overkokte gr\u00f8nnsaker som smakte vann, poteter som aldri var gjennomkokte, feilkokt ris og kun i enkelttilfeller helt varm mat. Kontrasten til den svenske sykehusmaten er helt utrolig!<\/p>\n

Dermed ble jeg sendt hjem p\u00e5 fredag som var. N\u00e5 skal jeg ha daglige s\u00e5rskift i flere uker framover. Turen til Tyskland forrige uke (skulle p\u00e5 rockefestival) m\u00e5tte avlyses, og den tradisjonelle turen med ungene til jobbhytta i Gausdal denne uka g\u00e5r ogs\u00e5 fl\u00f8yten. Men jeg ga ungene (de er jo alle voksne n\u00e5) beskjed om \u00e5 dra dit, det er jo en tradisjon, og de har f\u00e5tt mora si med. S\u00e5 jeg h\u00e5per at de f\u00e5r en fin stund sammen der oppe.<\/p>\n

Jeg har jo egentlig planlagt en tur til vakre S\u00f8rlandet de to siste ukene av august, men jeg tviler sterkt p\u00e5 at det lar seg gj\u00f8re. Selv om s\u00e5rhelingen skulle g\u00e5 bra (tar lengre tid siden jeg har diabetes og d\u00e5rlig blodsirkulasjon), og jeg ikke lenger trenger daglige s\u00e5rskift, s\u00e5 tror jeg det blir for tidlig. Jeg skal dog ikke utelukke det 100 prosent, og om jeg skulle finne p\u00e5 \u00e5 dra, s\u00e5 vil det v\u00e6re kun hvis legene sier det er er uproblematisk og jeg selv f\u00f8ler meg 100 prosent klar og i form til \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Norsk sykehusmiddag (salaten var druknet i dressing…)<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg er uansett sykmeldt en m\u00e5ned framover, og blir sykmeldingen forlenget vil jeg ikke f\u00f8le meg helt komfortabel med \u00e5 dra ut p\u00e5 en lengre b\u00e5ttur rent prinsipielt. Men jeg h\u00e5per \u00e5 kanskje kunne t\u00f8ffe litt rundt i indre Oslofjord, f\u00e5 tatt noen dagsturer og kanskje en helgetur eller noe slikt. Kanskje ta den s\u00f8rlandsturen i siste halvdel av september istedenfor? Jeg f\u00e5r skynde meg langsomt!<\/p>\n

P\u00e5 den positive siden har jeg jo n\u00e5 en del ubrukt ferie som kan f\u00f8res over til neste sommer!<\/p>\n

Men hva s\u00e5 med b\u00e5ten? Vel, den ligger ikke i Str\u00f6mstad lenger, for \u00e5 si det slik. Gode b\u00e5tvenner og b\u00e5tkollegaer s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 den kj\u00f8rt over grensen til Fredrikstad, der en annen b\u00e5tkollega – allerede nevnte Erik – holder den under oppsyn. Meningen er at den etter hvert skal kj\u00f8res tilbake til hjemmehavna. Om det skjer med meg bak rattet eller noen andre er det for tidlig \u00e5 si noe om n\u00e5.<\/p>\n

\u00c5rsaken til dette er at jeg opp gjennom \u00e5rene har truffet mange koselige og hyggelige – og ikke minst hjelpsomme – b\u00e5tfolk. De fleste stiftet jeg f\u00f8rst bekjentskap med p\u00e5 b\u00e5tforumet p\u00e5 baatplassen.no<\/a>, for s\u00e5 \u00e5 treffe dem i levende live. Og flere av disse har etter hvert blitt oppgradert fra \u00e5 v\u00e6re b\u00e5tkolleger til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5tvenner. Jeg er takknemlig for all hjelp og st\u00f8tte jeg har f\u00e5tt fra disse!<\/p>\n

\"\"<\/a>
B\u00e5ten er under oppsyn. Foto: Erik Dahle<\/figcaption><\/figure>\n

Det er ogs\u00e5 p\u00e5 tide etter hvert \u00e5 komme med en oppsummering av \u00e5rets b\u00e5tferie, det kommer i et senere innlegg. Jeg kan i alle fall konstatere at jeg var heldig tross alt, jeg ble syk p\u00e5 hjemturen etter noen helt fantastiske uker p\u00e5 b\u00e5tferie, og ikke i begynnelsen, det ville nesten v\u00e6rt verre!<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som jeg skrev i forrige innlegg begynte jeg \u00e5 f\u00e5 problemer med en infeksjon i en t\u00e5 i venstre bein. Jeg prioriterte derfor \u00e5 kj\u00f8re ganske lange etapper for \u00e5 komme meg fort hjem og f\u00e5 fastlegen til \u00e5 ta en titt. Men i Str\u00f6mstad ble det raskt verre. Related Images:<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":24623,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_crdt_document":"","ngg_post_thumbnail":0,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[11,3,1043,147,2423,3263,4],"tags":[1345,1275,914,3853,1346,1994,917,3868,3867],"class_list":["post-24620","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pics","category-blogg","category-diverse","category-ferie","category-helse","category-sykdom-og-helse","category-tur","tag-ahus","tag-amputasjon","tag-batferie","tag-batferien-2022","tag-operasjon","tag-syk","tag-sykdom","tag-sykehusmat","tag-trollhattan"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/8BCCABFC-5996-4462-A472-42D4525575E8.jpeg.da793fc0a1ddeef61e3abc94371997ff.jpeg?fit=1000%2C750&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-6p6","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24620","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=24620"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24620\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24649,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24620\/revisions\/24649"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/24623"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=24620"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=24620"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=24620"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}