{"id":26106,"date":"2023-03-20T09:59:52","date_gmt":"2023-03-20T08:59:52","guid":{"rendered":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=26106"},"modified":"2023-03-11T20:33:43","modified_gmt":"2023-03-11T19:33:43","slug":"fortoyningsproblemer-for-enbeinte-aleneskippere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/?p=26106","title":{"rendered":"Fort\u00f8yningsproblemer for enbeinte aleneskippere"},"content":{"rendered":"

\u00c5 fort\u00f8ye b\u00e5ten er vanligvis ikke noe problem for en amputert aleneskipper. Men noen fort\u00f8yningsl\u00f8sninger kan v\u00e6re problematiske, noe tobeinte skippere neppe tenker s\u00e5 n\u00f8ye over.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 er det n\u00f8dvendigvis ikke det at jeg har en protese p\u00e5 h\u00f8yrebenet som er problemet. Det er mer det at jeg mangler to t\u00e6r p\u00e5 venstrefoten, derav stort\u00e5a, som er hoved\u00e5rsaken til at jeg kan ha problemer.<\/p>\n

Kombinasjonen f\u00f8rer nemlig til at jeg har noen balanseutfordringer – b\u00e5de p\u00e5 land og til sj\u00f8s. N\u00e5r jeg i tillegg stort sett er alene om bord – en opptelling jeg hadde i fjor etter ni \u00e5r som b\u00e5teier viste at jeg var alene p\u00e5 84 prosent av turene mine – s\u00e5 kan det by p\u00e5 problemer \u00e5 f\u00e5 fort\u00f8yd enkelte steder. En utfordring tobeinte skippere uten nevneverdige balanseproblemer ikke har. I tillegg har de gjerne med seg mannskap.<\/p>\n

Langsides\/longside<\/strong><\/p>\n

Det enkleste for meg er jo \u00e5 legge til langsides ved en brygge. Det er det tryggeste og enkleste og dermed den tilleggingen jeg foretrekker. Brygga m\u00e5 imidlertid ikke v\u00e6re altfor h\u00f8y. En vanlig flytebrygge er det perfekte, men enkelte eldre betongbrygger, gjerne med store gummidekk som fendere, kan by p\u00e5 problemer. Enkelte steder ender det at jeg m\u00e5 krype opp og ned fra b\u00e5ten i verste tilfelle. Og ha en krykke som hjelp for \u00e5 komme meg opp i st\u00e5ende stilling p\u00e5 brygga.<\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 ligget langsides ved svaberg og uthavner, stort sett med mannskap. Men b\u00e5tvenner har ogs\u00e5 tipset meg om passende steder i uthavner der det er ganske flatt \u00e5 ligge – b\u00e5de i Sverige og Norge, s\u00e5 dette er noe jeg ser fram til \u00e5 pr\u00f8ve, kanskje i sommer?<\/p>\n

B\u00e5s med gangbar utrigger<\/strong><\/p>\n

\u00c5 legge til i en b\u00e5s med gangbare, horisontale utriggere er nummer to p\u00e5 lista over foretrukne fort\u00f8yningsm\u00e5ter. Det er slik jeg ligger fort\u00f8yd i hjemmehavna. men hvis det ikke ligger en b\u00e5t ved siden av, kan jeg fort f\u00e5 problemer. Jeg klarer meg fint uten krykker i det daglige (men foretrekker \u00e5 ha med en krykke til avlastning hvis jeg vet at jeg m\u00e5 g\u00e5 mye og langt), men hvis jeg skal om bord i b\u00e5ten og det ikke ligger noen b\u00e5t ved siden av som jeg kan bruke som st\u00f8tte hvis jeg mister balansen, s\u00e5 m\u00e5 jeg ha en krykke for \u00e5 komme meg til og fra.<\/p>\n

Dette er jo s\u00e6rlig aktuelt n\u00e5 om vinteren – jeg har ikke lyst \u00e5 falle i sj\u00f8en i en b\u00e5thavn om vinteren n\u00e5r det ikke er folk til stede i noen s\u00e6rlig grad… Det er store muligheter for at jeg blir v\u00e6rende i sj\u00f8en, for \u00e5 si det slik. Over eller under…<\/p>\n

\"\"<\/a>
Om vinteren, med tom b\u00e5s ved siden av, er en krykke et must n\u00e5r jeg skal inn og ut av b\u00e5ten!<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Disse to fort\u00f8yningsm\u00e5tene er de jeg klarer greit og som jeg foretrekker n\u00e5r jeg er alene om bord. Det med horisontale utriggere er faktisk et stort poeng. N\u00e5 ligger jo alle slike utriggere horisontalt, men noen av dem skr\u00e5ner oppover – og da f\u00e5r jeg straks problemer. Kanskje ikke med \u00e5 komme meg i land – men jeg f\u00e5r desto st\u00f8rre problemer med \u00e5 komme meg tilbake i b\u00e5ten, selv med krykke. Hvis utriggeren ligger flatt, men hvis det er et trinn eller to opp til selve kaikanten f\u00e5r jeg problemer begge veier.<\/p>\n

P\u00e5 koronatoktet mitt i 2021 opplevde jeg dette to ganger, da jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 fylle diesel i Hommers\u00e5k og mens jeg l\u00e5 til kais i B\u00f8reviga hjestehavn i Stavanger.<\/p>\n

I Hommers\u00e5k l\u00e5 utriggeren ganske skr\u00e5tt opp mot kaikanten mot dieselpumpene, selv om det p\u00e5 bildet kanskje ikke ser slik ut.. Med krykke klarte jeg s\u00e5 vidt \u00e5 komme meg p\u00e5 land, og jeg hadde store problemer med \u00e5 komme meg tilbake om bord, selv med krykke. Forstod raskt at skulle jeg tatt med meg en slange fra pumpa i den ene h\u00e5nda og en krykke i den andre og deretter g\u00e5tt ned p\u00e5 utriggeren, s\u00e5 ville det v\u00e6rt st\u00f8rre sjanse for at jeg havnet i sj\u00f8en enn at noe diesel havnet p\u00e5 tanken…<\/p>\n

\"\"<\/a>
Hommers\u00e5k: P\u00e5 bildet ser det lett ut, men vinkelen er feil. Utriggeren var for bratt!<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

I gjestehavna p\u00e5 B\u00f8reviga l\u00e5 utriggeren helt flatt, men det ene trinnet opp til kaikanten ga meg problemer siden jeg ikke kunne legge b\u00e5ten kloss opptil brygga med baugen. Jeg hadde derfor ikke noe ekstra st\u00f8tte op den siden jeg ikke hadde krykka, og fikk dermed problemer b\u00e5de opp og ned. F\u00f8rste gang jeg pr\u00f8vde fikk jeg hjelp fra en tilfeldig forbipassrende som tok tak i venstrearmen og fikk meg trygt opp. Bare et lite trinn alts\u00e5, men nok til \u00e5 gi meg en utfordring!<\/p>\n

N\u00e5 l\u00e5 jeg der i fem dager i p\u00e5vente av bedre v\u00e6r og fikk etter hvert utviklet en teknikk som gjorde at jeg kom meg b\u00e5de opp og ned uten altfor store problemer, men vanligvis ligger jeg jo stort sett bare ett d\u00f8gn i en gjestehavn, og det er ikke nok tid til \u00e5 bli helt komfortabel med ilandstigningsteknikken…<\/p>\n

\"\"<\/a>
B\u00f8reviga, Stavanger: Rart at bare et slikt lite «trinn» skal by p\u00e5 s\u00e5 mye tr\u00f8bbel…<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 flate utriggere og ingen trinn opp er alts\u00e5 favoritten!<\/p>\n

B\u00e5s uten gangbar utrigger<\/strong><\/p>\n

En tredje fort\u00f8yningm\u00e5te som jeg behersker, men ikke foretrekker, er \u00e5 legge meg til i en b\u00e5s der utriggerne ikke er gangbare, slik at jeg m\u00e5 g\u00e5 i land fra baugen. I det lengste har jeg pr\u00f8vd \u00e5 unng\u00e5 slike havner, men det er greit \u00e5 utfordre seg litt selv ogs\u00e5, og siden jeg har baugstige, s\u00e5 er jo det ikke noe stort problem. Utfordringen blir \u00e5 f\u00e5 fort\u00f8yd akter ettersom jeg absolutt ikke har mulighet til \u00e5 balansere p\u00e5 en utrigger som ikke er gangbar.<\/p>\n

I gjestehavna i Hyppeln i Sverige endte jeg med \u00e5 fort\u00f8ye i en slik b\u00e5s ettersom kaia hvor jeg kunne legge til langsides rett og slett var for h\u00f8y for meg. Jeg rakk ikke fram til fort\u00f8yningspunktet akter, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bare surre tauet rundt selve utriggeren. Av den grunn valgte jeg \u00e5 fort\u00f8ye ganske n\u00e6rt bryggekanten, noe jeg uansett er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re siden jeg ikke akkurat er i stand til \u00e5 hoppe i land. Derfor bruker jeg \u00e5 putte en fender foran baugen i tilfelle den skulle komme f\u00f8r n\u00e6r bryggekanten. Jeg kan nemlig ikke stramme fort\u00f8yningene i baugen slik at baugen kommer langt nok fra kaia, for da klarer jeg ikke \u00e5 komme meg i land eller om bord!<\/p>\n

\"\"<\/a>
Hyppeln, Sverige: Baugen m\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rme kaia for at jeg skal komme i land at en fender er et must!<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Og siden akterfort\u00f8yningen mer fungerte til \u00e5 fort\u00f8ye b\u00e5ten n\u00e6rt langs utriggeren og ikke hindret b\u00e5ten \u00e5 sige framover, s\u00e5 var den fenderen veldig viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass! Jeg har en slik spesial-b\u00e5tshake der du kan f\u00e5 lagt en fort\u00f8yning p\u00e5 plass via b\u00e5tshaken, men den mangler en viktig del (som falt av p\u00e5 S\u00f8rlandet et sted) og kan derfor ikke brukes til annet enn vanlig b\u00e5tshake.<\/p>\n

S\u00e5 har vi havnet i den lange k\u00f8en av fort\u00f8yningsm\u00e5ter som jeg enten ikke klarer av siden jeg er alene om bord og har noe begrenset balanse, samt at b\u00e5ten min har en ganske stor hekk. I tilfellet p\u00e5 Hyppeln m\u00e5tte jeg klatre opp p\u00e5 taket av akterlugaren og deretter ned p\u00e5 badeplattformen for \u00e5 f\u00e5 fort\u00f8yd akter, men det er jo ikke alltid det er tid til det!<\/p>\n

Baugen inn, b\u00f8ye\/stake akter<\/strong><\/p>\n

Denne fort\u00f8yningsmetoden har jeg faktisk pr\u00f8vd to ganger. F\u00f8rste gang var med snekka mi i 2014, p\u00e5 min f\u00f8rste Sverigetur og alene om bord. Det var ogs\u00e5 f\u00f8r jeg ble amputert og b\u00e5ten var jo ogs\u00e5 noe mindre, slik at det gikk rimelig greit. Andre gangen var sommeren 2019 i Fj\u00e4llbacka med Tresfjorden. Men da hadde jeg yngstedatter Victoria som mannskap, s\u00e5 hun kr\u00f8p ned p\u00e5 badeplattformen og fikk tauet rundt staken akter, mens jeg gikk i baugen og ordnet opp der. Det gikk ganske orikkfritt.<\/p>\n

Men uten mannskap har jeg ikke pr\u00f8vd denne metoden enn\u00e5. Mulig jeg pr\u00f8ver \u00e5 t\u00f8rrtrene p\u00e5 denne p\u00e5 for eksempel Oscarsborg n\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rparten (helst uten at det er s\u00e5 mange andre b\u00e5ter der…). I dette tilfellet er det den h\u00f8ye hekken (p\u00e5 grunn av akterlugaren) som gir meg litt problemer. I fjor sommer fikk jeg imidlertid et tips fra b\u00e5tkollega Lars H., som har en Saga 27, og jeg har anskaffet den anordningen han selv har til slike fort\u00f8yninger, s\u00e5 jeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

Men uansett er dette en fort\u00f8yningsmetode jeg nok vil ha noen utfordringer med n\u00e5r jeg er alene om bord. Men som sagt, jeg kan \u00f8ve p\u00e5 det og se om det kan g\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Teorien m\u00e5 pusses p\u00e5!<\/figcaption><\/figure>\n

Baugen inn, anker akter<\/strong><\/p>\n

Denne fort\u00f8yningsmetoden er jo veldig vanlig, b\u00e5de i gjestehavner (spesielt i Sverige har jeg inntrykk av), men spesielt i uthavner og til svaberg (der det gjerne er en eller annen form for fort\u00f8yningsbolt eller ring), men jeg har ikke f\u00e5tt testet den siden ankervinsjen ga seg allerede sommeren 2019, bare et par m\u00e5neder etter at jeg hadde kj\u00f8pt b\u00e5ten. Den ene gangen vi hadde tenkt \u00e5 bruke den virket den plutselig ikke!<\/p>\n

Men i fjor fikk jeg byttet ankerrel\u00e9, og n\u00e5 virker den igjen, s\u00e5 her skal det \u00f8ves! Har funnet fram en bok jeg kj\u00f8pte som fersk skipper og skal studere den igjen!<\/p>\n

Jeg kan imidlertid se et lite problem med dette hvis jeg skal fort\u00f8ye i uthavn ettersom jeg ikke er spesielt velegnet til \u00e5 krabbe\/g\u00e5 i ulendt terreng, spesielt p\u00e5 glatte svaberg… S\u00e5 denne metoden begrenser seg nok for meg til \u00e5 v\u00e6re i gjestehavn og tilrettelagt uthavn med en brygge i den ene enden…<\/p>\n

Baugen inn, faste fort\u00f8yningstau<\/strong><\/p>\n

Denne metoden har jeg ikke pr\u00f8vd meg p\u00e5 enn\u00e5. Jeg har inntrykk av at det f\u00f8rst og fremst er i Sverige den benyttes. Jeg ser helt klart at den kan gi meg noen utfordringer som aleneskipper, spesielt etter at jeg s\u00e5 hvordan det gikk med en svensk b\u00e5t – som til og med hadde to om bord – p\u00e5 Vr\u00e5ng\u00f6 i fjor sommer. Tauet ligger alts\u00e5 ferdig festet i sj\u00f8en og du m\u00e5 bruke en b\u00e5tshake for \u00e5 f\u00e5 det opp, slimete og v\u00e5tt. Deretter er det vel meningen at det skal festes akter mens b\u00e5ten glir inn mot brygga og du fester ditt eget tau til landsiden fra baugen.<\/p>\n

Alene kommer jeg nok greit til selve tauet og kan f\u00e5 det rundt akterpullerten, men innen jeg har f\u00e5tt gjort det – noe avhengig av vind og str\u00f8m – vil baugen sannsynligvis v\u00e6re p\u00e5 vei i feil retning… Det kan jo avhjelpes ved hjelp av baugpropellen jeg har og med fjernkontrollen jeg kan ha hengende rundt halsen, men hva med framdriften? Jeg kan jo risikere \u00e5 b\u00e5de havne i sj\u00f8en eller at b\u00e5ten glir fra brygga f\u00f8r jeg f\u00e5r hoppet i land – noe jeg strengt tatt ikke f\u00e5r gjort (hoppe alts\u00e5) – jeg m\u00e5 gj\u00f8re klar baugstigen og g\u00e5 i land fra den og f\u00f8r jeg har kommet meg ned p\u00e5 brygga kan b\u00e5tern v\u00e6re i ferd med \u00e5 sige ut igjen… <\/p>\n

Kjenner jeg er litt skeptisk…<\/p>\n

Baugen inn, to p\u00e5ler akter<\/strong><\/p>\n

Denne m\u00e5 vel v\u00e6re en av de verste? Tror den er mest vanlig i Danmark. Er jo noe av det samme som \u00e5 fort\u00f8ye med b\u00f8ye\/p\u00e5le akter, men her er det alts\u00e5 to p\u00e5ler! Jeg ser liksom ikke helt at jeg kan klare av dette alene, med min kombinasjon av manglende hurtighet, d\u00e5rlige balanse og h\u00f8y hekk i b\u00e5ten…<\/p>\n

Konklusjonen min m\u00e5 v\u00e6re at det ikke er uten grunn at jeg har dette skiltet i sidevinduet i b\u00e5ten…<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Related Images:<\/h3>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 fort\u00f8ye b\u00e5ten er vanligvis ikke noe problem for en amputert aleneskipper. Men noen fort\u00f8yningsl\u00f8sninger kan v\u00e6re problematiske, noe tobeinte skippere neppe tenker s\u00e5 n\u00f8ye over. Related Images:<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25187,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_crdt_document":"","ngg_post_thumbnail":0,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[3960,3,1043,3838,2423,1564,2306,3263],"tags":[1579,1897,2466,820,1047,1347,3201],"class_list":["post-26106","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-batliv","category-blogg","category-diverse","category-funksjonshemmet","category-helse","category-sikkerhet","category-sjomannskap","category-sykdom-og-helse","tag-balanse","tag-balansekunst","tag-enbeint-skipper","tag-fortoyning","tag-fortoyningsboyer","tag-funksjonshemmet","tag-utfordringer"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/pequod.nesodd1.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/IMG-1644-1.jpg?fit=960%2C720&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p3Zd9b-6N4","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26106","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=26106"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26106\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26111,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26106\/revisions\/26111"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25187"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=26106"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=26106"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pequod.nesodd1.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=26106"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}