Og plutselig var jeg ikke alene!

IMG_2339-001Litt uvant, men på søndagens båttur var jeg plutselig ikke alene. Av en eller annen grunn hadde jeg klart å overtale husets 17-åring (snart 18!) til å bli med på en liten tur midt på vinteren! Og for å ikke sette tålmodigheten hennes på for mye prøve, ble det en relativt kort tur og et strandhugg på Husbergøya. Skjønt, kort og kort, det ble jo en tur på over to timer…

Jeg trives veldig godt om bord i båten, også alene, men det er jo hyggelig å ha selskap også! Og kanskje har mitt engasjement for båtlivet smittet litt over, for da jeg inviterte på søndagstur slo 17-åringen Sunniva til med et litt overraskende “JA!”. Og gledet sin gale far…

Opprinnelig hadde jeg lekt med tanken på å dra til Huk, enten med båten eller ved å ta ferga inn til byen og deretter buss. Meningen var å delta på “Photowalken” til IGers Oslo og møte Instagram-venner, men jeg var såpass trøtt søndag at jeg droppet det. Og en båttur med dattera mi fristet mer enn å traske rundt på Huk, så det får heller være til en annen gang!

Jeg hadde jo sjekket værmeldingen på forhånd, og søndag så ikke så verst ut, så etter å ha sovet noen timer etter at ukens siste nattvakt var gjennomført, så ble det klart at det ville bli tur. Jeg var forsåvidt litt i tvil ettersom jeg var litt trøtt og egentlig hadde lyst til å sove litt mer, men da Sunniva sa ja til å bli med, så ble jeg så glad at det bare var å hoppe opp og komme i gang!

Dagens første nedtur kom da jeg oppdaget at jeg faktisk var tom for kaffe! Men krisen ble løst ved å lage kakao på termos istedenfor, noe som vel passet 17-åringen bedre også, og med ekstra genser i sekken var det bare å traske avgårde ned til båthavna.

Skjælholmene. (iPhone)

Skjælholmene. (iPhone)

Ettersom Sunniva var hos moren sin, møtte hun meg nede i båthavna. Jeg hadde bedt henne ta på seg varme klær og ta med seg lue slik at det ikke skulle bli for kaldt, og dermed var det bare å sette i gang.

Oppdaget fornøyd at alt var på stell i båten og at motoren startet på første forsøk – og at kjølvannet kom ut akter slik det skulle – og dermed var det bare å starte seilasen.

Jeg ga henne valget om vi skulle dra over til Bærumssiden eller holde oss i Bunnefjorden, og hun valgte det siste med strandhugg på Husbergøya.

Vi satte dermed kursen mot Skjælholmene og kjørte mellom dem før vi tok til babord og kjørte mot Husbergøya. På overfarten satt vi nede i cockpiten og pratet mens hun smakte på kakaoen og varmeapparatet begynte å virke. Fortalte henne litt om både Skjælholmene og historien om tranoljekokeriet på Husbergøya.

Da vi rundet Skjælholmene åpnet vi kalesjen foran slik at vi begge kunne stå oppreist og kjenne vinden mot ansiktet mens vi kjørte. Det er jo det jeg foretrekker og synes er så deilig, selv om det på denne årstiden er noe kjølig…

Vi kom oss greit inn til flytebrygga på Husbergøya, men jeg merket at det var tildels kraftig strøm når jeg skulle legge til, så jeg måtte “jobbe” litt og manøvrere litt mer enn forrige gang for at vi skulle få lagt til bra. Det gikk greit og vi fortøyde båten godt og kom oss på land. Det er rart med det, jeg er litt nervøs når jeg gjør slike landhugg, så jeg “overfortøyer” endel. Er livredd for at båten skal drive av slik at jeg kommer ned igjen til brygge uten båt når jeg er ferdig med landhugget…

Ødelagt....

Ødelagt brygge…. (iPhone)

Vi fikk en liten overraskelse når vi skulle i land fra flytebrygga, for selve landgangen hadde for det første forskjøvet seg slik at den nesten var på vei ned ut i sjøen og for det andre manglet det planker på den. Omtrent halvparten var borte slik at vi måtte holde oss godt fast og plassere føttene på metallet under når vi skulle i land.

Ble litt overrasket over dette, fordi jeg kan da ikke huske at det har vært så veldig kraftig uvær fra jul og fram til nå i indre Oslofjord? Jeg gikk jo i land på Husbergøya for første gang 21. desember, og da var alt på stell. Har uansett sendt en epost til Oslofjordens Friluftsråd og sagt ifra.

Vi kom oss greit på land og gikk opp mot hyttene. Fikk med oss utsikten fra de første hyttene før vi fortsatte enda lenger oppover og helt opp til fugletårnet/observasjonsplattformen helt øverst. Blåste ganske mye når vi var på toppen! Etter å ha nydt utsikten og tatt noen bilder (dessverre bare med mobilkamera da jeg ikke hadde meg med det ordentlige kameraet), gikk vi ned en litt annen vei slik at vi havnet der tranoljefabrikken sto før den brant ned i 1989.

Deretter var det tilbake til båten der det ble mer kakao og deretter tur hjemover. Slet litt mer med å komme meg ut fra brygga enn å legge til, den kraftige strømmen førte meg nesten nærmere land før jeg fikk bakket langt nok ut til å kunne snu båten og kjøre retning Nesodden.

Kald, men fornøyd! Det var varmere og lunere i båten...

Kald, men fornøyd! Det var varmere og lunere i båten… (iPhone)

Har mye å lære når det gjelder strøm og vind og hvordan beregne avdrift og navigering i forhold til det!

Overfarten og praten gikk perfekt, og vi var til og med inne i båthavna før det ble skikkelig mørkt. Men innen vi var ferdig med fortøyning og alle andre rutiner i båten og fikk satt kursen hjemover, så var mørket kommet for fullt.

Tror Sunniva synes det var gøy å være med, men er ikke helt sikker på om hun blir med flere ganger i vinter… Vi snakket litt om hvor deilig det ville bli til sommeren, og jeg gleder meg til å oppleve en sommer som båteier også. Når jeg ser hvor godt jeg trives i båten i vintertemperatur, så må det jo bli helt fantastisk til sommeren!

Ikke noen andre bilder å by på denne gangen enn de som jeg har brukt her, hadde som sagt ikke med meg speilrefleksen og mobilbildene ble for dårlige til å lage noe eget galleri ut av det denne gangen.

Men vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur! 😀

%d bloggere liker dette: