Vurdering (5 anker er best): 
Posisjon: 58°4’23.7″N 11°28’14.0″E
Besøkt antall ganger: 1 Sist besøkt: Juni 2022. Webkamera: Nei Hjemmeside
Fasiliteter: Strøm, vann, toalett, dusj, søppel, vaskemaskin, septiktømming, drivstoff. Dagligvarebutikk (Tempo), kafeer og restauranter samt båtutstyrsbutikk (mest klær egentlig). Museum.
Havneavgift (for 29-foter): Betalte 275 svenske kroner inkludert strøm og vann i lavsesongen. I høysesongen er prisen 405,- . Betaling via automat eller appen GoMarina. Forhåndsbestilling via Dockspot. Kan også betale med kort på havnekontoret som ligger ved dieselfyllingen du får på babord side når du kommer inn.
Fortøyning: Baug inn via bunnfaste rep og langsides.
Tilrettelagt for funksjonshemmede:: Egentlig ikke. Tungvint å komme seg i land fra baug, mens bryggene der du kan ligge langsides er ganske høye . Har du en båt med høyt fribord er det en annen sak. Handicapvennlig toalett i servicebygget.
Mollösund viste seg å være koseligere enn det jeg trodde ved første øyekast. Havna ligger ganske godt beskyttet innerst. Det er ikke mange langsidesplasser innersrt, kun noen rett utenfor restauranten, samt ved en høy kai som du får på styrbord side. Jeg la meg bak en motorseiler fra Nederland da jeg ankom veldig tidlig, og så ikke før jeg sto opp litt senere utpå dagen at den kaia var for båter over 12 meter…
Men da var de få langsidesplassene innerst i havna opptatte, og jeg hadde ikke lyst til å legge med ved langsidesplassene ved innløpet til havna, de var ganske høye og utsatte for trafikk ut og inn av havna.
Da jeg sto opp utpå formiddagen og skulle ta min første tur til Tempo, så kom den inn en svensk seilbåt som la seg foran meg. Jeg hjalp til med å ta tampen og de kunne fortelle at de brukte å legge seg ved samme kai selv om de var under 12 meter de også. Dessuten var jo dette under lavsesongen, så de mente at det ville gå greit. Skulle det mot formodning komme ei svær skute var det bare å flytte seg. Men det gikk bra!
I Mollösund er det faktisk to drivstoffyllinger, på hver sin side av innløpet! Vet ikke om det er samme driver eller to som konkurrerer, men jeg syntes det var voldsomt! Den ene tilbyr miljødiesel, mens den andre har standard grønn diesel.
Serviceanlegget ligger innerst i havna, bak restauranten Emmas – som også tilbyr utleie av rom. Så rent og pent ut på toalettene. Men de hadde en merkelig ordning i vaskerommene. Det selges ikke poletter eller godtas mynter (så vidt jeg kunne se), men man kan laste med en app og betale via den. Glimrende for oss utlendinger, tenkte jeg, men så oppdaget jeg at appen – i motsetning til andre betalingsapper for gjestehavner som er gratis – faktisk kostet 90 kroner (hvis jeg husker riktig i farta) og da synes jeg vasken plutselig ble ganske dyr når man måtte betale for vask og tørketrommel i tillegg.
I selve havneområdet synes jeg ikke Mollösund var spesielt koselig, men da jeg tok meg en tur nummer to senere på dagen, oppdaget jeg den litt eldre delen av stedet, med koselige trehus og trange gater, og fikk et helt annet inntrykk.
Jeg gikk først opp til et utkikkspunkt der det står en statue av en fiskerkone som kikker ut mot havet mens hun venter på at ektemannen eller sønnen skulle komme hjem. Du får et fantastisk fint overblikk der, så det er vel verdt turen. Stien opp dit er også godt tilrettelagt med treplattinger der det er nødvendig.
På turen opp dit gikk jeg forbi stedets kirke og kirkegård – der kirkegården har en slags portal med skriften “Tänk på döden”. Noe spesielt, tror ikke jeg har lyst til å tenke spesielt på døden før den nærmer seg, for å si det slik…
Religionen sto ofte svært sterkt i slike små fiskesamfunn, og kanskje særlig på disse utsatte øyene i havgapet (selv om Mollösund strengt tatt er en halvøy siden den er landfast).
På veien tilbake tok jeg en liten omvei fordi det så ut som om jeg kunne komme meg tilbake til utgangspunktet ved å spasere en annen vei enn den heller kjedelige veien opp til kirken, og da havnet jeg nærmest ved en tilfeldighet innom den eldste delen av stedet, som det var utrolig koselig å vandre inn i.
Trange brosteinsbelagte gater med koselige trehus som stort sett var svært velholdte eller under oppussing.
Her må man absolutt ta seg en titt!
Blant annet gikk jeg forbi en gammel butikk, som fungerer som et slags museum der er alt er det samme som da den ble stengt i 1966! I havneområdet, mellom en restaurant og båtutstyrsbutikken, ligger det også en lite museum som er åpent i høysesongen.
Tråklet meg til slutt tilbake til havneområdet etter å ha gått en lengre omvei enn det jeg hadde tenkt, men det var så mye fint å se!
Mollösund er et sted jeg også gjerne kommer tilbake til hvis jeg finner en grei plass å legge til. Det er nok adskillig mer liv i havna i finvær og i høysesongen enn når jeg var der. Det var regnvått når jeg kom, men letnet etter hvert slik at sola stakk seg fram.
