Søndag formiddag opprant med noe bedre vær enn det hadde vært på båtturen hittil. Jeg tok det med ro og bevilget meg en kaffe før jeg tok med meg et par poser med klær for å vaske inne på serviceanlegget. Og mens vasken gikk skulle jeg få besøk om bord.
Ved den brygga jeg lå på kom jeg i prat med en eldre kar som fortalte at han hadde bodd i båt i 35 år (hvis jeg husker riktig). Han lå ved brygga med en båt som var like stor som min – 29 fot – men jeg husker ikke hva slags merke det var. Navnet på båten var «Bilitis». Han og kona skulle ned til Hellas med båten om bare noen få uker. Han hadde vært der flere ganger tidligere med samme båt. Skulle visst være der nede i et noen år før retur. Selv om han hadde like stor båt som meg så var hans motor på 45 hester, dobbelt så mye som jeg hadde på gamlebåten (og omtrent to og en halv gang mindre enn det jeg har nå!). Så han regnet med noen måneder på turen ned til Hellas.
Han tok selvsagt kanalveien nedover, og det var bare noen få åpne strekker etter at man var ute i Middelhavet der han fulgte ekstra nøye med på været. Mulig jeg tar en slik tur en gang også! Hørtes veldig fristende ut, men da må jeg nok vente til jeg blir pensjonist!
Mens klesvasken lå i tørketrommelen fikk jeg besøk av en kjenning fra båtforumet på baatplassen.no – jeg hilste på ham for første gang under Østfoldtreffet på Sand i 2017, og han kom innom for en kaffekopp da jeg var på Sørlandet for første gang i fjor.
Når jeg nå lå i Arendal igjen, der han har båten sin, så kom han selvsagt innom en tur denne gangen også. Han hadde nok lyst til å ta nybåten nærmere i øyensyn, og han virket så absolutt fornøyd med det han så!
Det ble nok en koselig båtprat med Bjørn, og etter å ha vinket ham avgårde hentet jeg klesvasken og gjorde meg klar til avgang. Fikk hjelp av en hyggelig seilbåtskipper som ga meg en skikkelig dytt ut fra brygga. Vinden presset meg nemlig innover og siden kontrollboksen til baugpropellen jo var på reparasjon, så da var det godt med en dytt! Jeg lå litt trangt til og grudde meg nesten litt til avgangen, men da jeg kom tilbake etter å ha hentet klesvasken så var båten foran meg borte og jeg hadde klar bane. Så da gikk det som en lek.
Målet med dagens etappe var å komme meg ned til Kristiansand. Der skulle jeg laste om bord bagasjen til yngstejenta og deretter snu baugen og dra hjemover. Men jeg startet såpass sent (hørt den før?), at jeg justerte målet til å ankomme Skottevik istedenfor. Derfra og til Kristiansand var uansett en kort etappe som jeg kunne gjøre unna dagen etter, og være på vei nordover igjen samme dag.
Skottevik ligger like før Ulvøysund før man krysser over Kvåsefjorden. I Skottevik ligger det en liten restaurant på brygga ved Skottevik feriesenter, og der var dit jeg skulle. Dette var forøvrig planlagt allerede i april, da jeg fikk vite at storebroren min og kona hans skulle overta restaurantdriften til Brygga restaurant. Den ligger jo ved en liten brygge, i en liten bukt som på sjøkarte har fått det noe spesielle navnet Slurkehola. Det er plass til noen få båter der, og med min erfaring fra Monikas matlaging så var en stopp der så absolutt en nødvendighet! Jeg har ikke sett broren min så ofte de siste årene. Han og kona drev Dølen hotell på Evje utenfor Kristiansand i mange år, og etter at de solgte det for vel et par år siden, så har de tilbragt vinteren i Thailand og dykket og kjørt motorsykkel der. For så å være hjemme og jobbe under den norske sommerferien.
Det er det de skal gjøre nå også – drive Brygga restaurant sånn fra omtrent april til september og dra til Thailand om vinteren. Høres ut som en grei ordning det!
Turen gikk dermed gjennom Nidelva der jeg tråklet meg i sakte fart gjennom det trange, grunne og idylliske området som jeg hadde tatt turen gjennom i fjor med Nidelven. Følte meg litt mer usikker med Tresfjorden og droppet å gå gjennom det trangeste stedet på innsiden av Ramsøya, men holdt meg til babord. Alt gikk greit og deretter var det bare å tråkle meg gjennom småøyene og komme ut i åpent farvann ved Hasseltangen.
Deretter tok jeg også denne gangen turen gjennom Grunnesund mot Lillesand – med litt høyere puls enn når jeg gjorde det samme med gamlebåten – det gikk bra denne gangen også, selv om det var noe vind og litt mer ustødig manovrering. Var faktisk ganske sterk strøm. Men fortsatt like idyllisk selv om det blåste endel. Droppet å stikke innom Lillesand denne gangen – det var en liten skuffelse i fjor – og jeg ville gjerne komme så langt som mulig uansett.
Derfor passerte jeg Lillesand og gikk deretter gjennom Blindleia. Jeg var ganske så heldig med været denne dagen, når jeg kom inn i Blindleia var jeg godt i le og bortsett fra vinden var det sol og blå himmel, så det så nesten ut som om alt drittværet kom i første del av disse to ukene!
Da jeg var på min første tur til Sørlandet i august i fjor, klarte jeg å passere gjennom Kassenkanalen UTEN å få med meg skulpturen av Kassetassen. Derfor var jeg fullt ut bestemt på å få med meg denne figuren på denne turen! Men jeg holdt på å glemme det denne gangen også, og passerte derfor Grosøya og gjennom Bliksund uten å tenke meg om. Jeg hadde nemlig egentlig tenkt å dra inn den veien i år ettersom jeg dro motsatt vei i fjor, men kom på det litt for sent slik at jeg gikk inn ved Jakteviga denne gangen også. Jeg kom meg gjennom, og fikk endelig sett Kassetassen! Deretter gikk jeg gjennom Bliksund en gang til! 🙂
Kassetassen er jo en morsom figur som selveste Gabriel Scott har skrevet om, og en liten severdighet for båtfolket, så det var helt greit å få med meg synet denne gangen! I fjor var jeg ikke klar over at det var akkurat her jeg tøffet rundt, da ville jeg vært mer obs, men i år var det endelig min tur til å forevige den ordentlig. Morsom sak, er vel ifølge sagnet et slags gjenferd.
Fulgte deretter strake vegen til Gamle Hellesund og deretter nærmet jeg meg Skottevik. Hadde gitt beskjed til broren min om at jeg begynte å nærme meg, og da jeg fant den lille bukta restauranten ligger ved, så var det bare å manøvrere seg inn til brygga. Gikk ikke helt prikkfritt denne gangen heller, men både Roar og Monika sto klar på bryggekanten da jeg kom og tok imot tampen både foran og akter.
Det ville vært perfekt å hatt baugpropellen på dette stedet – jeg savnet den allerede før jeg hadde fått prøvd den! – men vi fikk nå fortøyd da. Det er ikke store brygga vi snakker om, så jeg tok vel opp mesteparten av plassen der jeg lå longside (var nok plass til en til, men jeg breiet meg ut på midten…), Tre-fire båter av min størrelse kan vel få plass ved siden av hverandre hvis de fortøyer med baug mot brygge og anker ut akter.
Både broren min og kona hans er sjøvante, selv om det er noen år siden nå, og er vant til både seilbåt og motorbåt – har blant annet leid slike og øyloffet i Hellas for noen år siden. Så det tok ikke lang tid før jeg var vel og godt fortøyd.
Det ble jo et hyggelig gjensyn – sist jeg så broren min var i en ganske så redusert utgave i sykesenga på Rikshospitalet – og jeg fikk en liten omvisning på restauranten. God plass både ute og inne. Da jeg var innom hadde ikke sesongen begynt ennå, så de var litt spente på hvordan det ville gå. Nå hadde de vel bare åpent i helgene pluss at de serverte lunsj og middag til kursgjester på feriesenteret, men når hovedsesongen setter i gang – og den har vel begynt når dere leser dette – så har de åpent hver dag, såvidt jeg har forstått.
Monika serverte meg en ytterst velsmakende middag – elgburger – og jeg vet jo fra før at hun kan sine ting – søndagsbuffeten de brukte å ha på søndager på hotellet i Evje var jo viden berømt – så både jeg og magen var ytterst fornøyd etter måltidet! Såvidt jeg forstår skal de ha søndagsbuffet også her. Jeg nøler ikke med å anbefale båtfolket og andre som befinner seg i nærheten av stedet om å besøke restauranten. Det sier jeg ikke bare fordi jeg ønsker at det skal gå bra med dem og fordi det er familie, men fordi de både er hyggelige og serverer godt mat! Sjekk dem ut på Facebooksiden deres og ta en tur! Og hils fra den enbeinte skipper!
Broren min har jo tidligere vært profesjonell musiker, og planen var å skaffe seg et lite PA-anlegg slik at han kan synge og spille litt for gjestene. Hvem vet – kanskje bandet mitt kan ta en tur innom der en gang? 🙂
Vi satt og snakket sammen ganske så lenge før vi tok en liten tur rundt på selve området – som var mye større enn jeg trodde. Det er både utleie av båter og mange hytter samt plass til campingvogner og bobiler på området. Like ved restauranten var det mange små leiligheter som var okkupert av endel tyske turister. Populært å både dykke og fiske her.
Deretter gikk jeg tilbake til båten og fikk meg en god natts søvn. Dagen etter fikk jeg frokost/sen lunsj hos Roar og Monika før jeg etterhvert kastet loss og tråklet meg ut fra den lille plassen. Gikk ikke helt knirkefritt det heller, men jeg kom meg nå ut og avgårde! Gikk gjennom koselige Ulvøysund og krysset deretter over en ganske så rolig Kvåsefjord. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta båten inn til selve Dvergsnestangen der folkehøyskolen til yngstedattera ligger ettersom det er et par steder i bukta der som det er ganske grunt. Det gikk greit med Nidelven, men jeg følte meg fortsatt såpass usikker på nybåten at jeg etter mye tankegang fant ut at det beste var å dra rett over til gjestehavna i Kristiansand.
Det hadde begynt å blåse opp litt nå, slik at det ikke gikk helt som planlagt da jeg skulle legge til. Jeg ga opp det første forsøket på å ligge ytterst ettersom bølgene som blåste rett mot gjestehavna og sjøen såpass urolig at båten lå og kastet seg mot brygga og ville slå mot den omtrent hele tiden. Bakket ut og la meg heller på siden med baugen mot bølgene. Jeg slet med å legge til og det holdt på å gå galt, men etter mye om og men klarte jeg det. Jeg sto midtskips og klarte å bøye meg såpass langt ut at jeg fikk baugfortøyningen surret rundt en av bryggepullertene før jeg ved hjelp av båtshaken klarte å dra meg såpass inntil brygga igjen (akterenden var på full fart utover fra brygga) at jeg klarte å få akterfortøyningen rundt en annen pullert. Så var det å hoppe på land og justere slik at båten ble liggende ganske greit inntil.
Deretter ringte jeg yngstedattera og forklarte at jeg ikke hadde tatt sjansen på å legge til ved skolen og at jeg heller skulle betale drosje for å få fraktet bagasjen hennes til gjestehavna. Det ville bli ganske dyrt, men jeg følte meg som sagt ikke trygg nok på å prøve å manøvrere det lille «slagskipet» jeg nå er skipper for; trygt inn til bryggene ved skolen. Hun hørtes litt overrasket ut, men til slutt ordnet det seg ved at en annen på skolen kjørte henne til gjestehavna, så jeg slapp unna med litt bensinpenger.
Victoria hadde ikke sett båten før hun kom gående langs brygga med den første ryggesekken, og gjorde store øyne når hun så den. Hun forstod plutselig hvorfor jeg ikke hadde tatt den inn i den grunne bukta! Hun fikk en liten omvisning om bord før vi begynte å laste inn bagasjen og det var ikke lite hun hadde med seg: To svarte plastsekker, en stor koffert og en liten koffert, en svær bag, to stappfulle ganske store vesker og en stor ryggsekk – også den stappfull! Det var faktisk ganske så mye! Det var helt greit at jeg hadde en litt større båt nå, for gudene skal vite hvor jeg skulle ha stuet vekk alt dette i en Nidelv! Jeg lempet det meste inn i akterlugaren – noe som kanskje ikke var så lurt, for jeg følte at jeg kanskje ble vel baktung når jeg satte i gang etterpå.
Victoria skulle tilbake til skolen, hun dro ikke hjem før med buss onsdag, så da ble det utvekslet klemmer da hun dro og jeg kastet loss ganske så fort etterpå. Vinden hadde begynt å avta noe, men det blåste nok (og rett på) til at avgangen foregikk ganske så knirkefritt. Jeg hadde et tau festet midt på og tok først av akter og deretter baugfortøyningen. Vel ombord trakk jeg inn fortøyningen på midten og vinden gjorde jobben som baugpropellen ville tatt seg av og dro baugen raskt sidelengs ut fra brygga. Så avgangen gikk adskillig mer elegant for seg enn tilleggingen et par timer tidligere!
Deretter fulgte jeg samme ruta som jeg hadde tatt nedover, inn gjennom Ulvøysund og forbi Skottevik, deretter gjennom Gamle Hellesund. Jeg fulgte deretter Blindleia helt til jeg kom til Lillesand. Der gjorde jeg en liten vri og tok ikke Grunnesund denne gangen, men dro ut ved Skauerøya og på utsiden av Homborsund. Deretter inn til Grimstad på innsiden av Ramsholmen. Grimstad ble dermed første overnatting på returen. Jeg hadde jo ikke dratt fra Kristiansand før nærmere halv tre på ettermiddagen så klokka hadde passert halv ti på kvelden da jeg la til. God plass i Grimstad en sen kveld i midten av mai, for å si det slik.
Dagen etter gikk jeg i land og tok meg en liten tur rundt i Grimstad. Kjøpte noe godt bakverk på Bergshaven bakeri og havnet innom en butikk – Littanna – som solgte noen koseputer til båten med morsomme lokale gloser påtrykket. Jeg endte med å kjøpe en pute, en genser og flere emaljekopper til båten.
Det var ikke spesielt billig, men jeg falt litt for den lokale vrien. Var laget i Grimstad så vidt jeg forstod. Og selv om jeg ikke lenger har en snekke, så passer uttrykket «Noen ganger bør livet gå mer i dorjefart» perfekt til meg! Og kopper med påskriften «Glassmaned ekkje fali», «Dekkje så lurt å gå baglengs på brygga» og «E lever i dorjefart», ble også innkjøpt. De skal hovedsaklig benyttes i båten, men det kan vel hende at en av dem finner veien hjem etterhvert.
Deretter tok jeg en kombinert frokost/lunsj om bord før jeg nok en gang kastet loss for neste etappe. Den får du lese om i et senere innlegg. Det kommer til uka!
Related Images:
