Som jeg har nevnt tidligere ble det en liten rundtur i Bærumsskjærgården med de to døtrene mine sist lørdag. Søndag ble det også en tur, da med eldstedattera og meg, og den endte opp som en dagstur til Håøya.
Overnattingsturen vi gjennomførte i august ga nemlig mersmak, og Sunniva hadde veldig lyst til å besøke Håøya på nytt, dermed ble det til at vi kjørte av gårde søndag ettermiddag. Vi er glade i å sove begge to, så avgangen fant ikke sted før i 14-tiden søndag!
Utstyrt med mat og drikke dro vi avgårde i fantastisk flott vær, sommertilstander er det fremdeles, selv om det blir merkbart kjøligere om kvelden, om natten og om morgenen. Men klokka 14.15 søndag stekte sola over stille sjø, og heten slo mot meg da jeg åpnet kalesjen og kløv om bord i båten.
Vi fulgte den vanlige ruta ved å kjøre over Nesoddtangen brygge og langs Flaskebekk til Kavringen og Ildjernet. Ettersom dette er et av favorittstedene til Sunniva kjørte jeg gjennom Kavringen ved å følge den innerste leia ved Suturen. Jeg ville vært villig til å gjøre ganske mye for å få eie et av de små sommerhusene helt inntil sjøen der! Om jeg bare hadde hatt råd til det…Idyllisk er bare forbokstaven!
Etter å ha kjørt gjennom idyllen satte jeg farta litt opp og kjørte mot Steilene. Det gikk ganske radig. Omtrent halvveis møtte vi redningsskøyta Uni Oslofjord som kom slepende på en seilbåt som hadde fått problemer.
Vel framme ved Steilene ble det nok en gang innerste leia i litt sakte fart før vi gasset på igjen etter å ha kjørt forbi. Opprinnelig hadde jeg planer om å troppe opp på Steilene denne søndag formiddagen for å bli med Nesodden Kystlag på en tur til Nærsnes kystlag og deres årvisse feiring av Kulturminnedagen – men planene ble lagt om da det ikke ble noe av den opprinnelige planen jeg hadde om en overnattingstur et par dager, og dermed ble det dagstur til Håøya istedenfor.
Jeg har nettopp meldt meg inn i Nesodden Kystlag, og får heller komme sterkere tilbake en annen gang!
Turen gikk ganske radig, og jeg kjørte som vanlig mellom Aspond og Lågøya når jeg kom fram til Fagerstrand. Deretter satte jeg kursen mot Håøyas vestre side. På hele veien hadde vi møtt endel andre båter, men omtrent samtlige var på vei i motsatt retning, altså innover Oslofjorden, mens vi var på vei ut! Mange avsluttet kanskje helgeturen nå og skulle hjem til middag på landjorda.
Jeg hadde derfor et berettiget håp om at det var ledig plass til å fortøye i Tåjebukta, der vi hadde fortøyd sist gang. Men da jeg passerte Dragsund ble jeg litt betenkt, for der lå det flere båter helt innerst, og flere på svai utenfor. Bekymringen forsvant imidlertid som dugg for solen da vi kom til Tåjebukta, for der var det god plass. Bergtatt havnet dermed på omtrent samme sted som vi la til i august!
Etter å ha tatt oss et par skiver overlot jeg speilrefleksen til Sunniva og tok mine egne bilder med iPhonen. Deretter gikk vi opp langs brygga og bort til toalettene, og gjorde der vår første tabbe… Da vi var der i august sto det nemlig to pøser utenfor toalettene ettersom det var noe galt med vannet slik at man ikke fikk skylt ned. Etter at man hadde gjort seg ferdig tok man og fylte pøsene med sjøvann fra kaia og helte oppi. Ettersom det ikke var noen pøser der nå, regnet vi med at toalettene fungerte som de skulle, og vi gikk inn i hver vårt og gjorde det vi skulle. Men ingenting skjedde når vi trykket på knapper etterpå, og ingen pøser var i sikte… Heldigvis gjorde vi bare «bimmelim» – men det hele kan vel kanskje tas som et tegn på at sesongen nok er over for besøkende også i Tåjebukta… Neste gang jeg kommer innom er vel kanskje toalettene stengt…
Da vi ruslet opp mot skogkanten så vi enda et tegn på at sommeren er over på Håøya. Da vi kom til det stedet hvor vi kan gå inn til «kystgeitkommandoen» var porten åpen og ingen geiter å se – eller høre – så geitene har nok forlatt øya for godt i år. Vi gikk videre opp til et sted Sunniva hadde lyst til å ta bilder av, med mange trær og mye høstløv. Men vi kunne konstatere at høsten ikke ennå har kommet 100 prosent til Håøya – eller Østlandet for den saks skyld – det fargespektret i løvet som vi hadde håpet på var ikke der ennå, så kanskje blir det en tur til etterhvert, når høsten er kommet ordentlig i gang?
Forrige gang vi var her klarte vi å gå feil og fikk ikke med oss et par bygninger som jeg var interessert i å ta i nærmere øyesyn, så denne gangen gikk vi videre innover en vei som vi snudde på forrige gang. Og ganske riktig, der lå et par hus på rad og rekke. Først Gamlegården – som skal være Håøyas eldste bygning – som ble bygd mellom 1675 og 1699, og deretter Eldhuset, som også er veldig gammelt og nå satt i stand som utleiehytte.
Da vi kikket på sistnevnte kom det gående flere folk fra en båt som hadde lagt til ved en flytebrygge litt lenger ut i bukta. De skulle tydeligvis inn i hytta, virket det som. Litt morsomt var det at en av de som var med i følget faktisk kjente igjen Sunniva ettersom de hadde vært på samme fest dagen før. -Jeg ventet ikke akkurat å se deg her, sa han.
Jeg ble litt nysgjerrig på den flytebrygga som ble lagt ut, og spurte om de visste noe om hvem som kunne bruke den. Fikk da bekreftet at det er en allment tilgjengelig flytebrygge. Jeg vet ikke hvor lenge den har vært der, men den står ikke oppført noe steder på de oversiktene over uthavner som jeg har sett, både på nett og papir, så jeg regner med at den er ganske ny. Litt sør for denne brygga ligger jo Sagbukta med både brygger og bolter i svaberget, men denne flytebrygga ligger i noe som kalles Kjøkkenbukta. Begge disse buktene er vel igjen en del av Håøyabukta som jo er omtalt flere steder, men jeg kan ikke se at denne flytebrygga er omtalt.
Uansett, jeg noterte meg dette stedet som et fint sted å legge til neste gang!
Vi gikk litt rundt i området og snublet over en hytte med en litt spesiell historie, nemlig badstua til Vidkun Quisling! Den ble bygd under krigen, men aldri tatt i bruk. Hytta sto i Asker i mange år, men ble deretter flyttet til Håøya for å bli utleiehytte i 2009. Den har to køyesenger og er spartansk utstyrt med møbler i retrostil (Respatexbord og stoler på kjøkkenet som minner meg om 60-tallet/tidlig 70-tall). Vi hadde samme type kjøkkenstoler hjemme i mange år.
Jeg hadde litt lyst til å prøve å komme sør på øya for å få tatt en titt på de gamle kanonanleggene som er der, men jeg hadde en mistanke om at jeg da måtte dra videre med båten. Vi fulgte likevel en vei som gikk sydover, men som ventet havnet den ved en av bryggene på østsiden. Og ettersom vi måtte begynne å tenke på returen ble det ikke tid til å utforske mer.
Jeg har sett på kartet at det ser ut til å være to muligheter til å komme seg opp på de gamle anleggene. Den ene er å legge til longside til svaberget på vestre side, like ved Bergholmen, på et sted som blir kalt for «Grisebukta». Der skal det være en sti opp til de gamle anleggene. Den andre muligheten ligger på vestre side, nesten vis-avis gjestehavna til Oscarsborg. På den siden ligger det en brygge fra Forsvarets dager, og der er det en skikkelig vei som går opp til anleggene. Jeg er bare litt usikker på om jeg har lov å legge til ved sistnevnte, skal sjekke det nærmere ut til neste tur.
Turen hjemover gikk like prikkfritt som turen ned til Håøya, denne gangen tok jeg en liten «snarvei» og kjørte mellom Lågøya og Søndre Langåra istedenfor mellom Lågøya og Aspond. Vet ikke om jeg sparte veldig mye på det, men tror det kan dreie seg om 10-15 minutter. I tillegg kjørte jeg også på utsiden av Ildjernet på hjemveien, istedenfor å kjøre inn ved Kavringen og sette ned farten. Nå var det jo begynt å mørkne og lanternene var på, så det var ikke så mye å se uansett.
I det hele tatt syntes jeg det gikk ganske fort både fram og tilbake denne gangen. Kjørte fra Oksval til Tåjebukta på 2 timer og 40 minutter, og tilbake rundt 20 minutter kortere. Det er ny rekord for meg, tror jeg må ha hatt både medvind og medstrøm!
Turen var i alle fall perfekt og vi koste oss masse begge to.
Related Images:
