Vanligvis er jeg forsiktig med å skrive turreferater mens jeg er ute på langtur, men denne gangen gjør jeg et lite unntak. Årsaken til at jeg bruker å være forsiktig, spesielt på denne åpne bloggen, er å ikke friste eventuelle innbruddstyver. Som får informasjonen sin fra overalt. Men denne gangen er jeg alene på tur, og leiligheten bebodd av flere.
Det er kanskje overdrevent forsiktig, men noe jeg har vent meg til. Også på bloggens Facebook-side er jeg forsiktig, mens jeg på min private profil begrenser publikummet for det jeg poster.
Dessuten er det også en praktisk ting oppe i det hele: Når jeg er på tur med flere, så er man opptatt med andre ting, og får sjelden anledning til å sette seg ned og skrive lange blogginnlegg. Men når jeg nå drar alene på tur, og har flere timer å slå ihjel etter at jeg har kommet meg i havn, så er det litt annerledes.
Litt på etterskudd er jeg nå uansett. Så jeg skriver om to etapper i samme slengen. Tirsdag startet jeg andre etappe eller kanskje tredje etappe hvis jeg tar med turen til konserten på Sætre allerede søndag, og jeg dro fra Larkollen ikke så aller verst tidlig, til meg å være…
Målet var å krysse svenskegrensen og komme seg til Strömstad. Eller Koster. Jeg var ikke helt sikker i begynnelsen, men bestemte meg etterhvert for Strömstad ettersom handlemulighetene antakelig var litt større der enn på Koster. Og jeg måtte proviantere litt.
Været var fint også denne dagen med lite vind, men sola fra gårsdagen var borte. Ettersom vinden var såpass liten og kom fra riktig retning, så bestemte jeg meg for å kjøre på vestsiden av Hvaler-øyene, ut mot åpent hav, istedenfor å krysse Ved Strømtangen og inn for å tråkle meg gjennom småholmene og dra ut via Løperen.
Istedenfor kjørte jeg inn ved Papper og tok en liten avstikker inn i det berømte Fredagshølet – bare for å ha vært der på en tirsdag – og deretter forbi Papperhavn der jeg overnattet på vei hjem fra min første Sverigetur for to år siden. Deretter holdt jeg meg ganske langt ut, for å unngå så mye som mulig av hummerteinene, og var på utsiden av Akerøy da ferga mellom Strömstad og Sandefjord passerte meg.
Jeg ble fristet til å legge turen innom Tisler og tenkte jeg kanskje gå i land der – det er godt tilrettelagt med brygger – men da jeg begynte overfarten dit ble bølgene plutselig mer utfordrende. Jeg befant meg nå i utkanten av det noe beryktede området Sekken og opplevde at her kom bølgene fra flere kanter samtidig. Jeg fant det derfor best å droppe planene om landgang på Tisler, også med tanke på at jeg ville inn til Strömstad før mørket falt på, og endret kursen mer direkte mot Strömstad.
Som jeg alltid gjør når jeg drar over i svensk farvann, tok jeg ned stanga med båtvimplene på og satte opp det svenske gjesteflagget. En hyggelig skikk som jeg har fått flere positive reaksjoner på. Det er kanskje ikke så vanlig for motorbåtfolk eller snekkefolk å følge denne maritime skikken? Jeg synes i alle fall at det er hyggelig å gjøre det!
Turen inn til Strömstad gikk via Kosterfjorden der jeg krysset over til Syd-Hällsöog deretter mellom Södra Långön og Gråholmen. På sistnevnte observerte jeg faktisk et sjøfly som stod fortøyd.
Deretter bar det rett inn til Strömstad. Jeg tenkte først at jeg skulle legge meg i Ytre hamn, både for å prøve det, og fordi jeg hadde lyst på en dusj, og dusjene der er bedre tilpasset for en skipper som må sitte og dusje. Men jeg oppdaget fort at så lett var det ikke. Jeg fikk ikke strøm fra noev uttakene som sto der, og jeg byttet til en annen brygge, men det var samme der, så jeg valgte å gå inn til indre havn, der jeg la meg til på dagbrygga.
Da jeg gikk på nett for å betale for plassen oppdaget jeg at det ikke var noen ledige gjesteplasser i havna i det hele tatt, bortsett fra seks stykker som var plassert ytterst i ytre havn og som var priset til hele 400 kroner pluss strøm!
Resten av havna var opptatt til vinterlagringsplasser, også den plassen jeg lå på. Det husket jeg forsåvidt fra første gang jeg var her med båten, på Halloween i fjor, da jeg var på opptrening på Bakke i Iddefjorden og hadde med meg båten dit den første måneden. Så jeg tok sjansen å ligger der jeg lå, det var begynt å bli mørkt, og jeg regnet med at sannsynligheten for at det vil komme noen båt dit akkurat den natta jeg lå der som uhyre liten! (Og jeg fikk rett!) Jeg skal også være så ærlig å si at jeg ikke betalte noen avgift. At det skal hoste 400 kroner pluss strøm en natt i oktober, når det koster 270 kroner om sommeren, nei det blir for drøyt!
Jeg tenkte at jeg skulle spandere på meg litt junkfood denne kvelden, og ruslet bort Sødre Hamngatan for å prøve ut det gatekjøkkenet der både jeg og rederinnen og døtrene mine hadde spist is tidligere i sommer. Men selv om klokka bare var blitt 20.15 på kvelden så var det stengt! I hele gaten var det bare tre steder som hadde åpent, det var fotballpuben på hjørnet, det såkalte pizzariet Wasa og ICA-butikken. Wasa prøvde jeg og jentene i sommer, og den såkalte pizzaen den sure betjeningen serverte da gjør at jeg aldri kommer til å bruke en krone på det stedet. Så da ble det heller noen innkjøp på ICA istedenfor, og mat om bord.
Onsdag var jeg klar for å komme meg avgårde ganske tidlig, men det ble med tanken denne gangen også… Faktisk var jeg så sen i avtrekket at jeg ikke kom avgårde før klokka var blitt fem på tolv, nesten to timer senere enn jeg i alle fall hadde tenkt at jeg skulle…
Målet var i det minste å komme meg til et par steder jeg ikke hadde vært før. Jeg tenkte mest på Hamburgssund og hadde eventuelt Tanumsstrand eller Grebbestad som alternativer i tilfelle jeg skulle få for liten tid. Da jeg og rederinnen kom oss til Fjällbacka i sommer tok det oss hele seks timer, mye på grunn av båt med groe, lekkasje og pumping av vann med ujevne mellomrom, og ikke minst motvind og motstrøm, og endel mer vind og bølger enn denne gangen.
Jeg regnet med at det ville ta noe av det samme å komme meg til Hamburgssund denne gangen, og var derfor i tvil om jeg ville rekke å komme fram før mørket falt på, så derfor hadde jeg et par alternativer.
Jeg valgte å ta den indre leden ned til Råssö også denne gangen, men ble litt urolig når jeg kjørte det grunneste strekket rett før camplingplassen på Dafter, denne gangen kunne jeg nemlig se bunnen, det kunne jeg ikke se de forrige gangene. Men det gikk bra, og uten at jeg har sjekket det, regnet jeg med at det skyldtes at det var fjære denne gangen.
Turen gikk raskere enn jeg hadde ventet, og allerede før jeg begynte å nærme meg Havstenssund hadde jeg innfunnet meg med at det nok ville bli Hamburgssund denne gangen, jeg var jo nærmere 45 minutter før ruta sammenlignet med forrige gang allerede da jeg nærmet meg Havstenssund!
Været var bedre, overskyet og litt kjøig, men lite vind og den som kom kom fra riktig side, samt at jeg også hadde strømmen med meg store deler av turen.
Jeg bestemte meg raskt for å kjøre yttersiden av Gula Humpen, da sparer jeg inn litt tid på å unngå tråklingen mellom øyene og holmene lenger inn, og jeg håpet å unngå det meste av hummerteinene. Jeg tok feil på det siste, for hummerteinene var overalt!
Jeg kunne skimte Fjällbacka mens jeg passerte på vei til Hamburgssund, og noterte meg også øya Dannholmen, som guiden vår hadde nevnt da jeg og rederinnen var på sightseeing i Fjällbacka tidligere i sommer. Dannholmen var Ingrid Bergmans feriested når hun var i området om sommeren, og denne gangen kjørte jeg på riktig side av holmen, slik at jeg fikk sett husene som var der også.
Like før jeg begynte å nærme meg innseilingen til Hamburgsund fikk jeg øye på et par holmer som vekte min interesse. Den ene holmen så jeg på kartet het Hunden, og jda måtte jeg stoppe opp litt for å se om jeg kunne se hvorfor det hadde fått navnet sitt. Og det klarte jeg med en gang! Hvis du ser nøye etter på det litt dårlige iPhone-bildet under (får ikke lagt ut bilder fra speilrefleksen når jeg er i båten) så ser du tydelige konturene av en hund som ligger på bakken med labbene strekt foran seg oh snuten og hodet mellom labbene, samt ryggen bak. Morsomt!
Rett bak denne holmen lå en litt større øy, som til tross for størrelsen het Trybergsholmen. Den vakte min interesse fordi jeg på lang avstand kunne se et stort hvitt hus som så ut som om det var kastet rett i fjellveggen. Jeg måtte jo kjøre litt nærmere for å kikke etter…
Deretter kjørte jeg langs denne holmen og kunne snart se innkjøringen til Hamburgssund. Foruten å være et lite tettsted med rundt 800 innbyggere – er vel på størrelse med Fjällbacka det – så er det navnet på det trange sundet som deler Hamburgssund i en fastlandsdel og en øy.
Jeg hadde tatt fram boka Havneguiden for å kikke nærmere etter hvor gjestebryggene var, og fant ut at jeg skulle legge meg på fastlandssiden. Før jeg kom dit kjørte jeg et ganske langt strekke med idylliske småhus og sjøhus på begge sider. Skimtet en kirke på toppen av selve Hamburgö også.
Jeg fant gjestehavna uten problemer, men så til min overraskelse at brygga var stappfull. Det var to plasser der, mellom noen båter, og jeg bestemte meg for å prøve å «lukeparkere» mellom dem. Det gikk faktisk overraskende bra, ankeret som henger akter sneiet litt borti baugfenderen på båten akter, men ingen skade skjedd og jeg kom meg pent inntil bryggekanten.
Jeg forstod fort at samtlige båter som lå rundt meg var vinteropplagsbåter, det var ikke mye liv i dem, og fornøyd kunne jeg konstatere at det var strøm tilgjengelig også! Jeg tok en tur på land og ruslet mot serviceanlegget der betalingsautomaten, dusj og WC var, men når jeg kom fram dit var alt avstengt for sesongen. Både dusj og automat. Så da ble det nok engang gratis opphold!
Jeg spurte en dame som gikk tur med hunden om hvor butikken var (hadde sjekket på forhånd at det faktisk var en ICA der!) og den lå bare noen få meter fra havna, og var vel det eneste som var åpent, selv om jeg hadde ankommet litt over halv seks på ettermiddagen.
Gjorde noen innkjøp der, blant annet en boks med tørrshampoo for at jeg på en måte skulle få vasket håret…og gikk deretter om bord i båten igjen og lagde istand litt middag.
Hamburgssund er faktisk det lengste jeg har vært sørover i Sverige med båten, så jeg kunne notere meg for en ny rekord! Riktignok bare rundt fire nautiske mil sørvest for Fjällbacka, men uansett, rekord er rekord! 🙂
Related Images:
