Endelig på tur!

Det ble ingen tur på mandag, slik jeg skrev i et innlegg at jeg håpet det ville bli. Men jeg kom meg ut på tirsdagen istedenfor – såvidt! Og det var virkelig på tide for en skipper i litt ulage…

Det skjedde det samme på mandag som resten av uka, at jeg kom sent hjem etter jobb søndag, sov dårlig og ikke fikk stått opp før ved lunsjtider. Da var formen i tillegg ikke på topp, så jeg orket ikke å dra ned i båten. Hadde endel andre ting som måtte gjøres på land også. 


I det hele tatt har jeg hanglet meg gjennom den siste uka, litt uopplagt, trøtt og ikke helt i form. Av og til har man vel bare slike perioder? Det kan også ha noe med at jeg ikke har vært så flink med å måle blodsukkeret i det siste. Det må en skjerpings til, og jeg har begynt i dag! Langtidsblodsukkeret mitt har også steget viste kontrollen hos fastlegen sist uke, så jeg må ta i et tak nå og skjerpe meg. For en som har diabetes – slik som jeg har – er det viktig å holde blodsukkeret i sjakk. For høyt blodsukker over tid er ikke bra, og kan også gikk utslag som jeg har opplevd den siste uken, men jeg tror likevel ikke det er hele forklaringen. Jeg tar tablettene mine og jeg tar insulin, så jeg holder blodsukkeret noenlunde intakt, men ikke så grundig som jeg burde.

Så jeg tror heller det har med været og årstiden og mørketiden å gjøre. Jeg mener bestemt, uten at jeg akkurat har sjekket fakta, at denne høsten har vært gråere og våtere enn de tre siste høstene jeg har hatt i båten. Derav mindre båtturer, noe som selvsagt går ut over humør og form! Det er nemlig ikke bare tull når jeg skriver om båtabstinenser! 🙂

Vel, det ble altså tur tirsdag. Men ikke så lang tur som jeg hadde håpet på, for jeg klarte ikke å komme meg så veldig mye tidligere avgårde denne gangen heller… Ifølge Yr skulle det være både lite sjø og sol denne formiddagen. Jeg har hørt rykter om at det også skjedde noen steder, men da jeg dro ut med Bippe på vei ned til båthavna, så jeg bare tåke. Og tåka fortsatte under turen. Riktignok hadde det letnet litt da jeg var framme ved brygga, men da jeg var på vei ut fra havna i halv tre-tiden, så var tåka kommet tilbake.

Så det ble ikke noen tur bort til Bærumsskjærgården for å teste ut isforholdene der, det ble bare en liten tur ut i Bunnefjorden i tåkeheimen. På det verste så jeg bare rundt 10 meter framover, på det beste nærmere 50-60 meter. Faktisk tror jeg dette var den tykkeste tåka jeg har opplevd! Men så lenge jeg har noen meter foran meg og ser sjøen, så er det ingen stor fare for at det plutselig dukker opp noe rett foran meg som jeg kan kollidere med. Og med fem knops fart skjer det uansett ikke store skader om det skulle være noe jeg støter borti!

Jeg føler meg likevel veldig trygg når jeg kjører i tåke. Det er annerledes, litt spennende og med følelse av at dette kanskje ikke er så lurt, men dette området av Oslofjorden kjenner jeg så godt at det ikke er noen stor fare for at jeg skal gå på grunn eller slikt. Med mine 85 centimeter under kjølen snor jeg meg uansett unna de fleste grunnene.

Det som er det farlige, og litt tiltrekkende, med å kjøre i tåke, er at du mister helt retningssansen. Det skal ikke mer enn at jeg skjenker meg en ny kaffekopp og så ser opp på kompasset og finner ut at jeg plutselig er 60-80 grader ute av kurs! For kompasset er det viktigste instrumentet om bord i tåke! Jeg har jo selvsagt ikke radar i snekka mi, men jeg bruker marinetraffic.com for å se de store båtene, som har AIS slik at jeg ser at de er i nærheten. Som cruiseskip, danskebåtene, Kielferga, lasteskip, containerskip, Nesoddenfergene osv. 

Jeg kunne se at det kom et containerskip ut fra Sjursøya gjennom sundet mellom Rambergøya og Langøyene – det vil si, jeg hverken så eller hørte det, men ifølge marinetraffic.com og kartappen til Gule Sider, som også har fått AIS, så kunne jeg se at det var der, selv om jeg ikke så det! Så jeg styrte da mot Husebergøya for å passere Langøyene på motsatt side av der containerskipet kom.

Det som er den største faren er egentlig småbåter som ikke har AIS, for de ser jeg ikke før de er rett foran eller ved siden av meg! Men i midten av desember og i tåke er det ikke mange av dem! 🙂

Jeg holder meg derfor stort sett utenfor hovedleia når jeg kjører i tåke, og følger nøye med på kartet og holder god avstand fra  land. Denne gangen var det såpass tåkete innimellom at jeg ikke så Langøyene før jeg begynte å nærme meg dem. Jeg passerte med Langøyene på babord side og Husebergøya på styrbord, for deretter å ta til babord igjen for å passere Rambergøya og Gressholmen. Så nøye etter om det var noen Ruter-ferger i nærheten før jeg nok en gang holdt til babord og styrte gjennom sundet mellom Heggholmen og Lindøya og hjem til Oksval.

Det ble en koselig tur selv om jeg ikke så så veldig mye! Jeg spanderte på meg noen pepperkaker til kaffen og nøt turen til det fulle!

Vel tilbake i havna ble jeg nok en gang minnet på om at jeg neste gang skal ha med meg brodder! Det var glatt på brygga og ikke minst på dollbordet, der jeg hadde mine fulle hyre med å unngå å falle! I tillegg merket jeg også at fortøyninge akter hadde begynt å bli stive, så nå nærmer nok kuldegradene seg!
 

%d bloggere liker dette: