Progsnekka på tur

I forrige innlegg skrev jeg om turen fra Oksval til Holmsbu for å delta på vårens vakreste musikalske eventyr i låven på Holm gård. Jeg skal ikke skrive så mye om selve hva som skjedde på låven, men om turen hjemover. Dette er jo, tross alt, en båtblogg.

Men noen ord om selve festivalen må jeg nesten lire av meg…

Jeg la meg jo ikke til å sove før litt over fire på natta/morgenen etter å ha kommet inn så sent. Så dermed sto jeg opp litt sent også. Men jeg var oppe et sted mellom ti og elleve. Da kom jeg på at jeg hadde vært såpass trøtt og sliten at jeg ikke hadde betalt havneavgiften, så det var det første jeg gjorde når jeg sto opp. Tok meg en kaffe, kledde på meg og dro til toalettet og gjorde mitt og pusset tenner før jeg betalte havneavgiften på automaten.

Idylliske Holmsbu

Deretter ble jeg invitert ombord i naboprogbåten til frokost, noe jeg sa ja til. Vi fikk en koselig prat om båt og musikk og jeg fikk høre på CDen som bandet Gentle Knife kommer ut med i sommer. De skulle spille på festivalen dette året. Etter frokosten og forhåndslyttingen gjorde jeg unna noen andre småting i båten og så gikk jeg og den gjemværende av mannskapet i nabobåten opp til låven på Holm gård der festivalen foregikk. Det tok vel rundt 10-15 minutter.

Norske Meer var et fantastisk liveband, her ved vokalistene.

Og på låven satt jeg da stort sett i nesten tolv timer og fikk med meg absolutt alt. Fra unge talenter fra Folkestad Rockeverksted til de mer profesjonelle utøverne som kom som perler på en snor. Dere kan lese oppsummeringen på den andre bloggen min, Prognytt. men la oss slå fast at dette var den beste festivalen hittil! Fantastisk musikk, god mat, hyggelige folk og god stemning.

Jeg ble kjørt ned til båten etter at festivalen var over. Jeg hadde vel møtt opp rundt 12-12.30 og var vel ikke nede i båten igjen før nærmere halv to på natta! Da fikk jeg meg en liten prat med andre kjente som hadde vært på festivalen. For eksemplets makt er tydeligvis stor, så en annen progrocker hadde tatt seg til Holmsbu med sin flotte Fjordterne sammen med to andre, slik at vi nå lå tre båter på rad og rekke på gjestehavna med We Låve Rock som mål! Tredjemann ankom etter at vi hadde begynt å rusle opp til låven.

Det ble en liten prat både med de nye naboene og en liten avslutningsøl i den andre nabobåten før jeg tørnet inn for natta.

Siste sjekk på yr.no før jeg la meg viste nok en endring i det meldte været. Opprinnelig var det medlt 3-4 meter i sekundet hele søndagen, men nå så jeg at det skulle bli 5-7 meter i sekundet etter 12 på formiddagen. Dermed tenkte jeg at jeg burde komme meg av gårde senest klokka 10 for å kunne krysse Breiangen uten for mye trøbbel – vinden skulle nemlig komme fra sør-øst. 

Tre progbåter på rad og rekke. Blir vi flere til neste år?

Men, som vanlig med denne skipperen så var jeg ganske så treg med å komme meg opp søndag morgen. Det ble en kaffekopp i kabinen før jeg dro et lite ærend på den lokale butikken. Deretter var det et kort besøk om bord i nabobåten før jeg var klar til avgang. Og naboene kom nok en gang og hjalp med meg fortøyningene.

Bergtatt på vei ut Drammensfjorden. Foto: Per Christian Fossen

Dessverre var jeg ganske sent ute, og dro ikke ut av havna før 11.10 – ganske senere enn jeg hadde planlagt. Da hadde det allerede begynt å blåse litt opp, så jeg regnet med at det kunne bli en tøff tur når jeg skulle runde Breiangen. Men samtidig skulle jeg, hvis værvarslinga var riktig, kommer over før det ble virkelig ille.

Da jeg rundet Breiangen ble det nøyaktig slik jeg hadde forventet. jeg fikk bølgene på skrå fra styrbord side, og etterhvert som jeg kom litt lenger utpå snudde vinden slik at jeg fikk bølgene enda mer fra siden, men fortsatt mest på skrått.

Tøft over Breiangen, men overkommelig.

Det gikk ikke lang tid før jeg hørte noe bråk i kabinen, og plutselig kom på at jeg hadde “driti på draget”. For i og med at jeg har og fortsatt holder på med å pusse opp båten, så har jeg brukt øverste køye på styrbord side til å lagre litt av hvert. Dette hadde jeg selvsagt ikke tenkt på da jeg dro ut fra Holmsbu – dårlig planlegging/dårlig sjømannsskap!

Riktignok var det ikke noe som kunne knuses eller bli ødelagt som var satt opp på køya – men et helvetes rot i kabinen ble det jo!

Turen over Breiangen ble tøff, men så snart jeg fikk rundet Hurumhalvøya og nærmet meg Tofte begynte det å bli litt bedre, selv om jeg da fikk bølgene på tvers akterfra. Først da jeg passerte Filtvet og Villa Malla roet det seg ned skikkelig. Da kom bølgene akterfra og rett på, og ble mindre i omfang også.

En titt på klokka viste at jeg var i god rute til å rekke neste post på programmet, som var rockemusikalen “Alchemy” framført i storsalen på Sætre.  Ikke så veldig lenge etterpå fikk jeg selskap av de tre proggerne om bord i Fjordterna (eller Progterna for denne anledningen). De hadde vel startet fra Holmsbu et par timer etter meg eller noe sånt, og tok meg igjen i god fart! I alle fall én av dem skulle bli med til Sætre og se på “Alchemy”, men han skulle først bli med til Sandvika, deretter kjøre i bil hjem og skifte (og spise middag for alt jeg vet) før han skulle kjøre fra Asker (eller et sted i nærheten) til Sætre.

Alt dette ville han altså rekke å gjøre omtrent før jeg var framme i Sætre med båten… 😀

Tatt igjen av “Progterna”
Fra en annen vinkel. Bergtatt i Drøbakssundet etter Filtvet. Foto: Per Christian Fossen

Vel, jeg koser meg nå da uansett! 🙂 Jeg tok den indre leden ved Storsand gjennom jeteen – den samme som på veien “ned” – og kom meg inn i gjestehavna på Sætre nesten én time før dørene åpnet. Jeg fortøyde og satte meg ned og slappet litt av, spiste noen brødskiver og begynte å rydde unna det verste i kabinen.

Da jeg skulle på land igjen var det noe som manglet – krykka mi! Jeg lette overalt, men kunne ikke finne den. Så da måtte jeg tenke meg litt om. Og kom til at jeg hadde lagt den på taket på kalesjen før jeg gikk om bord i båten i Holmsbu. Så hadde jeg glemt å ta den inn i båten. Dermed hadde den nok glidd ned av kalesjen og ut i sjøen da de første bølgene traff meg ved Breiangen. Så nå ligger den nok på havets bunn… jaja!

Jeg har jo en til hjemme…

Av en eller annen grunn har jeg en hang til å fortøye ytterst, selv om jeg med protese burde gjøre det omvendte…

Forestillingen på Sætre rådhus var utrolig vellykket. Jeg hadde jo, for å være helt ærlig, egentlig kjøpt billetten for å støtte folkene bak – som blant annet består av samme gjengen bak We Låve Rock – for noen musikalelsker er jeg heller ikke…

Jeg har vært på én – og det var i 1993 i London da jeg så en musikal som het “Buddy” og som dreide seg om Buddy Hollys alt for korte liv. Den likte jeg veldig godt, men der var det jo 50-talls rock’n’roll og dermed ingen typisk rockemusikal eller musikal av typen som Cats og slikt (som jeg heller aldri har sett).

Men jeg ble totalt satt ut av kvaliteten på musikalen som ble framført på Sætre – og også det skrev jeg om i Prognytt.

Alchemy på Sætre – en fantastisk forestilling!

Etter musikalen var det rett ned til båten, for jeg skulle på jobb klokken seks dagen etter – og måtte komme meg hjem! Så rett etter klokken 21 satte jeg kursen ut fra Sætre tilbake mot Nesodden. Oppholdet i gjestehavna ble til min overraskelse gratis. For her betaler man til en vakt som går rundt ved 18-tiden (og om morgenen dagen etter). Men klokka 18 satt jeg i salen og så på forestillingen. Dette har skjedd en gang før, men da lå det en lapp på førerstolen med et kontonummer som man kunne betale inn på.

Sætre

Riktignok skulle jeg jo ikke overnatte uansett, jeg lå der vel drøye fire-fem timer, ikke mer, men jeg hadde jo regnet med å betale noe. En dagleie i det minste. Men det slapp jeg altså unna denne gangen. Tror dessverre at Sætre havn taper noen kroner på å ikke ha en automat slik som i Holmsbu. Dette gjelder også Sætre Marina – der man kun kan fylle drivstoff i åpningstiden siden det også foregår manuelt. Det må da være såpass stor trafikk i Sætre at det skulle være mulig å sette opp en drivstoffautomat der også?

Nok om det. Turen hjem foregikk uten videreverdigheter av noe slag. Været var fint, men etter at jeg hadde passert Fagerstrand begynte det å mørkne igjen. Jeg var heldig med vind- og strømforhold og var hjemme på bare 2 timer og 25 minutter, noe kortere enn jeg hadde beregnet. Likevel var det såpass sent at jeg valgte å sove i båten for deretter å ta en tidlig buss hjem for å skifte før jobben.

Nok en flott tur som skal gjentas til neste år. Så lenge jeg er fysisk i stand til det tror jeg at jeg alltid vil ankomme låverocken sjøveien!

Nydelig vær på Sætre etter musikalen og før avgang søndag kveld på siste etappe.