Førjulstur til Steilene

img_2519I julen og romjula skal jeg jobbe nattvakt, og begynner med det søndag kveld. Derfor hadde jeg fri fredagen, og da jeg stod opp og så været, så var det ingen tvil om hvor dette ville ende…Så ja, det ble båttur igjen. Julestria? Skjønner ikke hva du snakker om!

Det er ennå flere dager igjen til jul, så jeg har godt tid både til å kjøpe gaver og ta julevasken… Så hvorfor ikke en båttur? 😀

img_2392Opprinnelig hadde jeg tenkt å dra til Svestad for å ta noen biler av halvt nedsunkede Innvik – teaterbåten som ikke tålte stormen for et par uker siden – men da jeg rundet Nesoddtangen og – som forventet – møtte noe krappere bølger, begynte jeg å tvile litt. Da jeg passerte Kavringen hadde jeg egentlig bestemt meg for å droppe Svestad, men kjørte mot Steilene og tenkte å snu der. Ytterligere én time i dette været fristet ikke så mye. Ikke det at det blåste voldsomt, det var mye mindre vind enn det både Yr og Storm meldte om, men likevel såpass mye at jeg ikke gadd å kjøre slik enda en time.

Da jeg kom fram til Steilene fant jeg ut at siden jeg først var der, kunne jeg jo ta et landhugg. Jeg har jo fram til nå bare kjørt rundt og kost meg på fjorden, og det å være på sjøen og være på vei til eller fra et sted har alltid vært det viktigste for meg. Det er det jo fortsatt, men de siste gangene har jeg lurt litt på å gå i land noen steder også. Eneste gangen vi faktisk har gjort det denne høsten har vært på dagsturen til Oscarsborg i oktober – noe som var en fantastisk opplevelse – men ellers har det egentlig ikke vært sånn. Og da regner jeg ikke med det å fylle tanken på Lindøya, Kavringen eller andre steder som ordentlige landhugg.

Dessuten har jeg aldri vært på Steilene før. Ungene mine har vært der mange ganger fordi skolene på Nesodden gjerne drar dit flere ganger hvert skoleår, men jeg har altså ikke vært der en eneste gang, så da var det jo på tide! Og siden jeg er litt lokalhistorisk interessert, så er jo Steilene et must med sin historie innen oljeindustrien.

img_2575Så derfor cruiset jeg sakte forbi kaia ved Alværn og rundet Landsteilene og Persteilene og la inn ved gjestebryggene på sistnevnte. Det lå noen andre båter der, en trawler og en seilbåt, samt en litt eldre seilbåt og en liten fiskeskøyte, men jeg så ikke et menneske der! 20.desember er tross alt litt utenfor sesongen….

La meg fint til ved en passende brygge like ved fabrikkbygningen og gikk i land. Disse båtturene mine er jo alltid en slags mellomting mellom pur båt- og turglede og fotosafari, så jeg knipset vilt mens jeg gikk rundt på øya. Gikk først mot Landsteilene og Tapperiet. Der lå det endel båter som var dratt opp på land og dekket til med presenning, men mange av disse var blåst av i de to stormene som har vært innom Oslofjorden de siste ukene.  Jeg begynte faktisk å dekke til en båt ved å dra presenningen over og legge tilbake de plankene og steinene som hadde ligget der, men da jeg var ferdig med første båt og så meg rundt skjønte jeg fort at det egentlig ikke var noen vits å fortsette, for da kunne jeg ha blitt der noen ekstra timer, og jeg skulle faktisk hjem før det ble altfor sent… Så hvis du som leser dette har en båt liggende på land på Steilene, så ta deg en tur over og sjekk, for det var mange løse presenninger å se!

Tok noen bilder av Tapperiet og flere av båtene, og en litt koselig vannpytt som var formet som et hjerte – det måtte jeg jo bare Instagramme! Deretter gikk jeg tilbake over til Persteilene og forbi den gamle fabrikkbygningen. Masse flotte motiver å knipse her! Mange av bygningene leies ut til selskaper og andre arrangementer, og som gammel amatørkonsertarrangør fikk jeg nesten lyst til å arrangere en liten rockefestival her! Men skal la tanken modne noen år…Mange år…Men idyllisk var det!

img_2443Gikk forbi bestyrerboligen og bort til en bygning kalt for Borgen. Den har vært der i over 100 år og ble brukt som overnattingsted og skjenkebule i sine dager. Nå er den skolelokale for Uteskolen på Nesodden. Deretter gikk jeg forbi den nyoppbyggede Storegården – opprinnelig en over 100 år gammel bygning som brant ned for noen år siden – og deretter til tuppen av Persteilene der jeg fikk tatt mange fine bilder. Derfra gikk jeg opp til flaggstanga, som vel er på det høyeste punktet på øya, og knipset flere bilder, blant annet av Kielferga som kom sigende.

Så var det å rusle tilbake igjen og om bord i båten hvor jeg tok en kaffekopp og et par skolebrød som jeg kjøpte før jeg dro ut. Litt kos før jeg tok fatt på returen. Jeg la ikke til ved Storsteilene  med den store oljetanken fordi jeg hadde lest at det bare var en naturhavn der, men det får være til neste gang. Jeg føler meg litt usikker ennå når det gjelder å legge til et sted uten brygge, men jeg syntes så tydelig at det var noe som lignet en brygge der da jeg dro. Jeg får ha det til gode til neste gang, og det blir absolutt en neste gang! Dette stedet var idyllisk nå, om sommeren må det vel nesten være et paradis?

På hjemturen var vinden mye mindre og bølgene likeså. Jeg trodde egentlig det var omvendt ettersom det blåste veldig kraftig når jeg stod på det øverste punktet på Persteilene, men det visste seg altså å ikke være riktig.

img_2648Da jeg kom fram til Ildjernet og Kavringen bestemte jeg meg for å kjøre helt innerst langs landsiden. De andre gangene jeg har passert på innsiden av Ildjernet og ikke utsiden mot Oslofjorden, så  har jeg kjørt i det lille sundet mellom Kavringen og brygga på Ildjernet der Ruters hurtigbåt legger til om sommeren, men denne gangen fikk jeg lyst å kjøre helt innerst. Der ligger det små, søte sommerhus helt nede ved vannet, med egne brygger og hvitmalte stakittgjerder. Det er så idyllisk at det nesten blir for mye for en gammel mann… Jeg tør ikke tenke på hva disse småhusene vil koste hvis de legges ut for salg! Tror ikke at det er så mange som selges heller, for hadde jeg vært i en familie som hadde et slikt sommerhus med en slik plassering så ville jeg beholdt det i familien!!!

Ingen tanking på Kavringen denne gangen, så da var det bare å gasse på – i det grad det er mulig med en snekke – og komme seg hjemover.

Det var blitt mørkt når jeg rundet Nesoddtangen og la meg til i båthavna, men det hadde vært en fantastisk tur og garantert ett av mine fineste turminner i år.

Og enda er det mer drivstoff på tanken og varmegrader i vente…. 😀

Flere bilder fra turen kan du se her!

img_2502