Det skjer alltid noe når jeg er ute på tur. Nesten alltid. Noe kan nok skyldes ren uflaks, andre ganger, som nå, manglende erfaring og ren og skjær idioti. Men i det minste lærer jeg av mine feil…
Lørdagen opprant med bedre vær enn ventet, så jeg utsatte julestria og julegaveinnkjøpene nok en gang, kokte kaffe på termos og dro til båten igjen. Riktignok hadde jeg forsåvidt en liten unnskyldning, ettersom jeg hadde fått en ny pakke fra Seatronic fredag kveld, med et par frostvakter og en liten flaske med drivstofftilsetning mot dieseldyr. Dette måtte jo om bord i båten,selvsagt!
Det var ganske varmt og fint vær når jeg gikk ned til båten, og selv om det blåste litt, også i Bunnefjorden, så var det ikke verre enn at jeg så en kajakkpadler på vei innover mens jeg trasket ut på flytebrygga.
Denne gangen tenkte jeg å sette kursen mot Husbergøya og Lindøya for å gå i land der og ta bilder. Nok en fotosafari til sjøs, altså! 😀
Som tenkt, så gjort, og etter kort tid var jeg på vei over fjorden. Da jeg kom fram til Husbergøya la jeg til ved en liten flytebrygge ved siden av den store kaia, det gikk knirkefritt, og deretter tok jeg sekken med kamera på ryggen og trasket i land.
Vet ikke veldig mye om denne øya, bortsett fra at jeg jo har sett at den er ganske kupert og at den har et slags utsiktstårn på toppen. Det tårnet har jeg jo sett mange ganger når jeg har daffet rundt her i fjorden med båten, og etter mersmaken som landhugget på Steilene fredag hadde gitt meg, så var det ingen tvil om at jeg ville fortsette med slike landhugg.
Vel i land møtte jeg et skilt som fortalte litt mer om øya, og til min overraskelse fant jeg ut at denne øya hadde mye tilfelles med den langt mer flatere Steilene, for også her har det vært fiskeoljeproduksjon! Og fabrikken var i gang så sent som i 1982. I 1989 brant imidlertid fabrikken ned i en kraftig brann, og deretter har øya vært delvis et naturreservat og delvis et sted der man faktisk kan leie hytter!
Da jeg skulle begynne å ta bilder merket jeg at noe var galt, og så at jeg på en eller annen måte hadde klart å knuse polafilteret ytterst på linsa, så jeg måtte fjerne det før jeg kunne ta bilder. Aner ikke hvordan det skjedde, må ha vært når jeg satte sekken på brygga før jeg gikk i land.
Uansett så begynte jeg å gjøre meg litt kjent med øya. Gikk først over der den gamle fabrikken hadde vært, bare knuste stein igjen av den nå, og så begynte jeg å gå oppover en veldig bratt bakke til de første hyttene. Kunne gå ut på den utvendige verandaen der, og fikk tatt mine første utsiktsbilder.
Deretter var det å gå litt lenger opp, til jeg kom til det som visstnok har vært en kommandantbolig før (Forsvaret brukte øya til øvingsplass noen år etter at fiskeoljefabrikken ble nedlagt), og som nå også blir leid ut som hytte. Enda mer fantastisk utsikt derfra!
Siste punkt på lista var utsiktsplattformen, som viste seg å være en fugleplattform som ble satt opp der av snekkerelever i 2006. Oppe på toppen der hadde jeg utsikt til det meste av Bunnefjorden og Oslofjorden i alle retninger. Flott sted å stå, og verdt hele turen!
Tok fatt på nedturen og var snart tilbake i båten igjen. Hadde vel vært på øya rundt 45 minutter, men den er ikke særlig stor, så jeg fikk nok sett mesteparten. Kunne vært koselig å tatt med ungene og overnattet på hytta et par dager til sommeren!
Avgangen fra brygga gikk knirkefritt og snart var jeg på vei til Lindøya. Lurte litt på om jeg skulle tanke en halv tank eller noe sånt der hvis tankanlegget var i orden. Og hadde også lyst å ta med kameraet og ta en liten tur på øya også.
På vei over passerte jeg et dansk lasteskip som lå utenfor Sjursøya (passerte og passerte, det lå på veldig god avstand). Måtte fram med kikkerten fordi jeg lurte på om det var på vei ut av havna og i ferd med å svinge mot meg, men da oppdaget jeg at det faktisk var ankret opp! Visste ikke at det var så mye trafikk på Sjursøya at skipene måtte ankre opp og vente på tur! Men tydeligvis var det det!
Vel, da jeg nærmet meg Lindøya la jeg merke til at bølgene og strømmen var ganske sterk, så jeg halveis regnet med at jeg måtte ha et par forsøk på å få lagt til ved brygga. Jeg føler at jeg klarer det fint i rolig vær, men har hatt litt problemer med å beregne riktig når jeg har prøvd å legge til i mer urolig sjø.
Det skjedde også denne gangen, selv om jeg var veldig nære ved å få det til! Manglet bare centimetre på å få tak i brygga, men baugen kom litt for rett på slik at akter begynte å sige ut, og dermed var det for sent…Hadde jeg hatt båtshake ville det gått knirkefritt. Den mistet jeg jo ved en lignende manøver tidligere i høst, men jeg fikk ny til bursdagen, men har glemt å få den om bord i båten. Mye hadde gått annerledes hvis jeg hadde hatt den om bord, for da ville ingenting av det jeg nå skal fortelle om, ha skjedd!
Jeg gikk tilbake til roret og svingte båten unna for å prøve på nytt. Da kom det plutselig et kraftig smell og båten rugget kraftig på seg. Satte motoren i fri umiddelbart! Først trodde jeg at jeg hadde kjørt på noe, men kunne ikke se noe som helst tegn på det. Så prøvde jeg å svinge på roret, og det gikk bra, så da var tydeligvis ikke roret låst, tenkte jeg. Prøvde deretter å gi litt forsiktig gass, men da kom bråket tilbake og båten ristet igjen,og jeg forstod at det hadde noe med roret eller akslingen å gjøre. Klarte likevel å manøvrere båten mot brygga igjen, og fikk nok sving på den til at den gled pent på siden og jeg fikk tak i bryggekanten.
Da jeg trakk båten inntil så jeg plutselig at fortøyningstauet foran lå stramt ved siden av båten, og da skjønte jeg med en gang hva som hadde skjedd: Tau i propellen! Da ble jeg litt svett! Og veldig forbanna på meg selv! Hentet fram et ekstra tau og fikk fortøyd båten til brygga, slik at jeg i allefall ikke lå og drev. Så tok jeg og kuttet det stramme tauet, men mistet enden som gikk ned mot propellen! Selvsagt! Hadde jeg klart å holde den ville jeg kanskje klart å trekke det av eller noe slikt, men selvsagt måtte jeg miste det!
Tok meg en liten rusletur rundt på øya for å roe meg ned…Begynte å bli for mørkt til å ta skikkelige bilder, og jeg var uansett ikke i humør til det, så det ble en kort tur, men i det minste litt vekk fra marinaen.
Grunnen til at dette skjedde var at jeg ikke fulgte mine egne rutiner! Jeg har nemlig en fast rutine på hvordan jeg skal legge til en brygge når jeg er alene om bord. Jeg kommer først inn til brygga og setter motoren i fri, så går jeg akter og fortøyer båten der (ligger gjerne noe taustumper på brygga fra før som passer, slik er det i alle fall på Lindøya), deretter går jeg foran og kaster den fremre fortøyningslina på brygga, går akter igjen og opp på brygga for deretter å dra båten inntil og fortøye med den forreste lina.
Men denne gangen glemte jeg meg, og kastet den fremre fortøyningslina opp på brygga FØR jeg gikk akter. Og ettersom jeg ikke hadde noen båtshake og dermed ikke fikk dratt båten inntil, fikk jeg ikke fortøyd akter og gikk derfor fram og til roret for å prøve på nytt, men glemte da at jeg hadde kastet den fremre fortøyningslina opp på brygga, for DET ER NOE JEG VANLIGVIS IKKE GJØR! Og dermed: Kabang!
Dette bare tydeliggjør hvor viktig det er å følge rutinene man har satt opp! Aargh! 🙁
Vel, jeg prøvde å se om det var noe jeg kunne bruke på brygga for å få dratt løs noe tauverk, men det viste seg fort at det ikke var mulig. Så da ringte jeg servicetelefonen til Redningsselskapet og forklarte situasjonen. Vi ble raskt enige om at det ikke var noe mer jeg kunne gjøre, og han kontaktet redningsskøyta. Det visste seg at nærmeste redningsskøyte med dykker om bord lå helt ute i Skjærhalden og vi ble enige om at det kanskje var uforholdsmessig langt å dra for de som var stasjonert der ettersom UNI Oslofjord lå i Asker. Dermed ble det til at UNI satte kursen mot meg for å slepe meg hjem til Oksval.
Jeg tok med meg termosen og satte meg nede i kabinen mens Webastoen varmet opp, og satt og surfet med iPaden mens jeg ventet på slep.
Etter rundt 45 minutter ankom redningsskøyta og de to karene om bord tok fram både lyskastere og båtshake for å se om de kunne få tak i tauet og dra det vekk, men det viste seg å være umulig. Ikke minst fordi båten min har påmontert det jeg tror kalles en «flyndre» noe som gjør den mer stabil i sjøen såvidt jeg har forstått. Men det gjør det vanskeligere å komme til propellen.
Så dermed var det bare å sette om bord sleper og bli slept til Oksval! Det gikk jo smertefritt, og selv om redningsskøyta langt fra gasset på, tror jeg nok at jeg kan si at godeste Bergtatt på dette slepet kom opp i større hastighet enn noengang før med egen motor! 😀 Stod oppreist mesteparten av overfarten, men på grunn av farten og de ganske høye bølgene i Bunnefjorden kom det veldig mye sjøsprøyt, så jeg satte meg ned til slutt.
Vel framme i båthavna bukserte de meg lett inn til riktig bås, og deretter kunne jeg takke for hjelpen og ønske karene god jul!
I ettertid har jeg fått ordnet det slik at båten skal heises opp i båthavna fjerde juledag, så kan vi få fjernet tauet og sjekket om ror eller propell er skadd på noen måte. Kan benytte anledningen til å fjerne groe også.
Det var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg avslutningen på båtsesongen før jul, men det er ikke mye som skal til gitt! Når jeg var ved Lindøya forrige søndag var det jeg som måtte hjelpe til og slepe en havarist til kai, og seks dager senere var det jeg selv som ble slept…
Vel, dette var min båttur nummer 28 med snekka, og hvis alt går bra på lørdag, så skal du se at jeg runder 30 turer før nyttår…
Men én ting har jeg lært: Følg rutinene! Rutiner, rutiner, rutiner! Den ene gangen jeg avvek fra det jeg hadde bestemt meg for var en grei måte å gjøre ting på, så gikk det galt! Og til neste tur skal jeg ta med båtshaken! Jeg fikk ny 6. desember, men har altså ennå ikke fått rotet meg til å få den om bord. Bittert å tenke på at hvis jeg hadde hatt den tilgjengelig ville jeg fint halt meg inntil brygga første gang, og dermed unngått alt som skjedde etterpå…
Men en fin tur fram til da hadde det vært! Flere bilder fra turen ser du her!
Related Images:
