Langturplanlegging i limbo

Slik det ser ut nå kommer min lenge planlagte kanaltur til Europa til å bli ett år forsinket. Opprinnelig hadde jeg tenkt å dra neste år, men jeg ser at det blir litt for tidlig. Det er flere årsaker til dette, men hovedårsaken er at med ny og større båt synes jeg at jeg må lære å kjenne den bedre før jeg drar avgårde i flere måneder.

At det BLIR en langtur er det overhodet ingen tvil om, bare så det er sagt.

Men det er én ting å dra på langtur med en båt man allerede har over 500 turer med (til neste år ville det vel sannsynligvis vært over 600 turer) og som man kjenner både nykker og problemer med – enn å dra avgårde med en båt som veier 1.900 kilo mer (over dobbelt så mye) enn Nidelv-snekka og som man kanskje ikke ennå føler seg helt trygg på.

Å manøvrere en liten snekke er relativt ukomplisert, og jeg har flere ganger opplevd å få anerkjennende nikk fra folk på brygga når jeg uten problemer har lagt til båten under vanskelige forhold (og det motsatte når jeg har fått problemer…), men det er en helt annen historie med det “slagskipet” jeg nå har kjøpt meg! 🙂

Nye Bergtatt og skipperen må lære hverandre bedre å kjenne før vi satser på et slikt prosjekt som en tur til europeiske elver og kanaler er. Og etter å ha punget ut til ny båt må jeg nok sette meg ned og spare opp på nytt til reisekasse til turen i 2021!

Noe av researchen jeg har tatt før må også gjøres på nytt, for det er mulig jeg må forandre rute på grunn av båten.

Når det gjelder dybde er det grei skuring. Tresfjorden stikker nemlig bare ni centimeter mer i dybde enn Nidelven gjorde. Sistnevnte stakk 86 centimeter, nykomlingen 95 centimeter.

Bredden vil heller ikke være et veldig stort problem, den nye båten er 2,85 meter bred, mens den forrige var 2,62 meter. 

Men høyden er noe annet. Her har jeg ikke eksakt høyde fra vannlinja ennå, men den er antakelig noe mellom to og tre meter. Gamlebåten steg bare 1,84 meter, og jeg kom meg under de fleste bruer. Men den nye kan jeg for eksempel ikke ta den lille, koselige Hortenskanalen lenger.

Og jeg må derfor nå plukke fram kanalkartene for å sjekke om jeg kan ta den ruta jeg opprinnelig planla etter å ha kommet meg gjennom Kielkanalen og krysset Elben. Med Nidelven ville jeg glatt klart det, men om det går med nyanskaffelsen er jeg usikker på. Det gjelder spesielt den kanalen jeg har tenkt på etter at jeg er ferdig med Kielkanalen.

Den tid den sorg.

Bilde fra Nederland. Foto: Tom Johansen

Fordelen med å ha nye Bergtatt med seg på turen er at jeg nå kan være ganske så sikker på at jeg har motorkraft nok til å hamle opp med sterke strømmer, som jeg kan komme til å møte på flere av elvene jeg skal tøffe rundt på.

Jeg kan også skilte med både baugpropell, trimplan og sluregir, som gjør manøvreringen lettere.

Hovedsaklig er turen tuftet på at jeg skal holde meg omtrent 90 prosent av tiden på en eller annen kanal, og at jeg hovedsaklig bare skal krysse elvene for å komme til den kanalen jeg skal fortsette på. Men nå har jeg også muligheten til å ta noen alternative ruter og følge noen av elvene. Jeg har nok motorkraft til å klare dette nå.

Det vil også bety at de rene transportetappene kan forseres i et litt høyere tempo, som igjen betyr at jeg vil få mer tid i kanalene når jeg først har kommet inn i systemet. Kanskje kan det nå faktisk bli tid til en avstikker til Belgia og Nord-Frankrike?

I det hele tatt både stenger og åpner en større båt for muligheter!

Men 2021 er altså nå det nye målet.

 

%d bloggere liker dette: