Jeg tror plutselig at jeg har funnet ut en av årsakene til at jeg trives så godt om bord i båten. Ikke bare fordi båtlivet tiltrekker meg i mye større grad enn jeg hadde trodd, men også fordi jeg, når jeg er alene i båten, endelig har funnet meg mitt eget lille fristed.
Jeg har full forståelse for at ungene kanskje ikke alltid har lyst å bli med på båtturer i desember, og kjerring har jeg jo ikke, så jeg tøffer rundt på fjorden med varierende hell helt alene de aller fleste gangene.
Og noen ganger er det helt ålreit, for å sitere en annen og dessverre død, båtentusiast.
For selv om jeg forventer å få selskap i båten når isen forsvinner til våren (for jeg regner med at det kommer litt is etterhvert…), så opplever jeg også at jeg trives veldig godt alene i båten og at jeg senker skuldrene når jeg er om bord, i fart eller ikke.
Jeg har jo tidligere vært inne på at jeg trives veldig godt til sjøs, med naturopplevelsene jeg får og det å være om bord i båt og farte i fjorden i sakte fart, men det er også en annen dimensjon over denne begeistringen:
Båten har blitt mitt fristed. Her kan jeg slappe av totalt, og snakke med meg selv om jeg ønsker! Her er ingen andre, bare stillhet (når motoren er av), litt knirking i treverk og klukking av sjø mot plast.
Jeg har aldri satt på iPoden eller iPhonen med musikk når jeg er ombord, jeg bruker dem kun til navigering og til å ringe etter hjelp når jeg trenger det (…), og til oppdatering på sosiale medier…men ikke hele tiden!
Jeg har også sett nyheter på iPaden noen ganger.
Men bortsett fra det er det stillheten og friheten av å være utenfor rekkevidde av noen andre som kanskje er noen andre grunner til at jeg har det så godt her.
Til og med på julaften var jeg om bord i båten! Etter å ha feiret med mat og gaver sammen med ungene og mora deres, skulle jeg gå hjem til meg selv før jeg skulle på nattvakt. Jeg går forbi båthavna på denne turen, og bestemte meg derfor for å stikke innom og sjekke fortøyningene (ettersom det jo blåste en god del på julaften) og legge noen av gavene jeg hadde med meg igjen i båten ettersom de jo var til båtbruk.
Når jeg så satt der i båten og hadde konstatert at alt så bra ut, så begynte det å regne såpass at jeg fant ut at det var like godt å være der…Gikk ut først når det nærmet seg avgangstid for bussen ned til brygga og til jobb, så jeg kom meg aldri hjem med julegavene… De ble igjen i båten.
Og når jeg var ferdig med nattvakten og skulle hjemover tidlig første juledag, så stakk jeg selvsagt nedenom båten for å hente de to posene med julegaver som jeg aldri kom hjem med på julaften… Og da endte det like godt med at jeg la meg til å sove der. Pute og dyne lå der fra før, så det var en grei avgjørelse. Siden det fortsatt blåste litt første juledags morgen, så vugget båten en del på seg og det sammen med de koselige lydene fra båten og sjøen, gjorde at jeg raskt ble vugget i søvn…
Kom meg såvidt hjem med julegavene på kveldstid, og rakk å skifte før jeg måtte dra på ny nattvakt!
Det var denne dagen jeg kom fram til at det nettopp må være det at båten fungerer som et lite fristed for meg, som er enda en av grunnene til at jeg koser meg så mye der!
Men helt normalt er det vel kanskje ikke å dra ned i båten for å sove….:-D
Related Images:
