Mai innledet med Oscarsborg-tur

Med fri 1. mai var det ingen tvil om hvor dagen skulle tilbringes! Jeg trodde egentlig jeg skulle jobbe den dagen, men fant ut at det ikke var tilfelle. Dermed ble det båttur! Eldstedattera meldte raskt sitt ønske om å bli med og tok med seg samboeren.

Som vanlig hentet jeg passasjerene på Honnørbrygga. Heller ikke denne gangen en perfekt tillegging, men ikke så aller verst. Jeg blir nok vant til dette etterhvert!

På veien til brygga støtte jeg på (ikke bokstavelig talt!) en båt jeg også så utenfor Oscarsborg i fjor, nemlig en typiske engelsk kanalbåt! Et originalt og sjeldent skue her til lands! Vet ikke helt hvor stabil en slik båt er i norske farvann – den egner seg nok best til å ta ut på dager med speilblank havflate, tenker jeg!

Sjeldent syn – en engelsk kanalbåt!

Været var ikke helt topp, det var mye kjøligere enn de siste dagene, men regnet holdt seg unna og det ble en fin tur ut av det uansett.

Sunniva var veldig interessert i å ta nybåten i nærmere øyesyn – hun hoppet jo på som passasjer på slutten av henteturen tre dager tidligere – men da var det jo ganske mørkt og hun gledet seg derfor til å undersøke båten nærmere i dagslys.

Hun var om mulig enda mer imponert denne gangen og kom ikke over hvor god plass det er om bord. Også samboeren Gard var imponert og tok raskt i bruk både solsenger og sofa for å teste ut…

Solsenga var tydeligvis behagelig nok! 

Vi hadde jo omtrent hele dagen på oss og bestemte oss for å dra til Oscarsborg ettersom Gard aldri hadde vært der. men vi bestemte oss samtidig for å ta en omvei dit og dro derfor inn i Bærumsskjærgården. Der tuslet vi gjennom Snarøysundet og forbi Borøya og ut gjennom Store Ostsundet. Deretter gjennom Middagsbukta og deretter opp i nesten full fart (lå vel jevnt i 12 knop) fram til vi nærmet oss Håøya.

Da fikk også Sunniva prøve seg bak rattet. tror hun syntes det var helt OK!

Da slakket vi ned og tok fram kikkertene. I Dragsund var det omtrent stappfullt så vidt vi kunne se, mens det i Tåjebukta var noe plass. Den ene flytebrygga som ble lagt ut der for to år ligger der fremdeles – uten landforbindelse – mens politikerne sitter og flytter papir på et eller annet  kontor uten at noe skjer. Et monument over inkompetanse!

Det foreligger planer og tegninger for flytebrygger, en bølgebryter, kajakk/jollebrygge, trebrygge og en utvidelse av servicebrygga. Det skal også opparbeides ny strand og tilrettelegges for kafedrift ifølge planene.

Selv kunne jeg tenkt å beholde området som det er nå, gjerne med litt reparasjon av bryggene, der det ligger som et langt fredeligere oase enn Dragsund når sistnevnte er fylt opp.

Men foreløpig altså, har ingenting skjedd.

Uansett skulle vi ikke i land på Håøya denne gangen, så vi fortsatte til Oscarsborg, der det var greit med plass. Overraskende mye ledig, synes jeg, men 1. mai er kansksje ingen typisk utfartsdag for båtfolket?

Jeg valgte enkleste utvei og al meg langsides på den ytterste brygga mot nord. Var ikke helt heldig, men klarte å komme fra det uten for mye skader på skipperselvtilliten. Det må nok øves litt på manøvreringen av denne skuta, som er litt tyngre og større. Litt andre beregninger som må til med denne, ellers er det jo ikke så veldig stor forskjell.

Vi kom oss i alle fall på land og begynte å rusle innover. Den første vi traff på var havnevert Berit. Nesten utrolig å tenke på at jeg har vært innom på Borgen i fem og et halvt år og aldri truffet på henne! Jeg traff henne for første gang på standen på Sjøen for Alle i mars, og her var hun plutselig igjen! Måtte jo fortelle at jeg hadde kjøpt meg ny båt! 

Siden Gard ikke hadde vært på Oscarsborg tok vi oss en tur rundt i området, gikk bakveien inn i kjellergangene på festningen etter kanonutstillingen på sørsiden og opp i borggården. Deretter inn på museet, som hadde fått en liten oppfriskning siden jeg var der sist. Etter denne runden begynte de respektive magene å si ifra, og vi satte kursen mot kroa.

Fordelen med å være enbeint skipper og ha to ungdommer med som mannskap er at jeg kunne sende en av dem tilbake til båten med den gule kvitteringslappen for betalt havneavgift!

Det ble et smakfullt måltid hvor jeg nok en gang bestilte det såkalte “rekesmørbrødet”. Jeg skriver såkalte fordi loffskiva er godt gjemt under et berg av reker! Sunniva valgte fish and chips og Gard tok en burger. Både jeg og Sunniva var veldig fornøyde, mens Gard ikke var helt fornøyd med burgeren. Det var vist blåmuggosten som ikke passet ham så godt.

Til å være så tidlig på sesongen og på en maidag som ikke akkurat virket veldig travel, så var det overraskende at det manglet så mye på menyen. Vi fikk beskjed om at de var tom for både pasta og Solo, og da vi funderte på dessert, så var det kun ostekake med karamell de hadde igjen? Av fem valg? Ikke så veldig imponerende…

Nok av plass 1. mai!

Det endte med at vi hoppet over desserten og dro tilbake til båten. Avgangen ble ikke helt som planlagt. Den så enten helt idiotisk ut, eller kontant som få. Jeg klarte nemlig å glemme sluregiret, så da jeg satte i revers var det med det vanlige giret og vi dro dermed ganske så raskt ut fra brygga… men båten styrte slik jeg hadde planlagt, det ble bare litt mer voldsomt enn det som var meningen! 😀 Jeg lærer nok dette til slutt…

Nye Bergtatt på plass!

Vi tok en tur rundt Søndre Kaholmen for å vise Gard undervannsmuren  før vi dro tilbake nordover. En liten stopp over Blücher og deretter hjemover langs den vanlige ruta. Først til nesodden for å hente noe til Sunniva – der gikk det ganske bra å legge til, og deretter kjørte jeg dem til Honnørbrygga for så å rusle bedagelig hjemover via noen omveier mellom øyene.

Totalt endte turen på ni og en halv time for meg, hvorav rundt sju rene motortimer. En flott dag i selskap med to båtglade ungdommer, og en meget god innledning til båtmåneden mai!

 

 

%d bloggere liker dette: