I dag 17. juni er en merkedag for en enbeint skipper. For fire år siden fikk jeg endelig muligheten til å gå igjen. Da tok jeg mine første famlende skritt på Bakke rehabilitering utenfor Halden.
En god motivasjon til å komme meg tilbake til et normalt liv så langt det var mulig, var nettopp det å kunne fortsette båtlivet. Da jeg tok mine første, famlende steg på Bakke denne onsdagen i 2015, hadde jeg allerede tilbakelagt en båttur som amputert. Trillet rullestolen fram til båten, satte rumpa på rekka og svingte meg om bord. Deretter fikk jeg krykkene og kom meg opp i førerstolen.
Så kunne jeg sette i gang med å kommandere mannskapet til å løsne fortøyninger, sjekke olje og slå på hovedstrømmen. Ble en flott tur til tross for dårlig vær. Følte at jeg levde igjen.
Min første tur med protese ble gjennomført tre dager etter at jeg fikk protesen. Da hadde jeg bare lov til å bruke den femten minutter om gangen. Det gikk fint det også.
I juli tok jeg min første båttur helt alene. Så det gikk bra det også!
Selv om balansen ikke er så god, så kommer jeg meg opp i, ut av, rundt om og rundt på båten. Ute og inne. Ikke alltid like pent å se på, men jeg har ikke falt i sjøen ennå! 🙂
Under en link til en kort Facebook/Instagram-video jeg har delt på min Facebook-side og denne bloggens side:
Related Images:
