Picnic i Drammenselva

Jeg har ikke vært ofte i Drammen med båten. Jeg var innom på vei hjem fra min første Sverigetur i snekka i 2014, men siden da har det nærmeste jeg har kommet vært Holmsbu. I sommer kom min andre Drammenstur, da med nybåten. Det er mulig det blir flere ettersom rederinnens barnebarn nå befinner seg der.

Drammensfjorden er jo ganske lang og seig og etter at man har passert Svelvik er det heller ikke noe spesielt å se der, ikke på Svelviksiden i alle fall. På Hurumsida har jeg ikke vært lenger enn til Knivsvik, like etter Holmsbu.

Men etter at rederinnens sønn og samboer (pluss lille nurket som blir to år i høst) flyttet til Drammen så kan det vel bli flere turer. Denne gangen ble vi enige om at jeg tok båten til Drammens og at rederinnen og resten av mannskapet mønstret på i Drammen. Så var planen å gi nurket (lettmatrosen) hans første båttur. Sønnen til rederinnen har vært med én gang i snekka, men ikke samboeren og nurket.

Jeg visste jo at dette kom til å bli en lang dag, så jeg overnattet i båten etter jobb fredag, spiste litt frokost ombord og tøffet ut av båthavna i Sandvika ved ni-tiden. Turen gikk deretter ut gjennom Store Ostsund og på utsiden av Høyerholmen. Satte farten litt opp fram til jeg nærmet meg nordre del av Håøya og tøffet deretter videre i litt mer bedagelig tempo. Jeg hadde vel sagt at jeg ville være framme ved 14-tiden, så jeg regnet med at jeg hadde god tid.

Svelvik ser koselig ut, jeg må komme meg i land der en gang.

Med snekka brukte jeg mellom fem og en halv og sju timer fra Nesodden til Holmsbu, avhengig av vindretning og strøm, og rundt to timer fra Holsmbu. Så rask hoderegning skulle tilsi at jeg vel ville bruke litt i overkant av fire timer med nybåten med en økonomisk marsjfart som tilsvarer nesten det dobbelte av hva snekka klarte. Så da skulle jeg vel være framme et sted mellom 13 og 14.

Turen ut av Drøbaksundet, over Breiangen og inn Drammensfjorden forløp uten problemer, men litt uvant å kjøre rett forbi Holmsbu, det må jeg innrømme! Ikke nok med det, det var jo bare én uke siden jeg hadde vært i Holmsbu en hel helg, først på konsert med The Windmill og deretter St. Hans-feiring i Knivsvik med rederinnen og venner, samt en liten tur utpå dagen etter der vi stoppet i Holmestrand og tok en tur i land før vi spiste lunsj om bord. Det er forsåvidt en tur jeg ikke har skrevet om, og nå begynner det å bli en stund siden, så vi lar den turrapporten fare…

Men denne gangen skulle jeg altså fortsette innover fjorden helt inn til Drammen, for å gi det lille nurket sin første båttur. Den første av mange – håper jeg!

Da jeg passerte Svelvik kastet jeg et blikk over på Verksøya – der skulle det nemlig bli arrangert en festival denne lørdagen, der allerede nevnte The Windmill var et av bandene. Men denne gangen ble det altså ikke noe rockemusikk på skipperen! Forøvrig må jeg ta en nærmere titt inn i båthavna på den andre siden av Batteriøya en gang. Svelvik ser veldig koselig ut, så jeg har litt lyst til å besøke det stedet en gang.

Passerer under broene i Drammen

Det begynte å blåse litt opp mens jeg dro innover fjorden, men ellers var jo været fint. Jeg passerte etter hvert båthavna til Drammen motorbåtforening – der jeg lå på min første visitt (og fram til nå eneste) i 2014. Da tok jeg buss inn til sentrum. Men ved å sjekke litt satelittbilder og konferere med medlemmer på båtforumet, så hadde jeg funnet ut at jeg kunne legge meg til like ved jernbanestasjonen ettersom det er mulig å ligge på begge sider langs elva.

Dermed havnet jeg lenger “inn” i Drammen enn noengang før. Passerte under et par broer før jeg fant fram til en passende plass omtrent der jeg hadde kikket på Google Earth…

På plass i Drammen. like ved jernbanestasjonen.

Dog ganske enkelt opplegg, ikke noe strøm eller vann, bare fortøyningsmuligheter. Og så vidt jeg vet er det egentlig ikke lov å overnatte der heller, men det var i 2014, kunne ikke se noen oppslag om det nå. Overnatte skulle jeg da uansett ikke gjøre.

Opprinnelig var nemlig planen at rederinnen skulle ankomme med tog og møte sønnen, samboeren hans og barnebarnet sitt på stajonen, for deretter å spasere opp på brua og ned en trapp til der båten lå. Men planene ble noe endret ettersom arbeidene på toglinja førte til at rederinnen valgte å kjøre selv istedenfor å måtte ta buss halve strekningen.

Det beste ved Drammen? Øl kan de i alle fall lage der!

Jeg ankom ganske nøyaktig klokka 14, så det tok litt lenger tid enn beregnet, men så valgte jeg å ta det med ro også, ikke minst etter at rederinnen ringte og sa fra om at hun nok ikke kom til å være der rundt klokka 14, som var planen sånn litt løselig. Jeg ventet vel en drøy halvtime og benyttet anledningen til å rydde litt og gjøre klar båten til innrykket. 

Noe nedtagget “holdeplass” ved brygga

Passasjerene kom gående etter hvert, og minstemann ble utstyrt med redningsvesten som bestemor rederinne hadde kjøpt inn. En kledelig liten hvit matroslue var også på plass, så her var minstemann klar for debuten på bøljan blå!

Vi kjørte først ut av fjorden, passerte båthavna og hadde tenkt å kanskje bare legge oss utpå og ta en liten lunsj, men bølgene var såpass store at jeg fort skjønte at det ville bli ganske så ubehagelig, så jeg startet opp motoren igjen og dro innover. Med tanke på at jeg visste at det var en liten gjestebrygge i båthavna vi hadde passert, så stakk vi inn dit, og der var det faktisk ledig. Så da tok vi rett og slett og la oss til der, noe koseligere enn ved det nedtaggede skuret på brygga ved jernbanestasjonen.

Picnic i båten ved gjestebrygga.

Lettmatrosen koste seg om bord og sjekker her at alle kortene i kortstokken var på plass…

Vi lå stille og i godt le der vi lå og dermed kunne lunsjbordet dekkes opp. Lettmatrosen utforsket båten og ble spesielt interessert i en kortstokk, som ble grundig gjennomgått.

Det ble i det hele tatt en svært vellykket tur, og etter at vi hadde spist tok vi også en liten runde oppover Drammenselva, passerte blant annet Union Scene der jeg tittet ekstra godt etter. Der bruker det nemlig å være en rekke fine konserter, og jeg er jo ikke fremmed for tanken om å ta en tur eller to med båten til Drammen hvis det skulle være noe spennende på gang der…

Vi snudde ikke så veldig lenge etter å ha passert Union, ettersom lettmatrosen begynte å bli sliten og foreldrene gjerne ville hjem for å legge ham. Jeg la dermed til på samme sted som sist og tok farvel med passasjerene. Alle hadde kost seg, så dette må vi få gjentatt før det blir for kjølig i luften!

Vi nærmer oss Ypsilon…

Selve turen var langt fra over for min del. Jeg hadde jo fri også søndag. Jeg slappet litt av om bord før jeg fortsatte turen og bestemte meg for å dra til Holmestrand. Det var en passende etappe å avslutte dagen med, og det var meldt at det skulle blåse enda mer i etter hvert.

Jeg la deretter til i Holmestrand og rakk et lite innkjøp på Coop før det stengte. Fikk plass selv om det var sent en lørdag, men jeg tror jeg var heldig ettersom det gikk ut en båt like før jeg kom. Var forberedt på å finne et annen havn, men det slapp jeg altså!

Dagen etter blåste det omtrent kuler og krutt, men skulle løye utover dagen. Jeg bestemte meg for å dra en kort etappe til Horten ettersom bølgene kom rett mot meg på den turen. Målet var sykehusbrygga og et besøk på fotomuseet, som jeg ennå ikke hadde fått med meg. Og samtidig fikk nye Bergtatt en liten gjenvisitt til forrige hjemmehavn!

På vei inn til Holmestrand

For å si det slik ville jeg ikke gått ut i dette været med gamlebåten, men med det panserskipet jeg nå har fått meg var det helt uproblematisk. Greit å ha tak (kalesje) over hodet og vindusviskere på alle tre vinduene! Det ble en ganske så urolig tur det korte stykket fra Holmestrand til Horten!

Ved sykehusbrygga var det masse plass og jaggu kom det ikke ut en hyggelig fyr i en seilbåt og hjalp meg med tampen da jeg kom også! Deretter ble det besøk på fotomuseet, som var mindre enn jeg hadde forventet, men med mye interessant å se på, og en fotoutstilling som traff blinkskudd hos meg – interessert som jeg er spesielt i andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge.

På plass i Horten

Utstillingen hadde nemlig som tema åtte kvinnelige krigsfotografer og bildene deres fra helt tilbake til den spanske borgerkrigen og fram til 50-tallet. Jeg er jo født på et sted med mye krigshistorie – Narvik – og det er kanskje en av årsakene til at jeg er så interessert i spesielt andre verdenskrig? Jeg fant mange motiver nettopp fra Narvik-området, også fra Øyjord, der vi hadde hytte, så jeg synes den utstillingen var veldig interessant. Siden jeg jobber i NTB fant jeg det også interessant at mange av bildene kom nettopp fra NTBs krigsarkiv.

Perfekt utstillingstema for meg

Etter rusleturen gikk jeg tilbake til båten. Jeg fant ut at serveringen på Cafe Breda var stengt – det var en skuffelse ettersom jeg hadde lyst på kaffe og vafler – så neste gang jeg er her må jeg nok ta kafeen først og museet etterpå… Jeg har jo vært i Horten flere ganger, og besøkt marinemuseet, men ikke rotet meg til å besøke Preuss før denne gangen. Det ligger vel i kortene at både rederinnen og eldstedattera blir med hit en gang, siden begge er foto- og fotografiinteresserte.

Ved siden av førerstolen er dette favorittplassen om bord. Setter meg alt her når jeg skal slappe av eller spise.

Jeg hadde fortsatt noen timer å slå ihjel før det skulle løye litt, og lå jo pent fortøyd, så da ble det kaffekoking i båten istedenfor. Kom et yngre kjærestepar i ei snekke som la seg til på andre siden av brygga – der var det faktisk hun som var skipper – og siden de hadde en boxer om bord, så ble det litt prat med henne og skipshunden. 

Litt utpå ettermiddagen ble det til slutt avgang, og jeg fikk en fin tur med mer rolig sjø akterfra inn Drøbakssundet og tilbake til hjemmehavna. Til sammen nærmere ti og en halv time på tur, men bare omtrent fem timer og tjue minutter i motortid, altså i fart. En flott helgetur ble det i alle fall, og lettmatrosen fikk altså sin første båttur! Det tar jo en stund å komme seg ut av Drammensfjorden, men en tur til for eksempel Horten kunne vel vært aktuelt å ta med nurket på en gang? Da med litt mindre bølger av hensyn til de noe mindre sjøvante.

 

 

 

Legg gjerne inn en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: