Båtsesongen 2019 ble preget av at jeg var i varierende form, men også av at jeg var uheldig med været, både under selve båtferien i august, men også senere på høsten, noe som førte til at det ble litt færre turer enn planlagt. Men det viktigste som skjedde var selvsagt bytte av båt.
Nedturene:
1. Salget av Bergtatt I
Det kom kanskje som en overraskelse på mange at jeg plutselig valgte å selge Nidelven, som jeg hadde hatt så utrolig mange fine opplevelser med, men for meg var det noe jeg hadde gått rundt og tenkt på i lengre tid.
Hovedårsaken var at båten fra 1974 trengte veldig mye oppussing og at den sjøvannskjølte motoren fra 1984 også begynte å bli sliten. Med mine minimale handymanegenskaper og lite motorkjennskap, så så jeg for meg en ganske så trøblete framtid for meg og gamle Bergtatt. Å føle seg usikker på motoren når man var utpå, særlig med den hangen til langturer som jeg har, og ha dårlig samvittighet, ja, rett og slett skamme seg litt, over hvordan båten framsto, så var egentlig avgjørelsen, når den var tatt, ganske så enkel. Om enn veldig smertefull.
Så jeg må nesten sette salget av gamle Bergtatt på topp når det gjelder årets nedturer.
2. Sykdom
Også i 2019 slet jeg med sterkt varierende form. Tildels lange perioder med sykmeldinger på grunn av sår på amputasjonsstumpen og sår på det benet jeg har igjen – der jeg tok stortåa. Jeg har også slitt med diabetesen og må nå ta med skikkelig sammen hvis jeg skal unngå å få kallenavnet «Den benløse skipper» istedenfor «Den enbente skipper»… Jeg jobber med saken. Dette har gjort, spesielt i høst, at jeg har fått mange færre båtturer enn jeg hadde muligheten til å få.
3. Været
Båtferien 2019 gikk ikke helt som planlagt og jeg endte opp med å miste ti dager hvor jeg kunne ha tøffet rundt og kost meg på båtferien. Tre av disse skyldtes dårlig ferieplanlegging, mens resten skyldes dårlig vær. Planen om å krysse over fra Sørlandet til Danmark gikk fløyten på grunn av været, noe som førte til at jeg måtte dra tilbake samme vei som jeg kom, for så å krysse over til Koster fra Stavern. Bortkastede dager. I tillegg ble jeg liggende fem dager i Strömstad på grunn av været, så jeg fikk litt dårlig tid på slutten og kjørte litt lengre dagsetapper og stoppet på færre steder enn jeg egentlig ønsket. Og når høsten kom ble det jo også elendig vær – noe som ytterligere innskrenket antall båtturer.
4. Grunnstøting
Jeg klarte i oktober å gå på grunn også med nye Bergtatt – enten på et umerket skjær eller fordi jeg var uoppmerksom. Jo mer jeg tenker på det, jo mer usikker blir jeg. Men på grunn gikk jeg, riktignok i sakte fart og en rask undersøkelse under vann viser ikke noen alvorlige skader, men noe morsomt var det nå ikke uansett.
5. Dieselforbruket
Fra jeg kjøpte nybåten og ut året har jeg brukt mer diesel enn jeg har gjort de fem og et halvt årene jeg hadde gamlebåten! Jeg hadde riktignok beregnet å bruke mer, selvsagt, men jeg har faktisk brukt mer enn det jeg hadde budsjettert. Mye av det skyldes vel at jeg hadde et behov for å kjenne litt på farten og for å finne litt ut av motoren og båten. Når nybåten ligger i skrogfart på rundt 7 knop er ikke forbruket så ille, også i 8-9 knop er det greit, men når jeg runder 10 knop begynner det å merkes. Men jeg setter pris på muligheten til gasse litt på når jeg kjører litt småkjedelige transportetapper eller for å komme raskere til havn i dårlig vær. Men det er forskjell på å fylle full tank for under 500 kroner og for 3.000 kroner… Jeg er – om mulig – blitt enda mer bevisst på hvor jeg fyller tanken og unngår de dyre stedene hvis jeg ikke må.
6. Bytte av hjemmehavn
Antall turer med båten ble også noe redusert fordi jeg ble nødt til å finne meg en annen hjemmehavn. I april flyttet jeg nærmere båthavna – bare fem minutter fra der båten ligger – men samtidig endte jeg opp med en båt som var større enn det jeg hadde tenkt å kjøpe. Og selv om havnesjefen var klar over at jeg skulle kjøpe en større båt, så ble den større enn det både jeg og han hadde regnet med. Enden på visa var at det rett og slett ikke var plass til nybåten i hjemmehavna, og jeg endte opp med å leie plass på andre siden av fjorden, i Lakseberget båtforening i Sandvika. Det fungerte greit, men det er forskjell på å ha fem minutter ned til båten og halvannen time. Så det ble slutt på alle de små, spontane turene som jeg tok med snekka før eller etter jobben, jeg ble nødt til å planlegge mer og være mindre spontan. Det savnet jeg muligheten til. Jeg fikk plass igjen i hjemmehavna på Oksval nå i vinter, og krysser fingra for at jeg får plass her også til sommeren. En mulighet er selvsagt å kjøpe en plass istedenfor å leie, men jeg ønsker å betale ned på det jeg tok av lån på båten før jeg gjør det. Jeg ser ikke akkurat for meg at båtinteressen min vil dale særlig framover, så at jeg kjøper båtplass er nok sikkert, det er vel bare et tidsspørsmål.
Den største nedturen i 2019 må likevel sies å være noe som ikke er direkte båtrelatert, men som jeg likevel synes jeg bør ta med. I november ble nemlig rederinnen en eks-rederinne. Sånn er livet. Vi hadde litt over fire gode år sammen. Hun har vært en perfekt rederinne som alltid forstod hvor mye båten betød for meg, og som mange ganger, når vi hadde avtalt at jeg skulle komme på besøk til henne, gjerne sendte meg en tekstmelding der hun skrev at siden det var så fint vær, så var det greit for henne om jeg hadde lyst å ta en båttur først og komme til henne litt senere! Men vi er fortsatt gode venner, så hun blir sikkert med meg på flere båtturer også i 2020. Og hun er veldig begeistret for Bergtatt II.
En annen ting som ikke direkte er en nedtur, men noe jeg har merket når jeg sitter her og går gjennom bilder og video fra 2019 med tanke på å både velge ut mine favorittbilder fra året som gikk og for å redigere en video fra båtsesongen, er at jeg har tatt alt for lite video i 2019! Omtrent bare bilder! Jeg hadde en periode hvor jeg tok masse video, og jeg har uhorvelig mye uredigert materiale som jeg ikke har fått gjort noe med, men de siste årene har det blitt mindre og mindre video. Det skal jeg få gjort noe med i 2020!
Så over til årets oppturer!
Oppturene
1. Kjøp av Bergtatt II
Ja, det kan vel umulig overraske noen at dette ble årets opptur? Jeg griper meg ofte i å savne gamlebåten, men samtidig setter jeg mer og mer pris på nybåten også. Og når de få tingene som må gjøres på den er gjort, og jeg blir enda mer komfortabel med manøvreringen, så kommer jeg til å få mange fine år i denne båten, det er det ingen tvil om. En motor jeg er trygg på og en båt med mye mer komfort enn jeg hadde før, det er egentlig ingenting å tvile på!
2. Henteturen
Jeg må jo ta med den smått legendariske henteturen der jeg hadde med rederinnen og ikke minst Erik – en svært hyggelig båtkollega fra forumet på baatplassen.no – som jeg traff i levende live for første gang under mitt første tokt på Sørlandet med snekka i 2018. Han ble fyr og flamme da han hørte hva slags båt jeg hadde skaffet meg. Årsaken var at han selv hadde nøyaktig samme type båt i ni år før han kjøpte den han hadde fram til sommeren 2019. Han ble derfor selvsagt invitert med på henteturen, og det var et sjakktrekk av meg – for da fikk jeg en innføring i alle kroker og krinker i båten og en mengde gode tips. – Du har kjøpt deg et slagskip, sa han, og det er jeg enig i!
3. Båtferien 2019
Til tross for at været ødela mye, så var selvsagt båtferien i juli/august et høydepunkt – selv om jeg ikke kom meg til Danmark, som jeg hadde planlagt. Turen ned til Sørlandet var fantastisk som vanlig, og i Sverige oppdaget jeg flere nye fine steder, spesielt Källö-Knippla, og kom meg helt ned til Göteborg. Jeg lærte meg båten bedre å kjenne, men er fortsatt langt fra trygg på manøvrering inn til kai, spesielt i ruskete vær og vinden fra «feil» retning, men det går seg vel til etter hvert. Og jeg har jo en baugpropell som hjelper til.
4. Til Fjällbacka med Victoria
Jeg og rederinnen var allerede i 2016 på båtferie med snekka til Fjällbacka. Og noen uker senere skulle jeg samme veien sammen med de to døtrene mine, men vi måtte snu på grunn av en meget sinna «Gula Humpen» og endte med å ligge tre dager i Halden for å vente på bedre vær (jentene dro hjem med tog). Siden da har det vært planen å få jentene med til Fjällbacka, men det har ikke lykkes. Men i sommer fikk jeg noen ekstra dager fri, og da Victoria også hadde fri ble det til at vi tok oss en svipptur over til Sverige. Vi fikk en flott opplevelse i Fredrikstad på veien, der det var Tall Ships Race – noe jeg helt hadde glemt – og deretter dro vi videre og endte til slutt opp i Fjällbacka! Tre år senere enn planlagt, men dog! Å få litt kvalitetstid sammen med yngstedattera var helt topp, og vi koste oss begge. Jeg tror hun var veldig fornøyd med å faktisk ha egen lugar på turen!
5. Til Arendal med Sunniva
Eldstedattera fikk også flere turer med nybåten i 2019. Flere innerst i fjorden og også til Oscarsborg både med samboeren hennes, Victoria og andre venner som gjester – jeg er jo aldri vond å be når det gjelder båtturer og tar gjerne med ungdommene og vennene deres… Men hun ble også med ned til Arendal i mai. Da skulle vi egentlig til Kristiansand til avslutningen på folkehøgskolen som Victoria gikk på. Vi tok en liten omvei til Strömstad(!), og rederinnen ble med til Stavern, men dårlig vær førte til at vi ikke kom lenger enn til Arendal og deretter tok buss til Kristiansand og var med på avslutningen dagen etter. Så ble det en hotellovernatting til søndag, da jeg tok bussen tilbake til Arendal for å dra hjemover med båten, mens Sunniva, Victoria og moren deres tok toget hjem. Sunniva var noe uvant med nybåten og ikke helt trygg på det dårlige været og bølgene, men ble mer og mer rolig etter hvert, så vi fikk en fin tur sammen. Og i 2020 må det vel være hennes tur å dra til Fjällbacka?
6. Nytt besøk på Eigebrekk
Det er noe helt spesielt å komme til Eigebrekk (mellom Mandal og Kristiansand) og møte min eks-kollega Wibecke og mannen Bernt på deres feriested. Det begynte halvveis som spøk mens jeg hadde snekka, men jaggu dukket jeg opp der med gamlebåten i 2018 (og dro videre til både Mandal og Farsund før jeg ga meg!). Jeg ble tatt varmt imot og hadde det utrolig koselig, så da jeg begynte båtferien 2019 for alvor, så var det ingen tvil om at jeg måtte innom Eigebrekk igjen! Oppholdet denne gangen var minst like hyggelig som forrige gang, og fru Lies fiskesuppe går andre mer berømte utgaver en høy gang! Jeg må på en eller annen måte klare å stikke innom i 2020 også.
Det var vel en grei oppsummering av årets båtsesong. Summa summarium så er jeg jo godt fornøyd med sesongen, men skulle som vanlig gjerne ha vært ute på flere turer. Vi får håpe 2020 blir et år med mindre sykdom og enda bedre vær! Tar gjerne en reprise på sommeren 2018…
Related Images:
