I fjor kom jeg i en liten knipe da jeg solgte Nidelven og endte opp med en Tresfjord 29 – som var endel større enn det jeg hadde tenkt på. Kjøpet ble i tillegg gjort så sent at jeg endte opp med å ikke få plass i hjemmehavna for første gang siden 2013! Men i år gikk det smertefritt!
Denne uka er en slags mellomsesong mellom vinterhavn og sommerhavn i båthavna. I tillegg er det litt lettere kaos her siden det tydeligvis er på gang et skifte av havnesjef.
Ifølge regelverket for havna – som jeg nok må innrømme at jeg ikke kan på rams – er det kun de som eier en båtplass og som bruker den hele året, som kan ligge her mellom 23. april og 1. mai. Vi som bare leier må i utgangspunktet fjerne oss og komme tilbake uka etter – og heller ikke gjesteplassene skal brukes. Denne uka skal da havnesjefen benytte til å organisere havna og finne passende plasser til alle.
Jeg er jo helårsbruker av båten, og har hatt plass her siden oktober 2013, og det har aldri vært noe problem å få plass før i fjor. Jeg har heller aldri fått beskjed om at jeg måtte flytte båten, så den har ligget på samme sted siden mai 2015 – da den ble flyttet til en plass som var enklere å ligge på for en enbeint skipper. Fra 2013 og fram til da lå jeg også på samme plass, tror jeg kanskje måtte bytte én gang, men det var bare et par plasser lenger bort på brygga.
Unntaket er jo altså i fjor, da jeg endte opp med større båt enn planlagt og innkjøpet kom så sent at alle plasser for sommerhavna var fordelt og de få som var igjen ikke passet til min båt. Så da endte jeg opp med å leie plass på Lakseberget i Sandvika. Grei plass og ganske lett å komme til fra bussholdeplassen, men fortsatt ganske tungvint sammenlignet med en rusletur på fem minutter fra der jeg bor.
Så når de første meldingene kom på e-post om at de som leide her ikke kunne ligge her lenger, ble jeg litt nervøs, det må inrømmes. Og da strømmen forsvant fra båtplassen i går ettermiddar ble jeg enda mer usikker.
Riktignok hadde jeg snakket med han som er fungerende havnesjef nå, og han hadde sagt at det sikkert ville gå greit, men noen bekreftelse hadde jeg jo ikke fått. Med mitt lille handicap i tillegg, og med koronasituasjonen der utvalget av aktuelle åpne gjestehavner ikke akkurat er stort, så må jeg innrømme at jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle få gjort det.
Men da jeg dro ned til båten igjen i går ettermiddag for å ta en tur utpå sammen med yngstedatter Victoria, så fikk jeg tatt en prat på nytt med havnesjefen, og han kikket litt på datasystemet sitt og kunne fortelle at jeg var tildelt sommerplass i år! Så da kan jeg senke skuldrene og gå sommeren i møte i visshet om at jeg ikke behøver å ta kollektivtransport i halvannen time hver gang jeg får lyst på en båttur!
Så etter gårsdagens tur utpå ble båten fortøyd på den nye plassen. Utriggeren er dog litt kortere enn der jeg lå nå i vinter, men det får gå. Jeg er bare glad for at det ordnet seg og at jeg har en plass i nærheten av leiligheten. Strøm var det der også!