Denne uka fikk jeg også med meg et par båtturer (og uka er ikke over…) og valgte tirsdag å dra til gjestehavna på Oscarsborg. Planen var å overnatte der og ta jobbvakta tidlig onsdag morgen før jeg vendte baugen hjemover. Og alt gikk etter planen. Bortsett fra at jeg plukket opp to haikere på returen…
Jeg er fremdeles litt forsiktig når det gjelder å legge meg til steder hvor det er mange folk og båter. Alle gjestehavner har jo nå åpnet opp, mer eller mindre, og alle med smittvernsrestriksjoner, men som en som er i en risikogruppe ønsker jeg fortsatt ikke å ta noen sjanser. Bedre å være på den sikre siden enn å være død…
Derfor tenker jeg at en tur midt i uka burde være innafor.
Jeg dro fra Oksval på ettermiddagen tirsdag, noen timer etter at jobbvakta hjemmefra var avsluttet og etter at jeg hadde fått meg et par timer øyet. De tre første jobbvaktene mine denne uka var nemlig 6-13-vakter og jeg hadde ikke sovet nok natt til tirsdag, så jeg hadde behov for å legge meg nedpå litt før jeg skulle styre båt… Proviantering var gjort dagen før, så det var egentlig bare å få på meg skoene og dra ned til båten når jeg sto opp.
Det var jo pent vær også tirsdagen, selv om værmeldingene egentlig hadde sagt at onsdag skulle ble bedre. Da jeg dro ut fra båthavna klokka 16.20 på ettermiddagen var det fortsatt pent vær, blå himmel og speilblank sjø. Tøffet avgårde i kosefarten på rundt 7,5 knop og hadde en veldig fin tur. Etter at jeg hadde passert på utsiden av Ildjernet la jeg merke til at det kom et lasteskip bak meg. Jeg tok fram kikkerten og hadde et lite internt veddemål med meg selv. Og jeg vant!
Selvsagt var det lasteskipet Zuzanna – som jeg har skrevet om mange ganger her i bloggen – og som er det lasteskipet jeg har støtt på oftest siden jeg fikk båt. Jaggu meg var hun ikke her igjen!
Jeg begynte nå å nærme meg Fyrsteilene i bedagelig tempo, og så på Marine Traffic at Zuzanna gikk i et par knop mer enn meg. De siste årene har farleden i Oslofjorden blitt noe forandret. Før vil hun ha gått på yttersiden av Fyrsteilene, men nå er leden noe endret, så jeg visste av erfaring at hun vil gå samme lei som meg, altså på innsiden av Fyrsteilene. Siden jeg så at hun tok sakte inn på meg bestemte jeg meg for å trøkke litt på slik at jeg var gjennom det trange sundet før Zuzanna. Så da gikk jeg i 13 knop fram til jeg nærmet meg sundet og satte ned farten når jeg kjørte gjennom. Så satte jeg farten opp litt og kjørte litt nærmere land slik at hun ville passere meg på grei avstand.
Noe slikt ville jeg aldri kunnet ha gjort med snekka!
Som vanlig rett etter at jeg passerer Fjellstrand, gikk sjøen over til å være speilblank til å bli litt urolig. Det skjer alltid på dette strekket, har sikkert noe å gjøre med bunnforholdene. Etter å ha passert Svestad passerte jeg Spro. Jeg skrev jo tidligere om oppdatering av kartbrikken, og da jeg passerte Spro fikk jeg beviset på at det var lenge siden den brikken var oppdatert av de forrige eierne. For her vistes plutselig bunnforholdene utenfor de gamle gruvene på land med blå farge, noe de har gjort på kartappen til Gule Sider, men ikke har gjort på kartplotteren de andre gangene jeg har passert der – det er jeg sikker på.
Saken er at Kystverket for noen år siden, da de jobbet i Indre Oslofjord med å sprenge vekk noen skjær og gjøre den kommersielle skipsleia noe dypere her og der, så ble løsmassen dumpet utenfor Spro fordi det i flere år har vært planer om å starte bygging der. Planene inkluderer boliger, kontorer og butikker samt bygging av en marina. For å kunne få laget en molo der ble massene dumpet der etter ønske fra utbyggerne. Dermed har grunnforholdene endret seg vesentlig fra de første årene jeg tøffet forbi der med snekka. I 2015 – det året jeg stort sett tilbrakte på syekhus og rehabilitering (10 av 12 måneder) kom det da også opp noen kardinalmerker på stedet.
Utbyggingen på stedet er sterkt omstridt lokalt, og planene har eksistert i en årrekke uten at det har skjedd noe særlig mye før den siste tiden, etter at en ny utbygger som har overtatt prosjektet, har begynte å sprenge og grave på stedet. Noen av disse arbeidene har vært utført uten tillatelse etter at de fikk beskjed om å stoppe midlertidig. Selv er jeg noe avventende til hele prosjektet – og det er jo et populært rekreasjonssted for lokalbefolkningen som nå blir rasert. Stedet har lokalhistorisk verdi også, ettersom det er mulig å gå inn i de forlatte kråkesølvgruvene der, noe jegs elv har vært med på på skoleutflukt med ungenes klasser. Men når jeg passerte der denne gangen var det full aktivitet med lastebiler og gravemaskiner.
Jeg ankom Oscarsborg en time tidligere enn det jeg brukte å gjøre med snekka, og ble tatt imot av en som lå der fra før og som tok seg av baugfortøyningen. Hyggelig gjort. La meg friskt til longside ved den sørligste flytebrygga hvor det egentlig skal ligge 14-metersbåter ifølge skiltet, men jeg skulle bare ligge der fra tirsdag til onsdag og det var bare to andre gjestebåter i havna da jeg kom, så jeg regnet med at det gikk greit. Havneleia ble betalt via GoMarina-appen.
Oscarsborg er faktisk en av de få gjestehavnene hvor jeg nå må punge ut med mer i havneleie etter at jeg har gått opp i størrelse. De fleste andre opererer med under 30 fot som minste (i alle fall de fleste som jeg har besøkt) mer her er det inntil 25 fot på dagfortøyning og inntil 27 fot på døgn. Ingen stor greie, det er bare snakk om 40 kroners forskjell, men registrerer det. Og hvorfor er det forskjell på størrelsesbegrensningen på dag og døgn? Det er egentlig enda rarere… Men Oscarsborg er en koselig og hyggelig havn som jeg er innom flere ganger hver sesong. Sammen med Strömstad er det vel den gjestehavna jeg har besøkt flest ganger.
Vel, uansett fikk jeg fortøyd og havnevert Sevald kom ruslende bort på brygga og slo av en liten prat. Han var visst bekymret for om jeg hadde tenkt å ligge der til helgen, men det kunne jeg berolige ham med at ikke var planen. Siden det var meldt veldig fint vær dagen etter ba han meg være forberedt på å flytte meg hvis det skulle komme noen større båter som ville ligge der. Han pekte eventuelt på den nye innerste brygga som et alternativ, men jeg regnet med at det ville gå greit. Jeg hadde jo tenkt å dra etter at jeg var ferdig med vakta klokka 13 dagen etter, og da ville det neppe ha kommet så mange båter enda uansett.
Det kunne forsåvidt vært en idé å prøve den nye brygga (som kom i fjor), men jeg var jo alene om bord, og jeg har svært liten erfaring i å fortøye til slike pålebøyer (eller hva jeg skal kalle det) som er på Oscarsborg. Jeg har alltid langt til longside her, stort sett ved den nordlige flytebrygga, og med nybåten, som er veldig høy bak, tror jeg at jeg ville kunne få litt problemer med å klare dette uten mannskap. Og deretter blir det å spasere på utsiden og manøvrere seg opp på brygga fra baugen med protese. Det er ikke min favorittmanøver akkurat. Jeg fortøyde slik til flytebrygga i Fjällbacka i fjor sommer, men da hadde jeg yngstejenta om bord som sørget for akterfortøyningen, og da gikk det greit.
Noe jeg kan øve på å fikse på veldig stille dager uten andre båter i havna, kanskje…må vel bli i vintersesongen! Da jeg ble amputert fikk jeg en slik Hook & Moor-båtshake som skulle gjøre det lettere å fortøye når jeg var alene. I praksis viste det seg at det gikk bra uten i snekka, men Tresfjorden er noe større og litt annerledes bygd, spesielt akter, så jeg tror den båtshaken kan komme mer til sin rett nå. Jeg tenker at den lett kan benyttes til å feste akterfortøyningen i den høye staken som er avbildet ovenfor. Men det må nok trenes på!
Resten av dagen gikk med til en liten tur på land, å slappe av, se på Netflix og nyheter og spise litt før jeg la meg for natten i akterlugaren. Det kom noen seilbåter og la seg til ytterst på brygga på kvelden.
Dagen etter startet jeg morgenvakta nede i kabinen foran, og deretter flyttet jeg PCen ut i cockpiten etter at sola begynte å steike og varmet den opp for meg. Da skiftet jeg til t-skjorte og shorts!
Det kan absolutt anbefales å ha gjemmekontor i båten (jeg har fått innprentet fra andre båtfolk at det heter gjemmekontor i båt, ikke hjemmekontor!), det er idyllisk og avslappende, og du får litt frisk sjøluft også, som alltid hjelper på nattesøvnen!
Måtte rulle opp kalesjevinduene siden det var ganske så varmt i den lune havna. Seilbåtene forsvant før jeg var ferdig med vakta, og rett før jeg dro ganske nøyaktig én time etterpå, så kom det tre båter til som la seg på samme brygge.
Det skulle blåse litt opp utpå ettermiddagen, og da jeg dro ved 14-tiden hadde det allerede begynt. Jeg rundet Håøya på veien hjem, gjennom det lille sundet mellom Bergholmen og Håøya først (tomt på Bergholmen), forbi Tåjebukta (tre båter der) og forbi Dragsund (to motorbåter longside på innsiden av flytebrygga og en seilbåt med baug inn pluss et par båter bak holmen) og satte kursen hjemover.
Da jeg satte ned farten litt for å passere inne ved Landsteilene, så jeg en kar som sto på brygga der og veivet med armene. Jeg dro nærmere og det viste seg at han trengte å komme seg inn til land fra øya. Han spurte om jeg kunne gjøre det, og ble veldig glad da jeg sa ja. – Båtfolk er alltid så hyggelige, sa han, og det kan jeg jo stort sett være enig i! Han og en kamerat plasserte seg foran på dekk ettersom jeg egentlig bare skulle svippe dem over til landsiden på Alværn, men da han hørte at jeg skulle forbi Nesoddtangen spurte han om de kunne bli med dit for å ta ferga til byen derfra, og det var jo greit. De ble sittende ute på overfarten. Viste seg at de hadde overtatt en gammel skøyte som var 87 år gammel (var vel den som lå der da jeg passerte). Glemte å spørre om de ikke hadde noen jolle.
Det er ikke første gang jeg har plukket opp «haikere» fra Landsteilene, men de andre gangene har det bare vært for å smette dem over til brygga på andre siden.
Vi klarte å «taime» det såpass at jeg slapp dem av på Nesoddtangen fire minutter før ferga skulle gå inn igjen til Oslo, så det klaffet perfekt!
Deretter var det bare å ta sjarmøretappen inn til Oksval og legge til i hjemmehavna. Jeg kunne selvsagt ha blitt en natt til på Borgen, men jeg hadde et par ærend på land, og utenfor døra hjemme hadde Bring noen timer før avlevert en pakke til båten fra Seatronic i Moss, så jeg måtte hjemom uansett. Forrige helg rundet jeg 600 båtturer totalt, og denne turen er jeg oppe i 91 turer med nybåten, så nå nærmer jeg meg et rundt tall med den også.
Related Images:
