I forrige turrapport var jeg kommet til Stavern der jeg møtte noen båtvenner. Jeg ble i Stavern et ekstra døgn fordi været ikke innbød til å fortsette ferden på søndagen. Dermed ble det tid til å utforske Stavern litt mer, samt å få besøk av en jobbkollega.
Det var meldt noe skikkelig regnvær natt til søndag, og utover søndagen skulle det også blåse kraftig, så allerede lørdag kveld trakk jeg den hvite presenningen jeg har over selve kalesjetaket på båten. Som jeg vel har skrevet tidligere har jeg oppdaget at taket over fører- og passasjersetene ikke er tett, slik at når det regner kraftig så drypper det masse vann inn i båten.
Allerede i fjor høst kjøpte jeg derfor inn en presenning på Biltema som jeg strekker over kalesjen for å hindre det verste. Det er en nødløsning fram til jeg får bestilt meg en ny.
Etter å ha fått den på plass ble også de to ekstra kulefenderne jeg har lagt ut, ettersom jeg jo lå ved en steinbrygge og vinden var meldt å komme rett på båten. Jeg har fått god bruk for de to kulefenderne, selv om jeg egentlig bestilte feil og fikk to som var mye større enn jeg hadde trodd. Men de har kommet godt med, selv om de er litt klumpete å lagre om bord…
Selv om det blåste kraftig så sov jeg likevel ganske godt den natta. En båt i nærheten hadde fest, og den forstyrret meg mer enn at det vugget litt, men jeg har godt sovehjerte, så jeg sovnet uansett!
Dagen etter var det både noe vind og stadige regnbyger. Spiste frokost hos båtvennene mine, og etter noen timer kommer en jobbkollega (som er fra Larvik og var hjemme på besøk) og besøkte oss. Vi spiller også i band sammen og han kjenner også båtvennene mine fra musikken. Det endte med at vi tok en rusletur i Stavern og spiste pizza på et sted som het Det Gule Galleriet – hvis jeg ikke husker helt feil.
Jeg ble i Stavern til dagen etter og mandag morgen – ganske tidlig til meg å være (9.45) – dro jeg videre. Jeg skulle ha en ettermiddagsøkt den dagen, så jeg måtte komme meg litt tidligere avgårde, også på grunn av været. Sa farvel til mine musikk- og båtvenner – som skulle sørover til Jomfruland etterhvert – og dro ut fra Stavern igjen.
Målet denne gangen var å prøve meg i Krukehavn, eventuelt tilbake til Verdens Ende eller kanskje prøve å legge til ved gjestebryggene til Havna hotell?
Jeg ble raskt klar over at sjøen ikke akkurat hadde roet seg særlig etter helgens varierende vær, så jeg måtte manøvrere litt opp mot bølgene da jeg dro over Larviksfjorden, for å så å snu ganske skarpt når jeg skulle dra forbi Ula og alle småskjærene i området. Klarte å passere Sandefjordsfjorden ganske greit også, men da jeg hadde Tønsberg Tønne om babord begynte det å bli virkelig ubehagelig, så jeg ombestemte meg og dro heller inn Tønsbergfjorden mens jeg «surfet» på bølgene innover.’
Vurderte å dra videre inn via Kjøpmannsskjær og tenkte på et par andre alternativer langs fjorden før jeg bestemte meg for å dra rett inn til Tønsberg og prøve lykken der istedenfor. Det skulle både blåse opp ytterligere og begynne å regne endel, så jeg tenkte at det var like greit å komme meg til en litt smulere havn. Tønsberg er da også an av gjestehavnene med webkamera, så jeg så at det var ledige plasser der.
Det letnet litt opp (stille før stormen) mens jeg tøffet innover fjorden i bedagelig tempo, og noterte meg et par steder jeg kunne prøve meg på ved en annen anledning, før jeg nærmet meg gjestehavna. Da hadde jeg også oppdaget at den plassen jeg hadde sett meg ut var tatt av en annen båt, og da jeg kom fram var det kommet enda flere båter, så jeg endte opp med å legge meg på utsiden av den ytterste flytebrygga. Ei hyggelig dame som kom forbi tok imot tampen og jeg fikk fortøyd relativt greit.
Havneavgiften ble betalt inne i kiosken ved brygga og serviceanlegget var også åpent. Tok meg en kaffe og en vaffel før jeg gikk om bord igjen. Guttungen som trakterte vaffeljernet bør nok ta et lite kurs i vaffelsteking dog – vaflene skal helst være lysebrune, ikke serveres gule og halvrå… Ingen stor kulinarisk opplevelse der altså…
Rakk å ta meg en liten «cowboystrekk» i akterkabinen før det var på tide å fyre opp PCen og starte dagens kveldsøkt på jobb. Ble lite tid til å se meg om i Tønsberg denne gangen, mye fordi været ikke innbød til det. Jeg har ikke vært her på seks år, da med snekka. Det får heller bli en annen gang.
Etter frokost dagen etter var det på tide med ny avgang. Jeg somlet litt mye før jeg kom meg avgårde. Jeg vurderte å vente til broåpninga klokka 12 ettersom jeg sov over den første, men jeg hadde jo fortsatt mange timer å ta av, så jeg valgte å dra ut fjorden igjen istedenfor, og ta Kjøpmannsskjær denne gangen. Der har jeg vel ikke vært siden 2017 eller 2018.
Utenfor Søndre Årøy på Nøtterøy passerte et gammelt dampskip meg, DS Kysten. Alltid moro å se slike gamle veteranskip som fortsatt er i drift. Minte meg på om at jeg må prøve å få en tur med gode gamle DS Børøysund også snart.
Jeg hadde ikke et helt klart definert mål for denne etappen, men vurderte både Holmsbu og Horten før jeg tok en telefon til Åsgårdsstrand. Der hadde jeg ikke vært siden 2014 og i år har de jobbet med å legge ut nye båser på innsiden av moloen. På denne nye brygga var det tidlig i juni ikke strøm på grunn av byggearbeid, så jeg ringte for å høre om det nå var koblet til strøm, noen en hyggelig dame kunne bekrefte.
Dermed bestemte jeg meg for å prøve meg på Åsgårdsstrand. I Horten liker jeg meg best ved Sykehusbrygga og ikke i den vanlige gjestehavna, men siden sykehusbrygga er under rehabilitering har kommunen ikke lagt ut flytebryggene som har ligget der de siste årene, og i tillegg er det ikke strøm der, så det var ikke aktuelt å dra dit på grunn av at jeg skulle ha en jobbøkt i båten . Siden jeg også var ganske forsinket med tanke på å komme meg i havn i Holmsbu før vakta skulle starte, så satset jeg på en retur til Åsgårdstrand.
Den nye moloen og bryggeanlegget der var veldig bra, men jeg merket at det var veldig mye svell der, slik at båten lå ganske urolig i båsen det døgnet jeg var der. Også området rundt gjestehavna hadde fått en oppgradering siden mitt første besøk i 2014, og det var kommet en slags brakkeriggrestaurant der som var drevet av hotellet. Stakk aldri innom der, men spesielt pent var det ikke, ikke minst med tanke på den vakre trehusbebyggelsen i resten av Åsgårdstrand.
Etter at jobbøkta var unnagjort tok jeg en liten rundtur i området før jeg la meg, og dagen etter stakk jeg innom en Joker-butikk og handlet inn litt mer Pepsi-Max før jeg dro avgårde.
Det blåste ganske mye denne formiddagen og jeg skulle på kveldsvakt. Nå hadde juli overtatt for juni og jeg hadde lovt jobben at jeg skulle begynne å ta jobbvaktene mine fysisk fra jobblokalene fra 1. juli, så jeg begynte å få dårlig tid. Jeg vurderte å ringe jobben og spørre om jeg kunne ta også denne vakta fra båten, men samtidig hadde jeg lovt å komme på jobb nå, og ville gjerne holde det løftet, ikke minst med tanke på at jobben kanskje ville være mer velvillig innstilt til flere perioder med båtkontor framover hvis jeg klarte å holde løftet.
Jeg hadde nok blitt unødvendig lenge i Helgeroa, hadde jeg dratt derfra tidligere istedenfor å ligge der i fire dager, så ville jeg ha vært hjemme i god tid. Men da ville jeg heller ikke truffet på mine båtkolleger i Stavern.
Jeg sjekket bussruter også, for å se om jeg kunne klare å komme meg fram og tilbake til Oslo samme dag, enten via buss fra Åsgårdstrand/Horten, eller ved å ta Bastøferga og tog/tog for buss fra Moss. Begge disse alternativene umuliggjorde imidlertid retur tilbake til båten samme kveld.
Jeg endte da med å sende melding til en annen båtkollega som gjorde landkrabbe av seg for noen få sesonger siden, men fortsatt har båtplass i Moss – og da jeg fikk låne plassen hans i Moss ble det til at jeg tok en liten kosetur over fra Åsgårdstrand til Moss og la båten der. Deretter tok jeg første buss for tog inn til Oslo, dro på jobb og tok deretter buss for tog tilbake til Moss og overnattet i båten! For jeg rakk å komme meg tilbake til Moss samme kveld etter jobb, men ville ikke ha rukket siste ferge til Horten og Åsgårdsstrand.
Så dermed ble det en siste overnatting i båten i Moss før sjarmøretappen hjemover dagen etter og ny kveldsvakt på jobben! Rakk å ta en kaffe med båseier Trond og en hyggelig prat før jeg kastet loss. Kom et par solide skurer ved Som og rett etterpå, men da jeg nærmet meg Drøbak tittet sola fram igjen.
Dermed endte den lille ukesturen jeg egentlig skulle ut på i mai, med fem og en halv ukes båttur! Jeg kom meg helt ned til Farsund, samt en rundtur helt inn i Åptabukta før jeg måtte snu. Totalt var jeg borte i 39 dager – 40 hvis vi tar med den siste etappen inn fra Moss. Av disse hadde jeg 14 fridager totalt, mens resten jobbet jeg. Og erfaringen fra å ha jobbkontor i båten har jeg allerede oppsummert i et annet innlegg.
For meg har det utelukkende kun vært en positiv opplevelse og noe jeg mer enn gjerne gjentar!
Nå er det bare å glede seg til nye tre uker i båten i august – helt uten jobbing!
Related Images:
