Da jeg var på vei ned fra fjellturen i helga som var, fikk jeg en telefon fra kveldsvakta i båthavna. Han ville minne meg på at jeg skulle ha nattvakt i havna natt til søndag. Det var veldig fint at han ringte – slik som det står i instruksen – for jeg hadde notert at jeg skulle ha nattvakt 20. august, ikke 2. august!
Da han ringte satt jeg i bil på vei ned fra Skeikampen til Lillehammer, der vi skulle ta toget videre til Oslo. Toget skulle være framme på Oslo S 21.26, og nattvakta går fra 00.30 til 08.30, så jeg var jo uansett på vei hjem og ville være framme i god tid.
Men det kom litt brått på! 🙂
Etter å ha dobbeltsjekket med vaktlista fant jeg jo ut at han hadde rett, så da var det bare å forberede seg mentalt på at det ikke ble noen nattesøvn på meg denne gangen. Jeg er jo vant til å gå nattvakter, så det er ikke noe problem – og vanligvis er jeg vel en natterangler uansett, så sånn sett går det jo greit, men det er jo så mye bedre når man er forberedt på det og ikke får beskjed bare noen få timer før!
Men my bad, så det får jeg bare tåle!
Togturen til Oslo gikk prikkfritt, bortsett fra én ting. Jeg er jo i risikogruppa og har derfor alltid tatt mine forholdsregler. Jeg har følt meg ganske trygg både på Nesoddferga og trikker etetrsom det har vært merkede og avsperrede seter om bord, men nå er det jo lempet på restriksjonene.
Jeg satt alene på en toseter fra Lillehammer til Oslo Lufthavn, men kort tid etter at en drøss med passasjerer var plukket opp på flyplassen, så kom konduktøren med en påminnelse over høytaleranlegget der han påpekte at det nå var tillatt å sitte ved siden av hverandre uten avstandsgrense. Siden det var veldig mange på toget ba han alle som hadde sekker og slikt på setet ved siden av seg om å fjerne disse slik at de som sto kunne sette seg.
Jeg gjorde som han sa og straks kom det noen som satte seg ved siden av meg. For første gang siden koronaen kom følte jeg faktisk på en viss utrygghet, særlig med tanke på at vedkommende som satt ved siden av meg kunne ha kommet fra flyplassen og kanskje igjen kommet med et fly fra et land som hadde mer smitte enn i Norge eller som kanskje nettopp hadde blitt rødt. Jeg syntes det var ubehagelig, rett og slett.
Jeg har hele tiden tatt dette med korona ganske lett og ikke hatt noe problemer overhode med å være i karantene og jobbe hjemmefra. Jeg har vært forsiktig og nøye med å både vaske meg og med å bruke håndsprit. Jeg har alltid med meg håndsprit når jeg skal i butikker eller ta kollektivtrafikk og når jeg skal ned i båthavna. Jeg holder fortsatt en viss avstand og jeg har også håndsprit om bord.’
Så jeg betrakter meg ikke som overforsiktig eller hysterisk, men en som følger sunn fornuft og som faktisk respekterer rådene fra myndighetene. Men denne gangen ble jeg faktisk litt usikker.
Men nok om det.
Jeg hadde et par timer hjemme før vakta skulle begynne og benyttet denne ikke minst til å gulpe unna endel kaffe for å legge grunnlaget for natta… 🙂
Overleveringen av nøkler og vest gikk greit, og de første timene fikk jeg selskap av en hyggelig fyr som jeg rett og slett glemte å spørre om navnet på! Han drev med noe motorarbeide og hadde visst endel peiling på båtmotorer. Han forsvant etter hvert og jeg var alene gjennom natten. Hadde med meg PCen og satt litt med den mellom rundene jeg gikk.
Det var blikkstille og pent vær hele natten gjennom, så det var ikke mye å gjøre for en nattevakt. I tillegg er det jo låst port ut til selve bryggene, så jeg tror det sjelden skjer tyverier eller at vi får besøk av uvedkommende.’
Båthavna ligger like ved en badestrand, og etter at det hadde begynt å bli lyst, svært tidlig på morgenen, så kom det noen morgenbadere og kastet seg uti. Og da morgenvakta kom for å overta etter en begivenhetsløs natt, så startet også han med et morgenbad!
Det er jo forfriskende ut, men jeg er ikke akkurat et bademenneske – og særlig ikke i sjøen – så dette er nok ikke noe for meg!
Tittet litt på noen båter mens jeg gikk rundene i båthavna, og oppdaget noen nye Nidelv 24 som jeg ikke har sett her før. Noen var den gamle modellen, men jeg tittet også på en Nidelv 24 Classic, som vel var en av de siste modellene Nidelv lagde av 24-foteren inn på tidlig 90-tall. Den så faktisk litt mer annerledes ut enn jeg hadde trodd. Noen Tresfjord 29 så jeg ikke. I fjor så jeg en Tresfjord 28 i havna, men den fikk jeg ikke øye på denne natta.
Det er et par år siden jeg har gått nattvakt her, men jeg liker å gjøre det. Forrige havnesjef måtte jeg nesten mase litt for å få vakta mi, ettersom han etter at jeg ble amputert ikke satte meg opp på vakt automatisk. Det er vel mulig at han tenkte det kunne være risikabelt for meg å gå vakter her alene med protese i tilfelle noe skulle skje, og det var jo hyggelig tenkt og gjort av ham i så fall, men samtidig liker jeg å ta vakta mi, da føler jeg at jeg også bidrar med noe i båthavna.
Vel, det er ett år til neste gang!
Related Images:
