Kom meg litt tidligere opp torsdag enn på onsdag, så da klokka var nærmere halv to var jeg på vei til båthavna igjen. Riktignok var det antydning til regn da jeg dro, men på veien nedover prøvde til og med sola å krangle seg gjennom skylaget. Joda, det ble en fin ettermiddag denne dagen også!
Da jeg var kommet meg om bord i båten og holdt på å løsne fortøyninger, åpne sjøvannskraner og forberede meg, så klarte sola å bryte fram gjennom skylaget. Sto akter og kunne nyte de første solstrålene siden Frankrike i vinterferien… Dessverre var de ikke så varme som i Nice, jaja…
Men båttur skulle det jaggu meg bli! Og siden jeg hadde fylt opp tanken dagen før, visste jeg at jeg ikke behøvde å tenke så mye på tid og klokke denne gangen. Riktignok er ikke tanken så veldig stor (rundt 30 liter), men med vanlig koselig marsjfart skulle jeg ha nok til en 8-9 timers gange, et pent dagsstrekk. med andre ord… 🙂 Og enda hadde jeg jo fem liter i reserve….!
Neida, jeg hadde ikke tenkt å dra ut på en slik langtur! Ikke ennå. Skjønt, tanken er jo besnærende… Tror likevel jeg venter med slikt til ut i april/mai da det forhåpentligvis er åpne gjestehavner å legge til i…
Vel, jeg brukte ikke lang tid før jeg strente ut av båthavna. Denne gangen hadde jeg en vag ide om å kjøre langs Nesoddenlandet og kanskje komme meg helt til Steilene – kanskje gå i land igjen der, kanskje?
Som sagt, så gjort, været var flott, sola kom opp og hilste litt igjen, og jeg koste meg som sedvanlig der jeg og Bergtatt tøffet avgårde. Jeg er sikker på at hadde Bergtatt vært en hund, ville den logret med halen hver gang den så meg komme langs bryggekanten…
Men da jeg passerte Ildjernet fikk jeg en «change of heart» og bestemte meg for å legge over fjorden istedenfor. Jeg har jo tross alt vært på Steilene – i desember – men jeg har også vært fristet til å gå i land på Ytre Vassholmen, og bestemte meg for å gjøre det istedenfor.
Satte derfor kursen rett over fjorden og mot Gåsøy, som jeg deretter kjørte langs i retning mot Vassholmene. Da fikk jeg selskap av hurtigbåten til Ruter, den som går til Vollen og Slemmestad, og fikk litt småbølger fra den. Var forøvrig litt bølger når jeg startet turen, men på slutten var det nesten blikkstille.
Da jeg kom fram til det koselige sundet mellom de to Vassholmene senket jeg farten og la til ved flytebrygga på Ytre Vassholmen, som er en øy alle kan besøke. Tror Indre Vassholmen er privat, hvis jeg husker riktig i farten!
Flytebrygga som ligger der har fått hard medfart i stormene som var i desember, men det var trygt å legge til. Første gang jeg er i land der, så kameraet ble selvsagt med. Overfortøyde som vanlig båten, er fortsatt redd for at den skal drive vekk mens jeg er i land…. 🙂
Første huset som møter deg på øya tilhører Bærum Seilforening, i allefall ifølge skiltet som var der! Gikk rundt huset og skremte opp to gjess som så fornærmet på meg og vraltet av gårde. Må innrømme at jeg hadde et visst behov og måtte finne meg en busk før jeg gikk videre inn en sti…
Nå er ikke denne øya stor, den er vel ikke å betrakte som en øy, tross alt heter den Ytre Vassholmen, så det var fort gjort å komme til neste bygning, som tilhørte Oslofjordens Friluftsråd, og som er en hytte man kan leie langs Kystleden. Har tenkt litt på akkurat det når det gjelder planlagte langturer med båten, om det ville vært en idé å leie et par slike hytter på turen mot den svenske skjærgården, for å kunne overnatte andre steder enn i båten innimellom? Men det blir nok ikke denne, selv om den var stor og fin, så er det nok ikke Vasholmene som blir første overnattingsstopp i sommer….
Uansett, gikk videre langs øya/holmen i retning mot Oslo og støtte deretter på tredje hytte på øya. Der stod det ikke noe skilt om hvem den tilhørte, så vidt jeg kunne se, men den hadde et svært stativ liggende over seg på den ene siden. Aner ikke helt hva det stativet og presenningen rundt var for noe. Det lå jo ingen båt i nærheten som den kunne ha tilhørt, men så er det jo så mye om slikt jeg ikke vet ennå, så hva vet jeg egentlig?
Og deretter var det bare å returnere tilbake til det første huset jeg støtte på, hele rundturen på denne holmen var gjort unna i løpet av fem minutter, så stor var den ikke, men veldig koselig. Kan tenke meg at dette er et idyllisk og populært sted om sommeren.
Etter å ha knipset noen flere bilder gikk jeg om bord i Bergtatt igjen og kastet loss i retning mot Nesoddtangen. Når jeg nærmet meg kom Nesoddferga inn, og en kikk på klokka viste at det var bare seks minutter til den skulle dra ut igjen, så jeg stoppet båten og duvet litt utenfor Hornstranda, tok en kaffekopp og ventet til ferga forlot brygga igjen før jeg kjørte videre.
Saken er jo den at skuta mi ikke går veldig fort, og jeg var litt usikker på om jeg faktisk ville rekke å passere ferga før den skulle forlate Nesoddtangen. Det siste jeg ønsker er å være i veien, så derfor ventet jeg de få minuttene! 🙂 Og god tid har jeg jo uansett.
Klokket inn igjen i båthavna ganske nøyaktig to og en halv time etter avgang, fornøyd og blid. Fortsatt 3/4-dels tank ifølge måleren, så det blir vel noen turer til før jobben kaller på mandag…
Rekker jeg en tur fredag runder jeg seks turer totalt i februar, og da ti turer hittil i år, før mars melder seg. Ikke så verst det! 🙂
Og denne gangen tok jeg såpass med bilder at jeg har spandert på meg et lite fotogalleri fra turen.