Siste natt på jobben

Natt til søndag hadde jeg siste natt på jobben. Ikke så dramatisk som det høres ut som, det dreier seg nemlig om siste natt på jobb fra Havnelageret, ettersom jobben nå flytter. Men det blir litt rart, ettersom det ikke er noen tvil om at lokalene i Havnelageret har vært der jeg har trivdes best på jobb i min tid i NTB.

1. mars har jeg jobbet i NTB i 20 år – det er ny rekord for meg på et sted, og en rekord jeg nok ikke kommer til å slå, for å si det slik. I løpet av disse årene har jobben flyttet to ganger. Da jeg begynte å jobbe i NTB i 2001 holdt vi til i Holbergs gate. Etter noen år det flyttet vi til VG-huset, og deretter til Havnelageret. Nå flytter vi for tredje gang, dog bare et par kvartaler, til det nye Pressens Hus på hjørnet av Skippergata og Prinsens gate. 

Flyttingen er blitt utsatt flere ganger på grunn av forsinkelser – og hvis dere husker avisoppslagene for halvannen uke siden om smitteutbrudd på en byggeplass i Oslo – så har dere den siste årsaken til at flyttingen er blitt utsatt. Det vil si, det er innflyttingen som er utsatt ettersom de ikke blir ferdig i tide. Det betyr igjen at vi flytter ut av Havnelageret som planlagt, så blir det et vel par måneder ekstra med hjemmekontor og noe av virksomheten fra midlertidige lokaler.

Og siden utflyttingen er nært forestående, så var altså natt til søndag den siste vakta mi på jobb i selve Havnelageret. Og det synes jeg som sagt er litt vemodig. Jeg trives veldig godt i Havnelageret, både det å jobbe såpass sentralt, i nærheten av sjøen og i en ganske så imponerende bygning.

Havnelageret under bygging for over 100 år siden.

Jeg kommer spesielt til å savne muligheten for å rusle ut på bryggekanten og ta lunsjen min på fine dager. Selv om vi flytter bare et par kvartaler så vil turen fram og tilbake fra de nye lokalene og til kaikanten ta over halve lunsjpausen min, så det blir ikke så lett framover. Men jeg kan jo gjøre det innimellom, og spise mens jeg går, så får jeg litt trim og får strukket på benet/bena etter noen timer i sittestilling…

Jeg koste meg uansett i den gamle, flotte bygningen og kommer nok til å klare meg fint også i den nye – der trikken fra Aker Brygge stopper rett utenfor, slik at jeg slipper å gå særlig langt på de dagene jeg har litt vondt og ikke orker å bruke protesen så mye – men det blir likevel ikke helt det samme.

Jeg gir nemlig flyttingen til Havnelageret noe av “skylden” for at jeg endte opp med å kjøpe båt. Særlig før jeg ble amputert (men også etterpå, om enn ikke like ofte) likte jeg å ta spaserturen fra der Nesoddbåten kommer inn på Aker Brygge og langs festningen til Vippetangen og deretter inn til Havnelageret (og gjerne samme vei tilbake). En spasertur på cirka 15 minutter med to vanlige ben, og på rundt 20-25 minutter for en enbeint skipper med protese. Jeg har også flere ganger gått opp ved Kontraskjæret og inn langs Myntgata fram til jobben, en rute som er cirka 10 minutter kortere å gå for meg. Men førstnevnte er koseligst!

Og når jeg da i flere måneder spaserte langs kaikanten, så ble lysten til å få egen båt sterkere og sterkere. Det var jo ikke første gangen jeg tenkte den tanken, men omgivelsene rundt jobben og til og fra jobben, samt flere lunsjraster langs kaikanten, mener jeg alle var med på å forme beslutningen om å endelig skaffe meg egen båt.

Havnelageret i begynnelsen av november 2020

Så jeg og Havnelageret har med andre ord en historie sammen! I tillegg er jeg jo glad i gamle bygninger og Havnelageret er jo en av de flotteste og mest imponerende bygningene jeg vet om i hovedstaden. Det ser langt mer fornemt ut enn det som opprinnelig var bruken. Nå er det jo en stor kontorbygning.

Vi flytter riktignok inn i en annen gammel bygning – men der er det bare skallet som står igjen av slik det egentlig var, så det blir ikke helt det samme, selv om “innmaten” i Havnelageret heller ikke akkurat er som det opprinnelige… På utsiden er bygningen imidlertid et langt mer imponerende skue! Og det jeg har sett av hvordan det blir innvendig, så kommer det nok til å bli fint – men det slår ikke det å ha kontorer rett vei kaikanten!

Nå blir det fortsatt hjemmekontor til i alle fall over påske – sannsynligvis lenger uavhengig av innflytting eller ikke – med kanskje noen økter fra de midlertidige lokalene av ren nysgjerrighet…

Men å savne tiden i Havnelageret kommer jeg nok alltid til å gjøre!

Klar for siste nattvakt fra jobbens lokaler i Havnelageret.