Til tross for en del skjær i sjøen – for å si det på den måten – ble det 17. mai-feiring om bord i båten og på sjøen også i år. Selv om det regnet konstant mens vi var utpå, så ble det likevel en hyggelig stund sammen på sjøen.
Regnet gjorde nok at det ble adskillig færre båter utpå enn det var i fjor, og forvirringen rundt to båt-kortesjer hvorav den ene ikke en gang var listet opp i det offisielle 17.mai-programmet, gjorde kanskje også sitt?
Jeg har ikke sett tall på hvor mange båter som deltok på de to kortesjene, men det var bedre enn det jeg personlig fryktet. Noen hundre kan vi være enige om, men ikke i nærheten av fjoråret.
Selv hadde jeg nattevakt natt til 17. mai og rakk bare et par timer på øyet før jeg sto opp og kom meg ned til havna. Etter alle bravadene det siste døgnet ble det ikke noe grundig vask av båten, men jeg fikk i det minste ryddet unna i cockpiten og vasket bord og puter.
Sånn rundt klokka ni dukket dagens gjester opp, nemlig eldstedatter Sunniva og samboer Gard, samt moren til Sunniva (og min eks), Kathrine.
De hadde med seg bjørkeris som de festet i baugen sammen med to flagg, men siden det pøste ned gikk jeg ikke ut for å ta bilde denne gangen. (Bildet du ser oppe til høyre er derfor tatt på slutten av dagen, da oppholdsværet var kommet og jeg var i ferd med å fjerne pynten!)
De hadde med seg masse mat, spekepølse. skinke, eggerøre, laksesnitter, flatbrød og melon. Samt sjokoladekake. Selv bidro jeg med Pepsi-Max (selvsagt!) og kransekake!
Siden ingen av oss hadde spist frokost, så begynte vi dagen med å ta for oss litt om bord før vi dro ut fra havna for å slutte oss til båt-kortesjen bak Color Magic. Vi sluttet oss til den ved Kavringen, og ble med til rundt Hellvik i Bunnefjorden før vi takket av.
På slutten av turen kom vi såpass nær skipet av vi kunne skimte selveste Kaptein Kid på akterdekket…
Vi dro deretter tilbake til båthavna og fortøyde for å innta resten av maten og kakene som en 17. mai-lunsj. Deretter satte jeg av Kathrine ved Nesoddtangen brygge ettersom hun skulle på jobb, og satte deretter kursen tilbake til Aker Brygge. I det vi passerte Nakholmen startet den andre (og offisielle) båt-kortesjen ved Hukodden. Der lå seilbåtene pent stilt opp på rekke og rad før de startet på samme rute som i fjor.
Jeg satte ungdommene av ved Aker Brygge ettersom de hadde andre planer for resten av dagen, og fikk om bord en ny gjest, en fotograf fra jobben som skulle være med ut for å ta bilder av kongeskipet og kongefamilien.
Vi dro deretter rett rundt hjørnet til Filipstadkaia og Tjuvholmen der vi lå og vaket litt i påvente av at kongeskipet skulle kaste loss. Da det til slutt gjorde det fulgte jeg etter sammen med et lite knippe andre båter. Kongeskipet gikk sakte utover mot Nakholmen, der det la seg til omtrent ved Galteskjær. Der ble det liggende mens det ble utført salutt og spilt hornmusikk fra Lille Herbern.
Imens måtte jeg manøvrere båten både fram og tilbake, på begge sider av kongeskipet, for at fotografen skulle få bildene sine. Ingen direkte lett oppgave etter hvert, ettersom båtene i paraden ankom stedet og la seg til. Hørte på VHF-en at det hadde vært noen små kollisjoner, men det klarte i alle fall jeg å unngå, selv om det var nære på et par ganger. Viste seg å ha vært en nyttig erfaring å ha vært med på den langt større kortesjen i fjor!
De kongelige om bord på kongeskipet hadde en lei tendens til å gå over på den andre siden av skipet og vinke når vi endelig hadde fått plassert oss godt på motsatt side… så det ble som sagt en god del manøvrering rundt skipet for å få det til. Men hun fikk tatt noen bilder og sendt dem over til desken. Jeg har ikke lov å dele noen av dem her, men dere har nok sett noen av dem i diverse nettaviser og aviser.
Til slutt begynte kongeskipet å røre på seg med kurs utover fjorden. Målet for dagen var Tønsberg. Da var det også på tide å sette fotografen av på Aker Brygge igjen, hun var veldig fornøyd og syntes det både hadde vært hyggelig å være i båten og var imponert over at den var såpass velholdt til å være 40 år. Hun skulle bare ha visst at knappe døgnet tidligere hadde den ligget med 40 graders slagside på et skjær… Jeg tenkte det var best å holde akkurat det for meg selv denne gangen…
Deretter tok jeg turen hjemover via Lindøya og Heggholmen. Jeg var såpass trøtt at jeg fant ut at det var like greit å legge seg til å sove i akterlugaren i en stille båthavn enn å prøve å få sove hjemme, i tilfelle naboene hadde 17.mai-fest! Og jeg tror jeg sovnet omtrent med det samme jeg la hodet på puta!
Related Images:
